381
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Rud ble trolig ryddet på [[1000-tallet]] under navnet ''ruð'', som ganske enkelt betyr rydning. Gammel uttale er ''rú''. Rud ble holdt i hevd i hele [[senmiddelalderen]] da mange andre gårder i Lørenskog ble liggende øde. På samme tid ble gården gitt til [[Hallvardskirken|Oslo domkirke]] og lagt til en [[Leksikon:prebende|prebende]] der. Prebende betegnet opprinnelig den daglige rasjon av levnetsmidler som biskopen ga medlemmene av [[domkapittel|domkapitlet]]. I norsk terminologi brukes ordet om en jordegodssamling som er lagt til underhold til medlemmene av et domkapittel, det vil si prestekollegiet ved domkirken. Etter [[reformasjonen]] ble den jordegodssamlingen som Rud var en del av, brukt av kronen til å lønne forskjellige verdslige embetsmenn. Gården ble solgt til den rike borgermesteren [[Anders Madsen (borgermester)|Anders Madsen]] i [[Tønsberg]] ved [[krongodssalgene i 1660-åra]], og etter noen mellomledd kom brukerne inn på eiersida i [[1680-åra]]. Det tok likevel omkring 60 år med pantsettelser og overdragelser før selveiet på Rud ble konsolidert. | Rud ble trolig ryddet på [[1000-tallet]] under navnet ''ruð'', som ganske enkelt betyr rydning. Gammel uttale er ''rú''. Rud ble holdt i hevd i hele [[senmiddelalderen]] da mange andre gårder i Lørenskog ble liggende øde. På samme tid ble gården gitt til [[Hallvardskirken|Oslo domkirke]] og lagt til en [[Leksikon:prebende|prebende]] der. Prebende betegnet opprinnelig den daglige rasjon av levnetsmidler som biskopen ga medlemmene av [[domkapittel|domkapitlet]]. I norsk terminologi brukes ordet om en jordegodssamling som er lagt til underhold til medlemmene av et domkapittel, det vil si prestekollegiet ved domkirken. Etter [[reformasjonen]] ble den jordegodssamlingen som Rud var en del av, brukt av kronen til å lønne forskjellige verdslige embetsmenn. Gården ble solgt til den rike borgermesteren [[Anders Madsen (borgermester)|Anders Madsen]] i [[Tønsberg]] ved [[krongodssalgene i 1660-åra]], og etter noen mellomledd kom brukerne inn på eiersida i [[1680-åra]]. Det tok likevel omkring 60 år med pantsettelser og overdragelser før selveiet på Rud ble konsolidert. | ||
I [[1771]] inngikk tre bønder fra Rud, Nordre Hauger og [[Østmork]] kontrakt om å opprette teglverk på Ruds grunn. Verket ble drevet av hestekrefter, og det skulle ansettes en mester og arbeidsfolk til å stå for produksjonen. I [[1792]] ble verket solgt til kjøpmannen Even Steen, men hvordan det gikk med det senere, er ukjent. I [[1801]] bodde det ingen teglverksarbeidere verken på Rud eller noen andre gårder i Lørenskog. | I [[1771]] inngikk tre bønder fra Rud, Nordre Hauger og [[Østmork]] kontrakt om å opprette teglverk på Ruds grunn. Verket ble drevet av hestekrefter, og det skulle ansettes en mester og arbeidsfolk til å stå for produksjonen. I [[1792]] ble verket solgt til kjøpmannen [[Even Steen]], men hvordan det gikk med det senere, er ukjent. I [[1801]] bodde det ingen teglverksarbeidere verken på Rud eller noen andre gårder i Lørenskog. | ||
Våningshuset og [[stabbur]]et på Rud er fra første del av [[1800-tallet]]. På bruket [[Grinerud]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], er bolighuset trolig fra siste halvdel av 1800-tallet, men det er påbygd både rundt [[1900]] og i [[1981]]. | Våningshuset og [[stabbur]]et på Rud er fra første del av [[1800-tallet]]. På bruket [[Grinerud]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], er bolighuset trolig fra siste halvdel av 1800-tallet, men det er påbygd både rundt [[1900]] og i [[1981]]. | ||