322 339
redigeringer
Rudolf Nilsen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Kilder og referanser
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Rudolf Nilsen ble født på Vålerenga i Kristiania, i [[Orknøygata (Oslo) |Orknøygata]] 6. De første årene av sitt liv bodde han på forskjellige adresser østkanten, blant annet [[Heimdalsgata (Oslo)|Heimdalsgata]], før han flyttet til morfaren, snekker Nils Andersen, i [[Lakkegata]] 58 da foreldrene ble skilt i 1910. Han tok examen artium på latinlinjen på Hammersborg skole i 1920. | Rudolf Nilsen ble født på Vålerenga i Kristiania, i [[Orknøygata (Oslo) |Orknøygata]] 6. De første årene av sitt liv bodde han på forskjellige adresser østkanten, blant annet [[Heimdalsgata (Oslo)|Heimdalsgata]], før han flyttet til morfaren, snekker Nils Andersen, i [[Lakkegata]] 58 da foreldrene ble skilt i 1910. Han tok examen artium på latinlinjen på Hammersborg skole i 1920. | ||
Politisk var Rudolf Nilsen tilknyttet [[Arbeiderpartiet]], men gikk ved partisplittelsen i 1923 over til [[Norges Kommunistiske Parti]], og han leverte resten av livet stoff til avisen ''[[Norges Kommunistblad]]''. Han ble arrestert | Politisk var Rudolf Nilsen tilknyttet [[Arbeiderpartiet]], men gikk ved partisplittelsen i 1923 over til [[Norges Kommunistiske Parti]], og han leverte resten av livet stoff til avisen ''[[Norges Kommunistblad]]''. Han ble arrestert under den såkalte [[«Smuglingssaken»]] der han hjalp [[Kyrre Grepp]] å smugle sovjetisk litteratur til utlandet, men slapp ut etter en natt i arresten. | ||
Nilsen debuterte som dikter i 1925 med diktsamlingen ''På stengrunn''. I 1926 utga han ''På gjensyn''. Den tredje samlingen, ''Hverdagen'', ble utgitt posthumt i 1929. Nilsen er mest kjent som arbeiderdikter, men han skapte også flere byskildringer fra Oslo, samt | Nilsen debuterte som dikter i 1925 med diktsamlingen ''På stengrunn''. I 1926 utga han ''På gjensyn''. Den tredje samlingen, ''Hverdagen'', ble utgitt posthumt i 1929. Nilsen er mest kjent som arbeiderdikter, men han skapte også flere byskildringer fra Oslo, samt romantiske dikt. | ||
Et gjennomgangstema i Oslo-diktene er referanser til [[østkanten (Oslo)|østkanten]] med arbeiderboliger og fattigdom. I «Ættens sang» skriver om de eiendomsløse som er fordrevet «hit til byens øst», «denne trøstesløse, svarte by av sot og røk, hvor solen bare er ved tidlig gry på kort besøk». Men i slike beskrivelser ligger også en kjærlighet til østkanten, for det er der han finner sitt håp. I noen av diktene uttrykkes dette svært tydelig, som i «Bekjennelsen», hvor han skriver | Et gjennomgangstema i Oslo-diktene er referanser til [[østkanten (Oslo)|østkanten]] med arbeiderboliger og fattigdom. I «Ættens sang» skriver han om de eiendomsløse som er fordrevet «hit til byens øst», «denne trøstesløse, svarte by av sot og røk, hvor solen bare er ved tidlig gry på kort besøk». Men i slike beskrivelser ligger også en kjærlighet til østkanten, for det er der han finner sitt håp. I noen av diktene uttrykkes dette svært tydelig, som i «Bekjennelsen», hvor han skriver «Jeg kjenner en mening med livet. / Det er i de navnløses hær / å kjempe for arbeiderklassen / med tanke og sang og gevær.». Diktene omtaler ofte de som regnes som samfunnets tapere, men som i Nilsens dikt framstår som de det er viktig å skrive om. | ||
I «Gategutt» beskriver han på bare fire vers et helt liv fra gutten «kom til verden i en murstensgård» til enden på krematoriet, og gjør ordet gategutt til en hederstittel. Mange kjenner nok også «Tilbake til livet», der ''Keiseren'' ramler i elva og med nød og neppe blir redda opp. Hans første ord når han kommer til hektene igjen er «Du redda vel flaska, Karl?». Han skrev også om for eksempel barnearbeid i diktet «En vise om Kinabarna», rivningen av gassklokka ved [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] i «Gassklokken ved Nybroen - in memoriam» og generalstreiken i England i «Kampen mot City». | I «Gategutt» beskriver han på bare fire vers et helt liv fra gutten «kom til verden i en murstensgård» til enden på krematoriet, og gjør ordet gategutt til en hederstittel. Mange kjenner nok også «Tilbake til livet», der ''Keiseren'' ramler i elva og med nød og neppe blir redda opp. Hans første ord når han kommer til hektene igjen er «Du redda vel flaska, Karl?». Han skrev også om for eksempel barnearbeid i diktet «En vise om Kinabarna», rivningen av gassklokka ved [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] i «Gassklokken ved Nybroen - in memoriam» og generalstreiken i England i «Kampen mot City». | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Rudolf Nilsen gravminne.jpg|Rudolf Nilsen er gravlagt | {{thumb høyre| Rudolf Nilsen gravminne.jpg|Rudolf Nilsen er gravlagt på [[Nordre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Det ble arrangert en minnehøytidelighet for Rudolf Nilsen i Folkets Hus i Oslo 5. mai 1929, to dager før selve begravelsen. ''[[Aftenposten]]'' rapporterte fra høytideligheten i sin utgave 6. mai 1929 (utdrag): | Det ble arrangert en minnehøytidelighet for Rudolf Nilsen i Folkets Hus i Oslo 5. mai 1929, to dager før selve begravelsen. ''[[Aftenposten]]'' rapporterte fra høytideligheten i sin utgave 6. mai 1929 (utdrag): | ||
{{sitat|I den store sal i Folkets Hus var der igår møtt frem en mengde mennesker for å overvære minnehøitideligheten for Rudolf Nilsen. Den unge dikters urne var anbragt på rød katafalk, og unge speidere dannet æresvakt. Typografenes orkester under ledelse av Max Lindemann innledet høitideligheten med "Våren", hvoretter Arnulf Øverland fremsa et minnedikt. Efterat orkesteret hadde spilt "Åses død", holdt advokat Emil Stang minnetalen. Fagforeningenes sangforening sang efter talen, og Arne Paasche Aasen leste endel av Rudolf Nilsens mest kjente dikt. Den vakre høitidelighet sluttet med at der blev nedlagt en mengde kranser. Et stort følge ledsaget urnen til Nordre gravlund, fra hvis kapell begravelsen foregår imorgen.}} | {{sitat|I den store sal i Folkets Hus var der igår møtt frem en mengde mennesker for å overvære minnehøitideligheten for Rudolf Nilsen. Den unge dikters urne var anbragt på rød katafalk, og unge speidere dannet æresvakt. Typografenes orkester under ledelse av Max Lindemann innledet høitideligheten med "Våren", hvoretter Arnulf Øverland fremsa et minnedikt. Efterat orkesteret hadde spilt "Åses død", holdt advokat Emil Stang minnetalen. Fagforeningenes sangforening sang efter talen, og [[Arne Paasche Aasen]] leste endel av Rudolf Nilsens mest kjente dikt. Den vakre høitidelighet sluttet med at der blev nedlagt en mengde kranser. Et stort følge ledsaget urnen til Nordre gravlund, fra hvis kapell begravelsen foregår imorgen.}} | ||
Rudolf Nilsens begravelse fant sted 7. mai 1929 fra kapellet på [[Nordre gravlund]] i Oslo, og han er gravlagt på gravlunden der. Gravminnet er utformet av billedhuggeren Odd Hilt. | Rudolf Nilsens begravelse fant sted 7. mai 1929 fra kapellet på [[Nordre gravlund]] i Oslo, og han er gravlagt på gravlunden der. Gravminnet er utformet av billedhuggeren [[Odd Hilt]]. | ||
På Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modellen til diktet «Nr. 13», ligger [[Rudolf Nilsens plass]]. Her står det en statue av Nilsen, utført av Knut Steen, som ble avduket 1. mai 1954. | På Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modellen til diktet «Nr. 13», ligger [[Rudolf Nilsens plass]]. Her står det en statue av Nilsen, utført av Knut Steen, som ble avduket 1. mai 1954. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
{{thumb høyre|Rudolf Nilsens plass statue.jpg|[[Knut Steen]]s statue av Rudolf Nilsen på plassen som bærer hans navn i Oslo ble avduket i 1954.|[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | |||
* Nilsen, Rudolf: ''Samlede dikt''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1950. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011102708082}}. | |||
*[http://nbl.snl.no/Rudolf_Nilsen Martin Nag om Rudolf Nilsen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | *[http://nbl.snl.no/Rudolf_Nilsen Martin Nag om Rudolf Nilsen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
*[http:// | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804046#169 Bjørnsen, Johan Faltin: ''Rudolf Nilsen : mennesket og dikteren : hans livsverk og livshistorie.'' Gyldendal, 1951]. | ||
* Aftenposten 6. mai 1929, om minnehøytideligheten for Rudolf Nilsen i Folkets Hus 5. mai 1929. | * Aftenposten 6. mai 1929, om minnehøytideligheten for Rudolf Nilsen i Folkets Hus 5. mai 1929. | ||
* [http://dikt.org/Kategori:Rudolf_Nilsen Rudolf Nilsens dikt] på ''dikt.org'' | * [http://dikt.org/Kategori:Rudolf_Nilsen Rudolf Nilsens dikt] på ''dikt.org'' | ||
*{{hbr1-1|pf01036392249703|Rudaalf Nilsen}} | |||
{{DEFAULTSORT:Nilsen, Rudolf}} | {{DEFAULTSORT:Nilsen, Rudolf}} | ||