Skribenter
1 271
redigeringer
m
mere blabla
m (kategori) |
m (mere blabla) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Det historiske Romerike== | ==Det historiske Romerike== | ||
===''Raumaríki'' før rikssamlingen=== | ===''Raumaríki'' før rikssamlingen=== | ||
Navnet ''Raumaríki'', regnes for å være avledet av folkenavnet ''raumr'', 'de som bor ved ''Raumelfr'''. Kjernen i navnet er det av språkforskerne rekonstruere ''raumr'' i betydningen sterk lyd, 'larm, dunder'. Beslektet med ordet ''straum'' skal det bety dundrende strøm eller foss. ''Raumelfr'' var det gammelnorske navnet på det nedre løpet av Glomma i det minste opp til utløpet av Vorma, og regnes for å komme enten av et eldre ''Raumaelfr'', flertall av ''raumr'' 'den fossrike elva' eller av et eldre usammensatt elvenavn ''Raum'' 'den fossende elva'.<ref>Vågslid 1961, s. 99.</ref> | Navnet ''Raumaríki'', regnes for å være avledet av folkenavnet ''raumr'', 'de som bor ved ''Raumelfr'''. Kjernen i navnet er det av språkforskerne rekonstruere ''raumr'' i betydningen sterk lyd, 'larm, dunder'. Beslektet med ordet ''straum'' skal det bety dundrende strøm eller foss. ''Raumelfr'' var det gammelnorske navnet på det nedre løpet av Glomma i det minste opp til utløpet av Vorma, og regnes for å komme enten av et eldre ''Raumaelfr'', flertall av ''raumr'' 'den fossrike elva' eller av et eldre usammensatt elvenavn ''Raum'' 'den fossende elva'.<ref>Vågslid 1961, s. 99.</ref> Det eldste kjente skriftlige belegget for romerikingene er Jordanes goterhistorie fra år 551, som omtaler ''raumaricii'' blandt Skandinavias 28 stammer. | ||
[[Andreas Holmsen]] har hevdet at navnebruken viser at det må ha vært en form for samhørighet mellom raumene ''før'' området ble et "rike". Ut fra stedsnavn har han rekonstruert tre sammenslutninger av bygder med sentrum omkring henholdsvis Ullinshov i dagens [[Ullensaker kommune]], Ullinshov på neset mellom Glomma og Vorma i dagens [[Nes kommune]] og omkring nordenden av [[Øyeren]] som sammen utgjorde det gamle ''Raumaríki''. Bygdeborgene i området forklarer han som tilfluktssteder under de urolige folkevandringstidene. De tre -borg-gårdene, Ålborg ved eidet i Eidsvoll og Haneborg i henholdsvis Lørenskog i sørvest og Aurskog i sør, regner han med Asgaut Steinnes som grensebefestninger for riket. Også Bårhaug henholdsvis i Nes ved veien østfra Odal og Solør og i Nannestad ved skogsveien nordfra Hadeland, tolker han som riksborger - ikke til forsvar av de enkelte bygdene men til riket som helhet. Sammen peker de mot et område med en grad av militær samordning som peker mot en konge og inn mot [[Raknehaugen]] i hjertet av Raumeriket.<ref>Holmsen 1961, s. 127-137.</ref> | |||
Historikeren Knut Dørum regner med at Romerike så sent som ved [[Harald Hardråde|Harald Hardrådes]] militære ekspedisjon i 1060-årene i lang tid hadde vært et selvstyrt område som ikke ville underordne seg et overregionalt herredømme.<ref>Dørum 1998, s. 78.</ref> | Historikeren Knut Dørum regner med at Romerike så sent som ved [[Harald Hardråde|Harald Hardrådes]] militære ekspedisjon i 1060-årene i lang tid hadde vært et selvstyrt område som ikke ville underordne seg et overregionalt herredømme.<ref>Dørum 1998, s. 78.</ref> | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
*[[Knut Dørum]] "Ryttergravene og rikssamlingen", i ''Middelalderen på Romerike'', Romerike Historielags årbok XIX, 1998, s. 60-80. | *[[Knut Dørum]] "Ryttergravene og rikssamlingen", i ''Middelalderen på Romerike'', Romerike Historielags årbok XIX, 1998, s. 60-80. | ||
*[[Rolf Fladby]], "Gerhard Schønings reise over Romerike 1775". [[Romerike Historielag]] Årbok IX 1975 side 14. | *[[Rolf Fladby]], "Gerhard Schønings reise over Romerike 1775". [[Romerike Historielag]] Årbok IX 1975 side 14. | ||
*[[Andreas Holmsen]], ''Eidsvoll bygds historie'', bd 1, Oslo 1961. | |||
*[[Birger Kirkeby]], "Kilder til Romerikes historie i middelalderen". [[Romerike Historielag]] Årbok XIX 1998 side 8. | *[[Birger Kirkeby]], "Kilder til Romerikes historie i middelalderen". [[Romerike Historielag]] Årbok XIX 1998 side 8. | ||
*''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'' (KLNM), 22 bind 1956-1978. | *''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'' (KLNM), 22 bind 1956-1978. | ||