Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 413
redigeringer
m
ettermæle
(overskrifter, ingress) |
m (ettermæle) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
I «Gategutt» beskriver han på bare fire vers et helt liv fra gutten «kom til verden i en murstensgård» til enden på krematoriet, og gjør ordet gategutt til en hederstittel. Mange kjenner nok også «Tilbake til livet», ''Keiseren'' ramler i elva og med nød og neppe blir redda opp. Hans første ord når han kommer til hektene igjen er «Du redda vel flaska, Karl?». Han skrev også om for eksempel barnearbeid i diktet «En vise om Kinabarna», rivningen av gassklokka ved [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] i «Gassklokken ved Nybroen - in memoriam» og generalstreiken i England i «Kampen mot City». | I «Gategutt» beskriver han på bare fire vers et helt liv fra gutten «kom til verden i en murstensgård» til enden på krematoriet, og gjør ordet gategutt til en hederstittel. Mange kjenner nok også «Tilbake til livet», ''Keiseren'' ramler i elva og med nød og neppe blir redda opp. Hans første ord når han kommer til hektene igjen er «Du redda vel flaska, Karl?». Han skrev også om for eksempel barnearbeid i diktet «En vise om Kinabarna», rivningen av gassklokka ved [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] i «Gassklokken ved Nybroen - in memoriam» og generalstreiken i England i «Kampen mot City». | ||
Under en reise i Europa i 1929 sammen med kunstneren [[Dagfin Hermansen]] og den | Under en reise i Europa i 1929 sammen med kunstneren [[Dagfin Hermansen]] og den legen [[Magnus Holen]] ble Nilsen tuberkulosesyk, og han døde i Paris 23. april samme år. Han ble forholdsvis raskt kremert i Paris, og asken ble brakt hjem til Norge av Holen. | ||
== Ettermæle == | |||
Det ble arrangert en minnehøytidelighet for Rudolf Nilsen i Folkets Hus i Oslo 5. mai 1929, to dager før selve begravelsen, som fant sted fra kapellet på [[Nordre gravlund 7. mai 1929. Aftenposten rapporterte følgende om minnehøytideligheten i sin utgave dagen etter: | |||
{{sitat|I den store sal i Folkets Hus var der igår møtt frem en mengde mennesker for å overvære minnehøitideligheten for Rudolf Nilsen. Den unge dikters urne var anbragt på rød katafalk, og unge speidere dannet æresvakt. Typografenes orkester under ledelse av Max Lindemann innledet høitideligheten med "Våren", hvoretter Arnulf Øverland fremsa et minnedikt. Efterat orkesteret hadde spilt "Åses død", holdt advokat Emil Stang minnetalen. Fagforeningenes sangforening sang efter talen, og Arne Paasche Aasen leste endel av Rudolf Nilsens mest kjente dikt. Den vakre høitidelighet sluttet med at der blev nedlagt en mengde kranser. Et stort følge ledsaget urnen til Nordre gravlund, fra hvis kapell begravelsen foregår imorgen.}} | |||
Rudolf Nilsen er gravlagt på [[Nordre gravlund]] i Oslo. | |||
På Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modellen til diktet «Nr. 13», ligger [[Rudolf Nilsens plass]]. Her står det en statue av Nilsen, utført av Knut Steen. | |||
Nilsens dikt fikk en renessanse i 1970-åra. Det ble satt musikk til flere av diktene, som ble brukt som kampsanger på venstresida. I 1973 kom albumet ''På stengrunn'' der [[Lillebjørn Nilsen]], [[Lars Klevstrand]], [[Kari Svendsen]] og [[Jon Arne Corell]] framførte tjue av hans mest populære dikt som viser. | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*[http://snl.no | *[http://nbl.snl.no/Rudolf_Nilsen Martin Nag om Rudolf Nilsen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Aftenposten 6. mai 1929. | * Aftenposten 6. mai 1929, om minnehøytideligheten for Rudolf Nilsen i Folkets Hus 5. mai 1929. | ||
* [http://dikt.org/Kategori:Rudolf_Nilsen Rudolf Nilsens dikt] på dikt.org | * [http://dikt.org/Kategori:Rudolf_Nilsen Rudolf Nilsens dikt] på ''dikt.org'' | ||
{{DEFAULTSORT:Nilsen, Rudolf}} | {{DEFAULTSORT:Nilsen, Rudolf}} | ||