Ryen (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ordnet lenke)
(Tillegg)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks matrikkelgård
{{Infoboks matrikkelgård
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
Linje 15: Linje 14:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
 
'''[[Ryen (Skedsmo)|Ryen]]''' er [[matrikkelgard|matrikkelgård]] nr. 75 i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Gården ligger ved [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]] rett opp for [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Førsteleddet Ry- kan komme av at det ble dyrket rug her. En skriveform i [[Diplomatarium Norvegicum]] fra [[1358]], ''af Ruiginabergum'', kan fortelle det ble dyrket rug på gårder som het Ryen. En annen tolkning kan likevel ikke utelukkes: at førsteleddet kan komme av norrønt ''(h)ruga'' som betyr en dynge.<ref>[[Norske Gaardnavne]]. Bind II s. 114 og s. 274</ref>. Sisteleddet ''–en'' kommer av norrønt  ''–vin'' som betyr gresslette, eng eller beite.
'''[[Ryen (Skedsmo)|Ryen]]''' er [[matrikkelgard|matrikkelgård]] nr. 75 i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Gården ligger ved [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]] rett opp for [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Navnet kan komme av å rydde eller kanskje av en dynge.  


Ryen gård hører med til våre eldste og viktigste gårder. I boken ''Fra bondegårder til by'' av Halvor Haavelmo kan vi lese at de fem gårdene [[Skjetten]], Ryen, [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]], [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] og [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] fra tidlig dannet et lite samfunn for seg. Og videre: Ryen ligger på den sørligste pynten av det gamle Jaren. Gården har en meget heldig beliggenhet, ikke minst var det viktig for sagbruksvirksomheten. På [[1670]]-tallet var også Ryenbruket blitt med blant det gods Christiania-borgere ønsket å være i besittelse av. Gården hadde gjennom årene en rekke eiere, og av de mer kjente navn nevnes både [[Bernt Anker]] og Jacob (Peter) Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. I 1909 ble gården kjøpt av Martin Gundersen, Skjetten, [[1864]]-[[1952]]. Han var gift med Sofie, [[1862]]-[[1951]]. Gården har senere tilhørt denne familien, som etter hvert også tok navn etter stedet.
Ryen gård hører med til våre eldste og viktigste gårder. I boken ''Fra bondegårder til by'' av Halvor Haavelmo kan vi lese at de fem gårdene [[Skjetten]], Ryen, [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]], [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] og [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] fra tidlig dannet et lite samfunn for seg. Og videre: Ryen ligger på den sørligste pynten av det gamle Jaren. Gården har en meget heldig beliggenhet, ikke minst var det viktig for sagbruksvirksomheten. På [[1670]]-tallet var også Ryenbruket blitt med blant det gods Christiania-borgere ønsket å være i besittelse av. Gården hadde gjennom årene en rekke eiere, og av de mer kjente navn nevnes både [[Bernt Anker]] og Jacob (Peter) Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. I 1909 ble gården kjøpt av Martin Gundersen, Skjetten, [[1864]]-[[1952]]. Han var gift med Sofie, [[1862]]-[[1951]]. Gården har senere tilhørt denne familien, som etter hvert også tok navn etter stedet.
Linje 22: Linje 20:
Neste generasjon var Jens Ludvig Ryen [[1897]]-[[1966]], han var den første dirigenten for Sagdalen Skoles Guttemusikkorps da dette ble etablert i [[1931]]. Han var først gift med Karly Eriksen fra [[Lillestrøm]], som døde [[1939]]. De fikk sønnen Ivar [[1938]]-[[2004]]. Jens giftet seg om igjen med Oddfrid født Helgheim [[1908]]-[[1971]], og de fikk datteren [[Sidsel Ryen]] født [[1943]] – skuespilleren som har vært med på å gjøre Ryennavnet landskjent. Hun forteller at husets eldste del er tidfestet til [[1535]]. Dette er dermed klart det eldste huset vi kjenner til i [[Strømmen]]. I boken ''Strømmen I'' er det på side 81 tatt inn en oversikt hvor det antatt eldste huset er Høibrobakken fra [[1670]]. Huset på Ryen er påbygd rundt år [[1900]], og fremstår i dag som en stilren sveitservilla.
Neste generasjon var Jens Ludvig Ryen [[1897]]-[[1966]], han var den første dirigenten for Sagdalen Skoles Guttemusikkorps da dette ble etablert i [[1931]]. Han var først gift med Karly Eriksen fra [[Lillestrøm]], som døde [[1939]]. De fikk sønnen Ivar [[1938]]-[[2004]]. Jens giftet seg om igjen med Oddfrid født Helgheim [[1908]]-[[1971]], og de fikk datteren [[Sidsel Ryen]] født [[1943]] – skuespilleren som har vært med på å gjøre Ryennavnet landskjent. Hun forteller at husets eldste del er tidfestet til [[1535]]. Dette er dermed klart det eldste huset vi kjenner til i [[Strømmen]]. I boken ''Strømmen I'' er det på side 81 tatt inn en oversikt hvor det antatt eldste huset er Høibrobakken fra [[1670]]. Huset på Ryen er påbygd rundt år [[1900]], og fremstår i dag som en stilren sveitservilla.


==Kilder og litteratur==
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3
* Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.
*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898.


==Referanser==
<references/>
<references/>
==Litteratur==
* Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3





Sideversjonen fra 18. mar. 2011 kl. 09:10

Mal:Infoboks matrikkelgård Ryen er matrikkelgård nr. 75 i Skedsmo. Gården ligger ved Skjettenveien rett opp for Sagelva. Førsteleddet Ry- kan komme av at det ble dyrket rug her. En skriveform i Diplomatarium Norvegicum fra 1358, af Ruiginabergum, kan fortelle det ble dyrket rug på gårder som het Ryen. En annen tolkning kan likevel ikke utelukkes: at førsteleddet kan komme av norrønt (h)ruga som betyr en dynge.[1]. Sisteleddet –en kommer av norrønt –vin som betyr gresslette, eng eller beite.

Ryen gård hører med til våre eldste og viktigste gårder. I boken Fra bondegårder til by av Halvor Haavelmo kan vi lese at de fem gårdene Skjetten, Ryen, Stalsberg, Bråte og Vestby fra tidlig dannet et lite samfunn for seg. Og videre: Ryen ligger på den sørligste pynten av det gamle Jaren. Gården har en meget heldig beliggenhet, ikke minst var det viktig for sagbruksvirksomheten. På 1670-tallet var også Ryenbruket blitt med blant det gods Christiania-borgere ønsket å være i besittelse av. Gården hadde gjennom årene en rekke eiere, og av de mer kjente navn nevnes både Bernt Anker og Jacob (Peter) Meyer[2]. I 1909 ble gården kjøpt av Martin Gundersen, Skjetten, 1864-1952. Han var gift med Sofie, 1862-1951. Gården har senere tilhørt denne familien, som etter hvert også tok navn etter stedet.

Neste generasjon var Jens Ludvig Ryen 1897-1966, han var den første dirigenten for Sagdalen Skoles Guttemusikkorps da dette ble etablert i 1931. Han var først gift med Karly Eriksen fra Lillestrøm, som døde 1939. De fikk sønnen Ivar 1938-2004. Jens giftet seg om igjen med Oddfrid født Helgheim 1908-1971, og de fikk datteren Sidsel Ryen født 1943 – skuespilleren som har vært med på å gjøre Ryennavnet landskjent. Hun forteller at husets eldste del er tidfestet til 1535. Dette er dermed klart det eldste huset vi kjenner til i Strømmen. I boken Strømmen I er det på side 81 tatt inn en oversikt hvor det antatt eldste huset er Høibrobakken fra 1670. Huset på Ryen er påbygd rundt år 1900, og fremstår i dag som en stilren sveitservilla.

Kilder og litteratur

  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
  • Bunæs, Steinar 2007: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3
  • Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.
  • Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne. Bind II. Kristiania 1898.

Referanser

Mal:Infoboks gardsbruk