Skribenter
95 188
redigeringer
Litt fiks
Ingen redigeringsforklaring |
(Litt fiks) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Russemonumentet.jpg|Monumentet over [[sovjetiske]] | <onlyinclude>{{thumb høyre|Russemonumentet.jpg|Monumentet over [[Sovjetunionen|sovjetiske]] soldater som døde under [[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig|tysk fangenskap]] på Trondenes [[Harstad 1940-1945|1941-1945]]. Her under blomsternedleggelsen [[17. mai]] [[2008]].|[[Gunnar Reppen]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Kontrast.JPG|Slik er baksiden av monumentet over de sovjetiske soldatene som døde under tysk fangenskap på Trondenes [[1941]]-[[1945]]. Sovjetstjerna over kristenkorset danner en veritabel kontrast.|[[Gunnar E. Kristiansen]] 17. mai [[2010]].}} | {{thumb høyre|Kontrast.JPG|Slik er baksiden av monumentet over de sovjetiske soldatene som døde under tysk fangenskap på Trondenes [[1941]]-[[1945]]. Sovjetstjerna over kristenkorset danner en veritabel kontrast.|[[Gunnar E. Kristiansen]] 17. mai [[2010]].}} | ||
{{thumb høyre|Martin Nilsen mottar blomster.jpg|Harstad Syd Rotary Klubb ved Martin Nilsen (til høyre) mottar blomster fra museumsdirektør Ole J. Furset for Rotary-klubbens dugnadsinnsats i forbindelse med skogrydding av leirområdet som ble avsluttet [[2013]].|Nina Mørk/[[Sør-Troms museum]] | {{thumb høyre|Martin Nilsen mottar blomster.jpg|Harstad Syd Rotary Klubb ved Martin Nilsen (til høyre) mottar blomster fra museumsdirektør Ole J. Furset for Rotary-klubbens dugnadsinnsats i forbindelse med skogrydding av leirområdet som ble avsluttet [[2013]].|Nina Mørk/[[Sør-Troms museum]]}} | ||
<onlyinclude>'''[[Russemonumentet på Trondenes]]''' er et minnesmerke over tilfangetatte sovjetiske soldater som tyskerne satte til å bygge | <onlyinclude>'''[[Russemonumentet på Trondenes]]''' er et minnesmerke over tilfangetatte sovjetiske soldater som tyskerne satte til å bygge [[Festung Norwegen|sine forsvarsverk]]. På [[Trondenes]] var det mange av dem, og oppgaven var først og fremst å bygge det store forsvarsanlegget på [[Trondeneshalvøya]] - [[Adolfkanonen på Trondenes|Adolfkanonbatteriet]]. Fangene levde under umenneskelige forhold i en leir med dårlige brakker, lite mat og hardt arbeid. Dette var bokstavelig talt et dødsslit, og det er stipulert at ca. 800 av dem døde under disse forholdene. Noen sultet i hjel, andre frøs til døde eller omkom av sykdommer. Noen ble også skutt for bagatellmessige disiplinære forseelser.</onlyinclude> Minnesmerket ble betydelig fremhevet ved at hele leiren i 2014 ble ryddet for skog og det ble laget turstier i området. | ||
De første fangene kom til Harstad i [[1941]]. Blant folk gikk de under betegnelsen | De første fangene kom til Harstad i [[1941]]. Blant folk gikk de under betegnelsen «russefanger», mens de i virkeligheten kom fra alle de 15 republikkene i Sovjetunionen. | ||
Til å begynne med bodde de i finerhytter. Senere ble det bygd brakker som fort ble overfylte og fuktige. Fillete klær, utslitte fottøy og avmagrede kropper var kjennetegnet når fangene på geledd ble forflyttet fra et sted til et annet. Og alltid under oppsyn av minst en bevæpnet tysk vakt. | Til å begynne med bodde de i finerhytter. Senere ble det bygd brakker som fort ble overfylte og fuktige. Fillete klær, utslitte fottøy og avmagrede kropper var kjennetegnet når fangene på geledd ble forflyttet fra et sted til et annet. Og alltid under oppsyn av minst en bevæpnet tysk vakt. | ||
<onlyinclude>I alt var det ca. | <onlyinclude>I alt var det ca. {{formatnum:100000}} sovjetiske soldater som var fanger i Norge da krigen sluttet i 1945. {{formatnum:13000}} døde under fangenskapet. I Harstad var det fangeleirer på [[Kilhus]], [[Kanebogen]], [[Harstadbotn]], [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]], [[Sama (Harstad)|Sama]] og Trondenes. På Trondenes finnes det ennå rester av brakkeleirene som tyskerne fikk bygd for seg og sine, selve fangeleiren ble brent like etter frigjøringen.</onlyinclude> | ||
Alt i mai [[1945]] ble det reist en minnestøtte ved [[Trondenes kirke]] over de døde krigsfangene. Det var fangene selv og den sovjetiske ambassaden som tok initiativet til at støtta ble reist. Blant annet fikk russefangene låne [[Harstad Arbeidersamfund]] til å avholde massemøter, hvor det ble samlet inn penger til materialene som støtta skulle bygges av. Avdukingen skjedde [[22. juni 1945]]. I alle år på 17. mai har det siden vært lagt ned blomster på minnesmerket. I minnetalene har temaet vært at høytideligheten er vår heder og takk til sovjetsoldatene som befridde oss fra tyskernes okkupasjon og uten vilkår ga oss friheten tilbake. | Alt i mai [[1945]] ble det reist en minnestøtte ved [[Trondenes kirke]] over de døde krigsfangene. Det var fangene selv og den sovjetiske ambassaden som tok initiativet til at støtta ble reist. Blant annet fikk russefangene låne [[Harstad Arbeidersamfund]] til å avholde massemøter, hvor det ble samlet inn penger til materialene som støtta skulle bygges av. Avdukingen skjedde [[22. juni]] [[1945]]. I alle år på 17. mai har det siden vært lagt ned blomster på minnesmerket. I minnetalene har temaet vært at høytideligheten er vår heder og takk til sovjetsoldatene som befridde oss fra tyskernes okkupasjon og uten vilkår ga oss friheten tilbake. | ||
Soldatene ble først gravlagt der minnesmerket seinere ble reist, men i begynnelsen av 1950-årene ble det flyttet til et felles sovjetisk gravsted på [[Tjøtta]] på [[Helgeland]]. Mange mente dette var gravskjending, og Harstad formannskap protesterte mot det de kalte hærverk på den russiske kirkegården på Trondenes. Slike protester kom det til på flere steder i Nord-Norge, særlig sterke var protestene der norske myndigheter gikk til det skritt å fjerne oppsatte minnesmerker. | Soldatene ble først gravlagt der minnesmerket seinere ble reist, men i begynnelsen av 1950-årene ble det flyttet til et felles sovjetisk gravsted på [[Tjøtta]] på [[Helgeland]]. Mange mente dette var gravskjending, og Harstad formannskap protesterte mot det de kalte hærverk på den russiske kirkegården på Trondenes. Slike protester kom det til på flere steder i Nord-Norge, særlig sterke var protestene der norske myndigheter gikk til det skritt å fjerne oppsatte minnesmerker. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [[Floer, Kristian]]: «Russefange på Trondenes, Konstantin Severdintsev» i ''Årbok for Harstad'' 2002. | * [[Kristian Floer|Floer, Kristian]]: «Russefange på Trondenes, Konstantin Severdintsev» i ''Årbok for Harstad'' 2002. | ||
* Bjerkaas, Marianne: «Russefangen og brødet – et svart barndomsminne» i Årbok for Harstad 2005. | * Bjerkaas, Marianne: «Russefangen og brødet – et svart barndomsminne» i Årbok for Harstad 2005. | ||
* Floer, Kristian: «Minnestøtten over russiske krigsfanger på Trondenes» i Årbok for Harstad 2006. | * Floer, Kristian: «Minnestøtten over russiske krigsfanger på Trondenes» i Årbok for Harstad 2006. | ||
* Floer, Kristian: «Moorsoldaten. Tyske straffanger på Trondenes 1944-45» i Årbok for Harstad 2007. | * Floer, Kristian: «Moorsoldaten. Tyske straffanger på Trondenes 1944-45» i Årbok for Harstad 2007. | ||
* [[Jensen, Knut Erik]]: Vi er her for å dø | * [[Knut Erik Jensen|Jensen, Knut Erik]]: ''Vi er her for å dø'', kortfilm. | ||
* [[Soleim, Marianne Neerland]]: ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945'' | * [[Soleim, Marianne Neerland]]: ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945'' doktooravhandling 2004 | ||
* [[Simensen, Sigurd]]: «Harstad Arbeidersamfund som kultursentrum» upubliserte memoarer (1962) | * [[Simensen, Sigurd]]: «Harstad Arbeidersamfund som kultursentrum», upubliserte memoarer (1962) | ||
* Informasjon fra [[Harald Isachsen]] og Martin Nilsen om Rotary-klubbens innsats. | * Informasjon fra [[Harald Isachsen]] og Martin Nilsen om Rotary-klubbens innsats. | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Trondenes]] | [[Kategori:Trondenes]] | ||
{{bm}} | |||
{{f2}} | {{f2}} | ||