Romsdaling: Forskjell mellom sideversjoner

:<small>''Denne artikkelen handlar om ''språkforma'' romsdaling. For ''personar'' frå landskapet [[Romsdal]], sjå '''«[[Romsdalingar]]»'''.''</small>

<onlyinclude>'''[[Romsdaling]]''', òg kalla ''romsdalsmål'', ''romsdalsdialekt'' og ''romsdalsk'', er den tradisjonelle dialekten i landskapet [[Romsdal]] i [[Møre og Romsdal fylke]]. Dialekten har mykje felles med [[trøndsk]], [[nordaustlandsk]] og sørleg [[nordnorsk]] i ''[[fonologi]]ske trekk'', slik som [[tjukk l]] (berre av historisk ''l'') og [[apokope]] av fleirstavingsendingar (''hęstaņņ, skåłiņņ''); og dessutan i [[morfologi]]ske trekk som ulike endingar i ubunde fleirtal av sterke og svake hokjønnsord (''fíre tause, fęmm víso''). I ordskatten heng romsdaling i alt vesentleg saman med trøndsk.<ref>Kart nr. 15 i {{Bandle 1984}}</ref> Samtidig har dialekten klåre fellestrekk med [[sunnmøring]] og [[fjordamål]] i det at infinitiven og svake hokjønnsord dei fleste stadene ender på ''-e'' (''å vare, å éte, å komme, å bende, å hęlse; ei veke, ei víse'') og i det at endingsvokalen i bunde fleirtal av svake hokjønnsord er svekka dei fleste stadene (''vísn'' (‘visene’), ''bøttn'' (‘bøttene’), ''veken'' (‘vekene’)). Frå nabodialekten [[nordmøring]] skil romsdaling seg særleg ut ved hyppig svekking av ''-a'' (og stundom ''-o'') til ''-e'', ved lange former i historiske ''-ja''-infinitivar og ved fleire regelrette presensformer (''gjęng, stęnn'') der nordmøring (og eikesdaling og moldedialekt) har nyare former (''går, står'').</onlyinclude>