Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
→Om skrivemåten her
| Linje 5: | Linje 5: | ||
=== Om skrivemåten her === | === Om skrivemåten her === | ||
Skrivemåten er i utgangspunktet etymologisk, med diakritiske teikn (aksent over, kvist under) og ekstrabokstavar for å markere uttale. Lange, tronge vokalar er markerte med akutt aksent (''fór'', ''hús''). Opna vokalar er markerte med kvist under (''hęst'', ''stǫkk''). [[Tjukk l]] er markert med skråstrek gjennom: ''ł''. Palataliserte dentalar er markerte med komma under: ''båtaņņ'', ''baļļ''. For å markere samantrekt ''ei'' og ''øy'' blir det skrive ''æ'' (for ei) og ''ö'' (for øy). Mange stader er det samanfall mellom ''æ'' og ''ö'' så vel som mellom ''í'' og ''ý''. | Skrivemåten er i utgangspunktet etymologisk, med diakritiske teikn (aksent over, kvist under) og ekstrabokstavar for å markere uttale. Lange, tronge vokalar er markerte med akutt aksent (''fór'', ''hús''). Aksentar tyder ''ikkje'' nødvendigvis at vokalen har hovudtrykket i ordet. Opna vokalar er markerte med kvist under (''hęst'', ''stǫkk''). I fall der opninga av ''o'' varierer, står vokalen umarkert: ''veko''. [[Tjukk l]] er markert med skråstrek gjennom: ''ł''. Palataliserte dentalar er markerte med komma under: ''båtaņņ'', ''baļļ''. For å markere samantrekt ''ei'' og ''øy'' blir det skrive ''æ'' (for ei) og ''ö'' (for øy). Mange stader er det samanfall mellom ''æ'' og ''ö'' så vel som mellom ''í'' og ''ý''. | ||
Bratt tonelag (tonem 1, inkludert i ord med stavingsberande konsonant (''bí’ln, brí’sn''); og i Eikesdalen kanskje [[cirkumfleks]]) blir markert med ein apostrof rett etter den trykksterke vokalen. I alle andre fall blir ord med meir enn ei staving uttala med flatt tonelag (tonem 2): ''bíla, vare, váre, grísn''). | |||
== Klassifikasjon == | == Klassifikasjon == | ||