Ruth Reese
Ruth Ann Reese (født 10. mars 1921 i Alabama, USA, død 25. oktober 1990 i Oslo) var en afroamerikansk sanger og skribent. Hun regnes ofte (noe feilaktig) som den første artisten av afrikansk opphav som etablerte seg i Norge, og bidro blant annet til å gjøre nordmenn kjent med spirituals, som hun la stor vekt på å synge på autentisk måte i stedet for å tilpasse dem til et europeisk publikum som mange andre artister valgte å gjøre. Hun var en rollemodell og «Grand Old Lady» i det afrikanske artistmiljøet i Oslo.
Ruth Reese var datter av bonden William Reese og hustru Sarah Hunter. Oppveksten ble tilbrakt i Alabam i en tid der segregering prega livene til afroamerikanere. I ungdomsårene flytta hun til Chicago, hvor familien bpdde i et afroamerikansk ghetto. På tross av de mange hindre som lå i veien for en afroamerikansk kvinne kom hun seg gjennom en høyere utdanning, og tok lærereksamen. Hun fulgte opp dette med en batchelorgrad i musikkundervisning ved Northwestern University i Illionois. Etter å ha fått sangerutdanning i New York og London debuterte hun som operasanger i 1949 og som konsertsanger i Paris i 1953. Etter å turnert både i Europa og Midtøsten bosatte hun seg i Norge i 1960. To år senere ble hun gift med bokhandler Paul Shetelig fra Oslo. Selv om hun ofte omtales som den første afrikanske artisten i Norge var hun tolv år for sent ute. Anne Brown bosatte seg i Oslo allerede i 1948 og ble hedra med flere priser for sin sang i løpet av 1950-åra.
Som sanger framført hun både klassiske sanger og spirituals. Blant afro-amerikanske artister som framførte spirituals i Europa var det vanlig å synge dem med en «ren» tone. Men slike sanger bryter med de skalaer som tradisjonelt brukes i Europa, fordi de er skapt som en blanding av amerikansk/europeisk og afrikansk musikk. Framføringen krever også at det legges følelser i sangen, noe som gjør det vanskelig å framføre dem på autentisk vis dersom man ikke fullt ut forstår bakgrunnen for sangene. Sammenlignet med gospel- og bluespionerer som Bessie Smith og Mahalia Jackson hørtes Reese allikevel mer innøvd ut i sine tolkninger, et resultat av at hun i motsetning til dem hadde blitt utdanna i klassisk sang. Like fullt, Reese introduserte afroamerikansk musikk for mange nordmenn som aldri tidligere hadde hørt det framført med en slik autentisitet og intensitet. Hun hadde et stort antall turneer og opptredener rundt om i Norge, mange av dem i kirker.
Reese ble en aktiv skribent i norske aviser og tidsskrifter, og hun stilte også opp i radio med kåserier og som programleder. Blant programmene hun sto bak var De amerikanske negrenes musikkhistorie, Jesu liv i Negro Spirituals, Pride of Black Dreams, Kvimnder selv stod op at stræve og Cabaret Nostalgi. I 1972 samla hun mange av sine tanker og opplevelser i boka Lang svart vei, som gir en innføring i spirituals og den amerikanske borgerrettskampen. Hun presenterte også et førtitalls sentrale afroamerikanere i boka, fra 1700-tallets foregangspersoner for afroamerikansk identitetsfølelse og rettighetskamp til Martin Luther King som hadde blitt drept bare få år tidligere.
Hun deltok blant annet også i å danne Foreign Women's Group i 1979. Dette var en forløper til MiRA-senteret. I 1985 var hun med på å danne teatergruppa Artists for Liberation sammen med blant annet Cliff Moustache.
I sine siste år samarbeida hun mye med Kristin Asbjørnsen, som arva hennes store note- og innspillingsarkiv med spirituals og annen afroamerikansk musikk. Asbjørsen starta gruppa Dadafon for å videreføre Reeses arbeid.
I oktober 1990 ble Ruth Reese utnevnt til SOS Rasismes første æresmedlem. Dette skjedde under en konsert på kulturhuset Slurpen på Grünerløkka. Hun mottok utmerkelsen, men kollapset med et hjerteinfarkt da hun skulle holde takketalen. Til tross for at det var lege til stede sto livet ikke til å redde[1].
Stiftlsen Kultur mot rasisme deler årlig ut The Ruth Reese Foundation Award. På Grünerløkka ble Reese i 2012 hedra da plassen foran Schous bryggeri fikk navnet Ruth Reeses plass.
Referanser
- ↑ Opplevd av Chris Nyborg, som var tilstede under konserten på Slurpen.
Kilder
- Ruth Reese i Norsk biografisk leksikon
- Røsjø, Ellen: «Ruth Reese: Striden følger meg!» i Spor etter oss. Oslos multikulturelle arkiver, Oslo byarkiv 2007 (digitalt opptrykk)
- Ruth Reese på Digitial museum