Veiledere, Administratorer
114 952
redigeringer
(Akersgårder) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:b» til «[[Kategori:B») |
||
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Rustad gaard 02.jpg|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.|Kjetil Ree}} | {{thumb|Rustad gaard 02.jpg|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.|Kjetil Ree}} | ||
{{thumb|Rustad gaard 01.jpg|Rustad gård. Stabburet til venstre; drengestuen til høyre|Kjetil Ree}} | {{thumb|Rustad gaard 01.jpg|Rustad gård. Stabburet til venstre; drengestuen til høyre|Kjetil Ree}} | ||
'''[[Rustad ( | '''[[Rustad (Oslo gnr. 167)|Rustad]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-baneholdeplasser, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted). | ||
Rustad gård er opphav til flere navn i nærmiljøet, som blant annet veiene [[Rustadsaga (vei i Oslo)|Rustadsaga]] og [[Rustadgrenda (Oslo)|Rustadgrenda]], idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad idrettslag og Rustad skole. | Rustad gård er opphav til flere navn i nærmiljøet, som blant annet veiene [[Rustadsaga (vei i Oslo)|Rustadsaga]] og [[Rustadgrenda (Oslo)|Rustadgrenda]], idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad idrettslag og Rustad skole. | ||
Linje 11: | Linje 11: | ||
Fra postvesenet ble opprettet i 1647 var Rustad en såkalt postgård, med ansvar for å kjøre post fra Christiania til Prinsdal. På denne tiden hørte ødegårdene Jørgensrud og Bremerud til Rustad, og oppsitterne her måtte også hjelpe til. | Fra postvesenet ble opprettet i 1647 var Rustad en såkalt postgård, med ansvar for å kjøre post fra Christiania til Prinsdal. På denne tiden hørte ødegårdene Jørgensrud og Bremerud til Rustad, og oppsitterne her måtte også hjelpe til. | ||
I 1750 kom Rustad i den rike Kristianiaborgeren Peder Cudrios eie. Cudrio eide også mange andre gårder i Aker, men etter at han døde i 1765 overtok enken Karen Hofgaard forretningen. Hofgaard sies å ha vært en dyktig forretningskvinne, og tjente en formue på trelasthandel. Hun var blant annet ansvarlig for opprettelsen av plankeveien gjennom Østmarka fra Enebakk til Kristiania. | I 1750 kom Rustad i den rike Kristianiaborgeren Peder Cudrios eie. Cudrio eide også mange andre gårder i Aker, men etter at han døde i 1765 overtok enken [[Karen Hofgaard Cudrio|Karen Hofgaard]] forretningen. Hofgaard sies å ha vært en dyktig forretningskvinne, og tjente en formue på trelasthandel. Hun var blant annet ansvarlig for opprettelsen av plankeveien gjennom Østmarka fra Enebakk til Kristiania. | ||
I 1867 ble [[Thomas Johannessen Heftye]] eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle Akergårdene. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt [[Sarabråten]] (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble | I 1867 ble [[Thomas Johannessen Heftye]] eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle Akergårdene. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt [[Sarabråten]] (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble disse eiendommene kjøpt opp av [[Aker herred]] av Heftyes sønn [[Thomas Thomassen Heftye]] i 1897. | ||
Fra 1916 var det igjen gårdsdrift ved Rustad, spesielt melkeproduksjon. Melken ble levert til [[Oppsal (Oslo)|Oppsal]], [[Abildsø]] og [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], som allerede i mellomkrigstiden hadde fått villabebyggelse. Melkekjøringen fortsatte helt til etterkrigstiden, da blokkbebyggelsen rundt gården kom og fjøset og stallen måtte rives. | Fra 1916 var det igjen gårdsdrift ved Rustad, spesielt melkeproduksjon. Melken ble levert til [[Oppsal (Oslo)|Oppsal]], [[Abildsø]] og [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], som allerede i mellomkrigstiden hadde fått villabebyggelse. Melkekjøringen fortsatte helt til etterkrigstiden, da blokkbebyggelsen rundt gården kom og fjøset og stallen måtte rives. | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
* {{kulturminne|169331}} | * {{kulturminne|169331}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bydel Østensjø]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{artikkelkoord|59.87189|N|10.84605|Ø}} | {{artikkelkoord|59.87189|N|10.84605|Ø}} |