Veiledere, Administratorer
173 604
redigeringer
lenker, Stavanger-gate
(lenker, Stavanger-gate) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre | Rudolf Nilsen foto.JPG |Foto av Rudolf Nilsen|Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951. }} | {{thumb høyre | Rudolf Nilsen foto.JPG |Foto av Rudolf Nilsen|Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951. }} | ||
'''[[Rudolf Nilsen|Rudolf William Nilsen]]''' (født 28. februar 1901 i [[Kristiania]], død 23. april 1929 i Paris) | '''[[Rudolf Nilsen|Rudolf William Nilsen]]''' (født 28. februar 1901 i [[Kristiania]], død 23. april 1929 i [[Paris]]) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i [[mellomkrigstida]], særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine [[Østkanten (Oslo)|østkantskildringer]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg|Rudolf Nilsens plass på Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modell for diktet «Nr. 13» (ses mellom trærne i bakgrunnen). |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb|Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg|Rudolf Nilsens plass på Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modell for diktet «Nr. 13» (ses mellom trærne i bakgrunnen). |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Rudolf Nilsen ble født på Vålerenga i Kristiania, i [[Orknøygata (Oslo) |Orknøygata]] 6. De første årene av sitt liv bodde han på forskjellige adresser østkanten, blant annet [[Heimdalsgata (Oslo)|Heimdalsgata]], før han flyttet til morfaren, snekker Nils Andersen, i [[Lakkegata]] 58 da foreldrene ble skilt i 1910. Han tok examen artium på latinlinjen på [[Hammersborg skole]] i 1920. | Rudolf Nilsen ble født på Vålerenga i Kristiania, i [[Orknøygata (Oslo) |Orknøygata]] 6. De første årene av sitt liv bodde han på forskjellige adresser på østkanten, blant annet [[Heimdalsgata (Oslo)|Heimdalsgata]], før han flyttet til morfaren, snekker Nils Andersen, i [[Lakkegata]] 58 da foreldrene ble skilt i 1910. Han tok examen artium på latinlinjen på [[Hammersborg skole]] i 1920. | ||
Politisk var Rudolf Nilsen tilknyttet [[Arbeiderpartiet]], men gikk ved partisplittelsen i 1923 over til [[Norges Kommunistiske Parti]], og han leverte resten av livet stoff til avisen ''[[Norges Kommunistblad]]''. Han ble arrestert under den såkalte [[«Smuglingssaken»]] der han hjalp [[Kyrre Grepp]] å smugle sovjetisk litteratur til utlandet, men slapp ut etter en natt i arresten. | Politisk var Rudolf Nilsen tilknyttet [[Arbeiderpartiet]], men gikk ved partisplittelsen i 1923 over til [[Norges Kommunistiske Parti]], og han leverte resten av livet stoff til avisen ''[[Norges Kommunistblad]]''. Han ble arrestert under den såkalte [[«Smuglingssaken»]] der han hjalp [[Kyrre Grepp]] å smugle sovjetisk litteratur til utlandet, men slapp ut etter en natt i arresten. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Rudolf Nilsens begravelse fant sted 7. mai 1929 fra kapellet på [[Nordre gravlund]] i Oslo, og han er gravlagt på gravlunden der. Gravminnet er utformet av billedhuggeren [[Odd Hilt]]. | Rudolf Nilsens begravelse fant sted 7. mai 1929 fra kapellet på [[Nordre gravlund]] i Oslo, og han er gravlagt på gravlunden der. Gravminnet er utformet av billedhuggeren [[Odd Hilt]]. | ||
På Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modellen til diktet «Nr. 13», ligger [[Rudolf Nilsens plass]]. Her står det en statue av Nilsen, utført av Knut Steen, som ble avduket 1. mai 1954. | På Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modellen til diktet «Nr. 13», ligger [[Rudolf Nilsens plass]]. Her står det en statue av Nilsen, utført av Knut Steen, som ble avduket 1. mai 1954. [[Rudolf Nilsens gate (Stavanger)|Rudolf Nilsens gate]] i [[Stavanger]] er også oppkalt etter han. | ||
Nilsens dikt fikk en renessanse i 1970-åra. Det ble satt musikk til flere av diktene, som ble brukt som kampsanger på venstresida. I 1973 kom albumet ''På stengrunn'' der [[Lillebjørn Nilsen]], [[Lars Klevstrand]], [[Kari Svendsen]] og [[Jon Arne Corell]] framførte tjue av hans mest populære dikt som viser. | Nilsens dikt fikk en renessanse i 1970-åra. Det ble satt musikk til flere av diktene, som ble brukt som kampsanger på venstresida. I 1973 kom albumet ''På stengrunn'' der [[Lillebjørn Nilsen]], [[Lars Klevstrand]], [[Kari Svendsen]] og [[Jon Arne Corell]] framførte tjue av hans mest populære dikt som viser. | ||