322 339
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Politisk var Rudolf Nilsen tilknyttet [[Arbeiderpartiet]], men gikk ved partisplittelsen i 1923 over til [[Norges Kommunistiske Parti]], og han leverte resten av livet stoff til avisen ''[[Norges Kommunistblad]]''. Han ble arrestert da han hjalp [[Kyrre Grepp]] å spre sovjetisk litteratur, men slapp ut etter en natt i arresten. | Politisk var Rudolf Nilsen tilknyttet [[Arbeiderpartiet]], men gikk ved partisplittelsen i 1923 over til [[Norges Kommunistiske Parti]], og han leverte resten av livet stoff til avisen ''[[Norges Kommunistblad]]''. Han ble arrestert da han hjalp [[Kyrre Grepp]] å spre sovjetisk litteratur, men slapp ut etter en natt i arresten. | ||
Nilsen debuterte som dikter i 1925 med diktsamlingen ''På stengrunn''. I 1926 utga han ''På gjensyn''. Den tredje samlingen, ''Hverdagen'', ble utgitt posthumt i 1929. Nilsen er mest kjent som arbeiderdikter, men han skapte også flere byskildringer fra Oslo, samt | Nilsen debuterte som dikter i 1925 med diktsamlingen ''På stengrunn''. I 1926 utga han ''På gjensyn''. Den tredje samlingen, ''Hverdagen'', ble utgitt posthumt i 1929. Nilsen er mest kjent som arbeiderdikter, men han skapte også flere byskildringer fra Oslo, samt romantiske dikt. | ||
Et gjennomgangstema i Oslo-diktene er referanser til [[østkanten (Oslo)|østkanten]] med arbeiderboliger og fattigdom. I «Ættens sang» skriver om de eiendomsløse som er fordrevet «hit til byens øst», «denne trøstesløse, svarte by av sot og røk, hvor solen bare er ved tidlig gry på kort besøk». Men i slike beskrivelser ligger også en kjærlighet til østkanten, for det er der han finner sitt håp. I noen av diktene uttrykkes dette svært tydelig, som i «Bekjennelsen», hvor han skriver | Et gjennomgangstema i Oslo-diktene er referanser til [[østkanten (Oslo)|østkanten]] med arbeiderboliger og fattigdom. I «Ættens sang» skriver han om de eiendomsløse som er fordrevet «hit til byens øst», «denne trøstesløse, svarte by av sot og røk, hvor solen bare er ved tidlig gry på kort besøk». Men i slike beskrivelser ligger også en kjærlighet til østkanten, for det er der han finner sitt håp. I noen av diktene uttrykkes dette svært tydelig, som i «Bekjennelsen», hvor han skriver «Jeg kjenner en mening med livet. / Det er i de navnløses hær / å kjempe for arbeiderklassen / med tanke og sang og gevær.». Diktene omtaler ofte de som regnes som samfunnets tapere, men som i Nilsens dikt framstår som de det er viktig å skrive om. | ||
I «Gategutt» beskriver han på bare fire vers et helt liv fra gutten «kom til verden i en murstensgård» til enden på krematoriet, og gjør ordet gategutt til en hederstittel. Mange kjenner nok også «Tilbake til livet», der ''Keiseren'' ramler i elva og med nød og neppe blir redda opp. Hans første ord når han kommer til hektene igjen er «Du redda vel flaska, Karl?». Han skrev også om for eksempel barnearbeid i diktet «En vise om Kinabarna», rivningen av gassklokka ved [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] i «Gassklokken ved Nybroen - in memoriam» og generalstreiken i England i «Kampen mot City». | I «Gategutt» beskriver han på bare fire vers et helt liv fra gutten «kom til verden i en murstensgård» til enden på krematoriet, og gjør ordet gategutt til en hederstittel. Mange kjenner nok også «Tilbake til livet», der ''Keiseren'' ramler i elva og med nød og neppe blir redda opp. Hans første ord når han kommer til hektene igjen er «Du redda vel flaska, Karl?». Han skrev også om for eksempel barnearbeid i diktet «En vise om Kinabarna», rivningen av gassklokka ved [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] i «Gassklokken ved Nybroen - in memoriam» og generalstreiken i England i «Kampen mot City». | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Rudolf Nilsen gravminne.jpg|Rudolf Nilsen er gravlagt | {{thumb høyre| Rudolf Nilsen gravminne.jpg|Rudolf Nilsen er gravlagt på [[Nordre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Det ble arrangert en minnehøytidelighet for Rudolf Nilsen i Folkets Hus i Oslo 5. mai 1929, to dager før selve begravelsen. ''[[Aftenposten]]'' rapporterte fra høytideligheten i sin utgave 6. mai 1929 (utdrag): | Det ble arrangert en minnehøytidelighet for Rudolf Nilsen i Folkets Hus i Oslo 5. mai 1929, to dager før selve begravelsen. ''[[Aftenposten]]'' rapporterte fra høytideligheten i sin utgave 6. mai 1929 (utdrag): | ||