Skribenter
1 271
redigeringer
sysle
(fogderiet) |
(sysle) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Romerike]]''' (historisk ''Raumarike'' | <onlyinclude>'''[[Romerike]]''' (historisk ''Raumarike'') er et [[Distrikter i Norge|landskap]] i [[Akershus]] fylke på [[Østlandet]] som i dag regnes for å omfatte følgende 13 [[kommuner]], fordelt på Øvre Romerike ([[Nannestad kommune|Nannestad]], [[Hurdal kommune|Hurdal]], [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]], [[Ullensaker kommune|Ullensaker]], [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]], [[Nes kommune (Akershus)|Nes]]) og Nedre Romerike ([[Rælingen kommune|Rælingen]], [[Nittedal kommune|Nittedal]], [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Lørenskog kommune|Lørenskog]], [[Fet kommune|Fet]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]]). I tillegg har man tradisjonelt regnet med [[Nord-Odal kommune|Nord-]] og [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og de nordre delene ([[Flateby]] og [[Kirkebygda]]) av [[Enebakk kommune|Enebakk]] kommune, men sistnevnte inngår i dag administrativt i sin helhet i nabodistriktet [[Follo]]. Romerike har til sammen 273 712 innbyggere ved utgangen av 3. kvartal 2013. <ref>[http://ssb.no/befolkning/statistikker/folkendrkv/kvartal/2013-11-21?fane=tabell&sort=nummer&tabell=149690 SSB] besøkt 29. januar 2014.</ref> og 3 805 kvadratkilometer. Regionsenteret er byen [[Lillestrøm]].</onlyinclude> | ||
Marine avsetninger dominerer den relativt flate geografien til dette rikte [[jordbruk]]sområdet. Viktigste vannvei er [[Glomma]], som på Nedre Romerike renner ut i [[Øyeren]]. Viktigste bi-elver er [[Vorma]], [[Rømua]] og [[Nitelva]]. | Marine avsetninger dominerer den relativt flate geografien til dette rikte [[jordbruk]]sområdet. Viktigste vannvei er [[Glomma]], som på Nedre Romerike renner ut i [[Øyeren]]. Viktigste bi-elver er [[Vorma]], [[Rømua]] og [[Nitelva]]. | ||
==''Raumaríki'' før rikssamlingen== | ==''Raumaríki'' før rikssamlingen== | ||
Vikingtidens Raumarike omfattet angivelig dagens Romerike og Solør. | Navnet ''Raumaríki'', regnes for å være avledet av folkenavnet ''raumr'', 'de som bor ved ''Raumelfr'''. Kjernen i navnet er det av språkforskerne rekonstruere ''raumr'' i betydningen sterk lyd, 'larm, dunder'. Beslektet med ordet ''straum'' skal det bety dundrende strøm eller foss. ''Raumelfr'' var det gammelnorske navnet på det nedre løpet av Glomma i det minste opp til utløpet av Vorma, og regnes for å komme enten av et eldre ''Raumaelfr'', flertall av ''raumr'' 'den fossrike elva' eller av et eldre usammensatt elvenavn ''Raum'' 'den fossende elva'.<ref>Vågslid 1961, s. 99.</ref> | ||
Vikingtidens Raumarike omfattet angivelig dagens Romerike, Odalen og Solør. | |||
==Raumafylke - en gammel kirkelig inndeling== | ==Raumafylke - en gammel kirkelig inndeling== | ||
{{utdypende artikkel|Raumafylke}} | {{utdypende artikkel|Raumafylke}} | ||
''Fylke'' var en vestnorsk rettslig administrativ inndeling som på Østlandet kom i kortlivet bruk særlig som kirkelig inndeling senest på slutten av 1200-tallet. Teorien, som har vunnet bred tilslutning, er lansert av Gustav Indrebø og imøtegikk en eldre teori som gikk på at fylkesinndelingen hadde dype røtter i ''hele'' landet.<ref>KLNM, bd 5, s. 39</ref> Vårt område ble del av Oslo bispedømme da det ble etablert kort til før 1100, og det kan ikke utelukkes at fylkesinndelingen var innført her allerede da, i så fall antakelig med fylkeskirke på [[Eidsvoll kirke|Eidsvoll]]. På sikrere grunn står vi når vi senere regner en videre oppdeling med tre hovedkirker, såkalte [[tridjungskirker]], på [[Sørum krike|Sørum]], [[Ullensaker kirke|Ullensaker]] og [[Nes kirke|Nes]]. En videre inndeling i sogn regnes først for å ha vært fullført en tid etter 1100, og både organiseringen i sogn og oppføringen av [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] kobles til innføringen av [[Leksikon:Tiende|tienden]] på 1100-tallet.<ref>Christie 1998, s. 122f.</ref> Senere ser en inndeling i prostier ut til å ha overflødiggjort den gamle fylkesinndelingen, og da Raudeboka ble skrevet på slutten av 1300-tallet var det avløst av Romerike og Solør prostier. | ''Fylke'' var en vestnorsk rettslig administrativ inndeling som på Østlandet kom i kortlivet bruk særlig som kirkelig inndeling senest på slutten av 1200-tallet. Teorien, som har vunnet bred tilslutning, er lansert av Gustav Indrebø og imøtegikk en eldre teori som gikk på at fylkesinndelingen hadde dype røtter i ''hele'' landet.<ref>KLNM, bd 5, s. 39</ref> Vårt område ble del av Oslo bispedømme da det ble etablert kort til før 1100, og det kan ikke utelukkes at fylkesinndelingen var innført her allerede da, i så fall antakelig med fylkeskirke på [[Eidsvoll kirke|Eidsvoll]]. På sikrere grunn står vi når vi senere regner en videre oppdeling med tre hovedkirker, såkalte [[tridjungskirker]], på [[Sørum krike|Sørum]], [[Ullensaker kirke|Ullensaker]] og [[Nes kirke|Nes]]. En videre inndeling i sogn regnes først for å ha vært fullført en tid etter 1100, og både organiseringen i sogn og oppføringen av [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] kobles til innføringen av [[Leksikon:Tiende|tienden]] på 1100-tallet.<ref>Christie 1998, s. 122f.</ref> Senere ser en inndeling i prostier ut til å ha overflødiggjort den gamle fylkesinndelingen, og da [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka]] ble skrevet på slutten av 1300-tallet var det avløst av Romerike og Solør prostier. | ||
==Raumarikisysla== | |||
Inndelingen av landet i fast avgrensede [[Syssel|sysler]] regnes vanligvis som fullført mot slutten av 1200-tallet, etter at sysselmannsombudet var blitt introdusert som landsomfattende institusjon i andre halvdel av 1100-tallet. Med Snorre tidfestes gjennomføringen gjerne til [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] tid. Romerike omtales som eget syssel på 1300-tallet. Eget syssel var også Solør med deler av Østerdalen og Odalen. Navnet ''len'' opptrer nærmest som synonymt med ''sysle'' i lovgivningen fra [[Magnus Lagabøte|Magnus Lagabøtes]] tid, men sysselnavnet forbindes i første rekke med sentraladministrasjonens og kongedømmets inndeling av landet i territorialenheter for økonomiske, militære og rettslige formål, mens lens-navnet gir forestillinger om områdets økonomiske betydning både for konge og lensinnehaver. Sysselinndelingen brytes opp utover [[seinmiddelalderen]], med både oppsplitting av sysler og sammenslåing av flere sysler i større len, og i løpet av 1400-tallet taper syslene betydning som administrative områder for kongen og trer i skyggen for lensområdene.<ref>KLNM, bd. 17, s. 22f.</ref> | |||
For Raumarikisysla sin del kjennetegnes "den føydale utglidningen" ved at det går inn i [[Akershus len]]. Som vi skal se, ble administrasjonsområdet videreført som fogderi. Gjennom perioden blir sysla som regel omtalt under navnet Raumarike. | |||
==Romerike prosti== | ==Romerike prosti== | ||
==Romerike fogderi== | ==Romerike fogderi== | ||
Det er Romerikes langvarige administrative funksjon som [[fogderi]] som i størst grad har påvirket vår tids forståelse av distriktets geografi. Fogderiet var i den tiden det ble holdt samlet, landets største administrasjonsområde målt etter folketall. Romerike var blant de første områdene som ble betegnet som er mer eller mindre fast fogderi. I tidligmoderne tid var Romerike inndelt i vekselvis ett til to fogderier | Det er Romerikes langvarige administrative funksjon som [[fogderi]] som i størst grad har påvirket vår tids forståelse av distriktets geografi. Fogderiet var i den tiden det ble holdt samlet, landets største administrasjonsområde målt etter folketall. Romerike var blant de første områdene som ble betegnet som er mer eller mindre fast fogderi. I tidligmoderne tid var Romerike inndelt i vekselvis ett til to fogderier: [[Øvre Romerikes fogderi]] bestående av Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerderum og Nes, og [[Nedre Romerikes fogderi]] bestående av Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland, samt [[Enebakk kommune|Enebakk]] (i [[Follo]]). | ||
== Administrative inndelinger == | == Administrative inndelinger == | ||
| Linje 46: | Linje 45: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*[[Håkon Christie]] | *[[Håkon Christie]] "Kirkebygging på Romerike i middelalderen", i ''Middelalderen på Romerike'', Romerike Historielags årbok XIX, 1998, s. 122-28. | ||
*[[Rolf Fladby]] | *[[Rolf Fladby]], "Gerhard Schønings reise over Romerike 1775". [[Romerike Historielag]] Årbok IX 1975 side 14. | ||
*[[Birger Kirkeby]] | *[[Birger Kirkeby]], "Kilder til Romerikes historie i middelalderen". [[Romerike Historielag]] Årbok XIX 1998 side 8. | ||
*[[Dagfinn Skre]] | *''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'' (KLNM), 22 bind 1956-1978. | ||
* | *[[Dagfinn Skre]], "Nye tanker om Romerikes jernalder", [[Romerike Historielag]] Årbok XIX 1998 side 51. | ||
*[[Eivind Vågslid]], "Raumarike og andre namn på Raum-", Romerike Historielag, Årbok IV 1961, s. 98-107. | |||
==Se også== | ==Se også== | ||