Romsdaling: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Molde bymål: lite palatalisering
(→‎Molde bymål: lite palatalisering)
Linje 226: Linje 226:
[[Moldedialekt]] er eit typisk distriktsbymål med visse grunntrekk felles med romsdaling allment, men med ei generell forenkling av systemet.  
[[Moldedialekt]] er eit typisk distriktsbymål med visse grunntrekk felles med romsdaling allment, men med ei generell forenkling av systemet.  


[[Dativ]] manglar. Diftongane ''ei/øy/au'' er i hovudsak bevarte, tydelege og ikkje monoftongiserte (''éi héil øy mé lause stéina'' (ei heil øy med lause steinar)). Blant anna desse orda har derimot klar monoftong med ø: ''Høre-hørsel, kjøre, drømme-drøm, strømme-strøm, glømme-glømsel'' (ev ''glęmme-glęmsel''), ''gjømme-gjømsel'' (ev ''gjęmme-gjęmsel''), ''trøtt'' (ev ''trętt'').  
[[Dativ]] manglar heilt.  
 
Det er lite palatalisering, nesten berre i orda ''ikkje'', ''mykje'' og ''bikkje''.
 
Diftongane ''ei/øy/au'' er i hovudsak bevarte, tydelege og ikkje monoftongiserte (''éi héil øy mé lause stéina'' (ei heil øy med lause steinar)). Men blant anna desse orda har derimot klar monoftong med ø: ''Høre-hørsel, kjøre, drømme-drøm, strømme-strøm, glømme-glømsel'' (ev ''glęmme-glęmsel''), ''gjømme-gjømsel'' (ev ''gjęmme-gjęmsel''), ''trøtt'' (ev ''trętt'') og ''løk''.  


Alle hokjønnsord har ''-a'' i bunden form eintal, og både hannkjønn og hokjønn har i hovudsak endinga -a i ubunden form fleirtal og -an i bunden form fleirtal.  
Alle hokjønnsord har ''-a'' i bunden form eintal, og både hannkjønn og hokjønn har i hovudsak endinga -a i ubunden form fleirtal og -an i bunden form fleirtal.