Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
→Eikesdalen
| Linje 224: | Linje 224: | ||
Dialekten i [[Eikesdalen]] er typisk for romsdalsdialekten på mange vis, men har ein del arkaiske trekk. Såleis er det framleis a-infinitiv med kort eller forlengd vokal i ein del verb med historisk kort rotstaving i eldre dialekt (''å vęta, å lęsa, å søva, å gręva'') så vel som i ein del enkeltverb med historisk langstaving der nordmøring òg har a-infinitiv (''å æga, å ligja''), og infinitivar med historisk ''-ja'' har tradisjonelt apokope på trøndsk vis (''å sæ, å fęrtę:ł, å lęgg, å spǿr, å smǿr''). Apokope på trøndsk vis er det òg i infinitivane ''å gję:r, å lęt''. Merk likevel at verb av ''kaste''-typen allveg får ''-e'' i infinitiv: ''å spęle, å bore''. | Dialekten i [[Eikesdalen]] er typisk for romsdalsdialekten på mange vis, men har ein del arkaiske trekk. Såleis er det framleis a-infinitiv med kort eller forlengd vokal i ein del verb med historisk kort rotstaving i eldre dialekt (''å vęta, å lęsa, å søva, å gręva'') så vel som i ein del enkeltverb med historisk langstaving der nordmøring òg har a-infinitiv (''å æga, å ligja''), og infinitivar med historisk ''-ja'' har tradisjonelt apokope på trøndsk vis (''å sæ, å fęrtę:ł, å lęgg, å spǿr, å smǿr''). Apokope på trøndsk vis er det òg i infinitivane ''å gję:r, å lęt''. Merk likevel at verb av ''kaste''-typen allveg får ''-e'' i infinitiv: ''å spęle, å bore''. | ||
Apokope er mykje gjennomført i komparativ av adjektiv: ''fínar, ęnklar, stǿr''. | Apokope er mykje gjennomført i komparativ av adjektiv i eldre dialekt: ''fínar, ęnklar, stǿr''. | ||
Som i [[nordmøring]] er velare konsonantar behaldne i dativ eintal og fleirtal av svake hannkjønnsord (''hagå, skuggå, bakkå''). I eldre dialekt er den ubundne fleirtalsendinga i svake hokjønnsord ''-ú'' (''många bøttú, många vekú'') som øvst i sjølve [[Raumadalen]] og i deler av Gudbrandsdalen, men i etterkrigsgenerasjonen er denne endinga utskifta med ''-e'' (''månge bøtte, månge veke''). | Som i [[nordmøring]] er velare konsonantar behaldne i dativ eintal og fleirtal av svake hannkjønnsord (''hagå, skuggå, bakkå''). I eldre dialekt er den ubundne fleirtalsendinga i svake hokjønnsord ''-ú'' (''många bøttú, många vekú'') som øvst i sjølve [[Raumadalen]] og i deler av Gudbrandsdalen, men i etterkrigsgenerasjonen er denne endinga utskifta med ''-e'' (''månge bøtte, månge veke''). | ||
| Linje 230: | Linje 230: | ||
Der andre romsdalsmål har adjektivendinga ''-ete'' (''rótete''), har eikesdalsdialekten tradisjonelt den trøndske endinga ''-ott'' (''rótott, kłęppott''). | Der andre romsdalsmål har adjektivendinga ''-ete'' (''rótete''), har eikesdalsdialekten tradisjonelt den trøndske endinga ''-ott'' (''rótott, kłęppott''). | ||
I pronomena følgjer Eikesdalen hovudsakleg romsdaling elles, og det heter ''í šló mé'' (som elles i Romsdal og dessutan i [[Sunndalen]] og [[Lesja]]) og ''mé šló oss'' (som elles i Romsdal) heller enn ''é šló mé'' (som i [[Øksendalen]]) og ''oss | I pronomena følgjer Eikesdalen hovudsakleg romsdaling elles, og det heter ''í šló mé'' (som elles i Romsdal og dessutan i [[Sunndalen]] og [[Lesja]]) og ''mé šló oss'' (som elles i Romsdal) heller enn ''é šló mé'' (som i [[Øksendalen]]) og ''oss šló oss'' (som i Lesja og Sunndalen) eller ''ví šló oss'' (som i Øksendalen, på Eidsøra og elles på det meste av Nordmøre). | ||
Lenger ut langsmed [[Eikesdalsvatnet]] er dialekten meir lik vanleg romsdaling, inkludert ubunde fleirtal ''vekó'' med trong ''o''-uttale. Den kløyvde infinitiven blir likevel noko bruka der òg. | |||
=== Molde bymål === | === Molde bymål === | ||