276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
(geografi) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Romsås-teamet løste opp bygningsmassen i små enheter. Hver enhet besto av to leiligheter per etasje og varierte fra 3-4 etasjer til 6-8 etasjer. Den enhet som ble valgt ga så mange muligheter til variasjon at arkitektene mente den kunne gjentas over hele området uten at virkningen ble stereotyp. Den ville gi bebyggelsen en sammenheng som gjorde at beboerne lett kunne identifisere seg med hele den nye bebyggelsen. Gjentakelsene ville også gi et godt grunnlag for rasjonell og økonomisk bygging. | Romsås-teamet løste opp bygningsmassen i små enheter. Hver enhet besto av to leiligheter per etasje og varierte fra 3-4 etasjer til 6-8 etasjer. Den enhet som ble valgt ga så mange muligheter til variasjon at arkitektene mente den kunne gjentas over hele området uten at virkningen ble stereotyp. Den ville gi bebyggelsen en sammenheng som gjorde at beboerne lett kunne identifisere seg med hele den nye bebyggelsen. Gjentakelsene ville også gi et godt grunnlag for rasjonell og økonomisk bygging. | ||
Arkitektene var opptatt av å bygge tett. Plassdannelsene mellom husene og tett bebyggelse skulle være en kontrast til de store friområdene rundt bebyggelsen. Ved å bygge hus på opp til åtte etasjer var det ikke lenger mulig å gjemme husene i skogen. Romsås-teamet måtte også tenke på hvordan husene ville ta seg ut på lang avstand. Silhuett og fjernvirkning var viktig. Kjøreveisystemet ble forenklet til en ringvei rundt hele området, og bebyggelsen ble konsentrert til gangveier innenfor ringveiene omkring et stort indre friareal. Dette var banebrytende trafikkdifferensiering på slutten av 60-tallet. Det å skille biltrafikk fra myke trafikanter var helt nye tanker som skulle bli vanligere | Arkitektene var opptatt av å bygge tett. Plassdannelsene mellom husene og tett bebyggelse skulle være en kontrast til de store friområdene rundt bebyggelsen. Ved å bygge hus på opp til åtte etasjer var det ikke lenger mulig å gjemme husene i skogen. Romsås-teamet måtte også tenke på hvordan husene ville ta seg ut på lang avstand. Silhuett og fjernvirkning var viktig. Kjøreveisystemet ble forenklet til en ringvei rundt hele området, og bebyggelsen ble konsentrert til gangveier innenfor ringveiene omkring et stort indre friareal. Dette var banebrytende trafikkdifferensiering på slutten av 60-tallet. Det å skille biltrafikk fra myke trafikanter var helt nye tanker som skulle bli vanligere etter hvert. | ||
==Skoler og barnehager== | ==Skoler og barnehager== | ||
| Linje 86: | Linje 86: | ||
*Byggekunst 1989/1 s. 52 | *Byggekunst 1989/1 s. 52 | ||
*Arkitektnytt 1996/18 s. 5 | *Arkitektnytt 1996/18 s. 5 | ||
*Arkitektur i Oslo; Kunnskapsforlaget 1999 | *Arkitektur i Oslo; Kunnskapsforlaget 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090904073}}. | ||
*Oslo – en arkitektur guide, Universitetsforlaget 1984 | *Oslo – en arkitektur guide, Universitetsforlaget 1984 | ||
*Johan-Ditlef Martens, Norske boliger, Norsk arkitekturforlag 1993 | *Johan-Ditlef Martens, Norske boliger, Norsk arkitekturforlag 1993 | ||