323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Hun sto modell for en av [[Gustav Vigeland]]s skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i [[Vigelandsparken]] i 2002. Den har [[Inga Syvertsen]]s ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for [[Åsmund Esval]]. | Hun sto modell for en av [[Gustav Vigeland]]s skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i [[Vigelandsparken]] i 2002. Den har [[Inga Syvertsen]]s ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for [[Åsmund Esval]]. | ||
Da hun på våren 1942 ble pålagt å fylle ut [[spørreskjema for jøder i Norge]] bodde hun i [[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]] 7 på [[Lillestrøm]]. Hun oppga at hun var jødisk fra fødselen, men at hun siden 1926 ikke hadde tilhørt noe trossamfunn. Hun oppga videre at hun ikke hadde noe yrke, men at hun hadde artium og eksamen i stenografi, og at hun var i gang med et halvt års handelsskole. Hun oppga ikke medlemskap i noen originasjoner verken før eller i 1942.<ref>{{digitalarkivet-skann|db20100219320930|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0012: Spørreskjema for jøder i Norge. 1: Aker 114- 207 (Levinson-Wozak) og 656 (Salomon). 2: Arendal-Hordaland. 3: Horten-Romerike. , 1942, s. 267}}.</ref> | |||
Høsten 1942 var hun bosatt på et jente-internat, [[Englehjemmet (Oslo)|Englehjemmet]], i [[Dalsbergstien]] 3 i Oslo. Hun ble arrestert der under [[jødeaksjonen]]. Ved arrestasjonen spurte ei av de andre jentene på internatet om hun skulle ta vare på klokka hennes til hun kom tilbake. Ruth Maier svarte at hun aldri ville komme tilbake. Den 26. november 1942 ble hun sendt sørover med [[D/S «Donau»]], og ved ankomsten til Auschwitz ble hun sendt direkte i gasskammeret. | |||
Maiers venn Gunvor Hofmo var på kaia da «Donau» dro ut med 532 norske jøder. Bare ni av dem overlevde krigen. Hofmo tok vare på dagbøkene og brevene, og i 2007 ble de utgitt i ei bok redigert av [[Jan Erik Vold]]. Den er senere oversatt til blant annet engelsk og tysk. Vold sto også bak utgivelsen av Maiers dikt i samlinga ''En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939–1942'' (2012). | Maiers venn Gunvor Hofmo var på kaia da «Donau» dro ut med 532 norske jøder. Bare ni av dem overlevde krigen. Hofmo tok vare på dagbøkene og brevene, og i 2007 ble de utgitt i ei bok redigert av [[Jan Erik Vold]]. Den er senere oversatt til blant annet engelsk og tysk. Vold sto også bak utgivelsen av Maiers dikt i samlinga ''En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939–1942'' (2012). | ||
Den 30. august 2010 ble en [[snublestener|snublestein]] lagt ned til minne om henne foran Dalsbergstien 3. Dette var en av de første som ble lagt ned i Norge. | Den 30. august 2010 ble en [[snublestener|snublestein]] lagt ned til minne om henne foran Dalsbergstien 3. Dette var en av de første som ble lagt ned i Norge. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||