Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
→Molde bymål
| Linje 251: | Linje 251: | ||
Alle hokjønnsord har ''-a'' i bunden form eintal, og både hannkjønn og hokjønn har i hovudsak endinga ''-a'' i ubunden form fleirtal og ''-an'' i bunden form fleirtal: ''mange sęua, aļļe sęuan, | Alle hokjønnsord har ''-a'' i bunden form eintal, og både hannkjønn og hokjønn har i hovudsak endinga ''-a'' i ubunden form fleirtal og ''-an'' i bunden form fleirtal: ''mange sęua, aļļe sęuan, | ||
Alle sterke verb med éi staving i infinitiv får «halvsvak» bøying, som i ''gjí - gjír - gá(v) - gjitt'', ''lá - lár - lót - latt'' eller ''tá - tár - tók - tatt''. Sterke verb med fleire stavingar i grunnforma får derimot oftast sterk bøying: ''kǫmme - kjęmm - kǫmm - har kǫmme'', ''fęre (fare) - fęr (fer) - fór - har fóre'', ''sǫve - sǿv - sǫv - har sǫve'', ''fłýge - fłýg - fłęug - har | Alle sterke verb med éi staving i infinitiv får «halvsvak» bøying, som i ''gjí - gjír - gá(v) - gjitt'', ''lá - lár - lót - latt'' eller ''tá - tár - tók - tatt''. Sterke verb med fleire stavingar i grunnforma får derimot oftast sterk bøying: ''kǫmme - kjęmm - kǫmm - har kǫmme'', ''fęre (fare) - fęr (fer) - fór - har fóre'', ''sǫve - sǿv - sǫv - har sǫve'', ''fłýge - fłýg - fłęug - har fłǿge'' (fłòge). | ||
I Molde seier dei også ''da'' der romsdalske bygdemål har ''då''. | I Molde seier dei også ''da'' der romsdalske bygdemål har ''då''. | ||
| Linje 257: | Linje 257: | ||
Vidare er det skilnader i dei personlege pronomena i fleirtal. Der det meste av romsdaling elles har ''mé'', har moldedialekten ''ví''. I andre person fleirtal har bygdemåla ''dé'', ''dǫkkǫ'' og ''dǫkkǫ sin'' i høvesvis subjekts-, objekts- og eigeform. I Molde seier dei ''dǫkker'', ''dǫkker'' og ''dǫkkers''. I tredje person fleirtal heiter det i Molde ''dęmm'', ''dęmm'' og ''dęmmers'' for bygdemåla sine former ''dæ'' (dei), ''dæ'' (dei) og ''dæra'' (deira). | Vidare er det skilnader i dei personlege pronomena i fleirtal. Der det meste av romsdaling elles har ''mé'', har moldedialekten ''ví''. I andre person fleirtal har bygdemåla ''dé'', ''dǫkkǫ'' og ''dǫkkǫ sin'' i høvesvis subjekts-, objekts- og eigeform. I Molde seier dei ''dǫkker'', ''dǫkker'' og ''dǫkkers''. I tredje person fleirtal heiter det i Molde ''dęmm'', ''dęmm'' og ''dęmmers'' for bygdemåla sine former ''dæ'' (dei), ''dæ'' (dei) og ''dæra'' (deira). | ||
''Å bli'' blir i Molde bøyd '' | ''Å bli'' blir i Molde bøyd ''błí - błír - błéi - błitt'', mens bygdemåla varierer mellom slik bøying (men med monoftongisering av éi til æ i ''błæ'') og kløyvd bøying (''błí - błí - vart - vǫrte''). | ||
== Fotnotar == | == Fotnotar == | ||