Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 383
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(liten rettelse samt lenke) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I 1750 kom Rustad i den rike Kristianiaborgeren Peder Cudrios eie. Cudrio eide også mange andre gårder i Aker, men etter at han døde i 1765 overtok enken Karen Hofgaard forretningen. Hofgaard sies å ha vært en dyktig forretningskvinne, og tjente en formue på trelasthandel. Hun var blant annet ansvarlig for opprettelsen av plankeveien gjennom Østmarka fra Enebakk til Kristiania. | I 1750 kom Rustad i den rike Kristianiaborgeren Peder Cudrios eie. Cudrio eide også mange andre gårder i Aker, men etter at han døde i 1765 overtok enken Karen Hofgaard forretningen. Hofgaard sies å ha vært en dyktig forretningskvinne, og tjente en formue på trelasthandel. Hun var blant annet ansvarlig for opprettelsen av plankeveien gjennom Østmarka fra Enebakk til Kristiania. | ||
I 1867 ble [[Thomas | I 1867 ble [[Thomas Johannessen Heftye]] eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle Akergårdene. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt [[Sarabråten]] (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble imidlertid Heftye tvunget til å selge eiendommene til Aker kommune i 1897. | ||
Fra 1916 var det igjen gårdsdrift ved Rustad, spesielt melkeproduksjon. Melken ble levert til [[Oppsal (Oslo)|Oppsal]], [[Abildsø]] og [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], som allerede i mellomkrigstiden hadde fått villabebyggelse. Melkekjøringen fortsatte helt til etterkrigstiden, da blokkbebyggelsen rundt gården kom og fjøset og stallen måtte rives. | Fra 1916 var det igjen gårdsdrift ved Rustad, spesielt melkeproduksjon. Melken ble levert til [[Oppsal (Oslo)|Oppsal]], [[Abildsø]] og [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], som allerede i mellomkrigstiden hadde fått villabebyggelse. Melkekjøringen fortsatte helt til etterkrigstiden, da blokkbebyggelsen rundt gården kom og fjøset og stallen måtte rives. | ||