323 360
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (+ kilder) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
Et tidligere forlik ble inngått i [[Bergen]] den [[1. august]] [[1273]]. Erkebiskop Jon mente at mange av kirkens rettskrav var misligholdt, spesielt den kirkelige jurisdiksjon, domretten. Da han kom hjem til Norge i [[1268]] begynte han straks å undersøke forholdene omkring dette. Året etter fikk han stoppet revisjonen av kristenretten på [[Frostating]], og biskopene deltok på riksmåter og påvirket dermed lovarbeidet. | Et tidligere forlik ble inngått i [[Bergen]] den [[1. august]] [[1273]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1268&s=n&str= RN 2, s. 68] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I, s. 52]</ref>. Erkebiskop Jon mente at mange av kirkens rettskrav var misligholdt, spesielt den kirkelige jurisdiksjon, domretten. Da han kom hjem til Norge i [[1268]] begynte han straks å undersøke forholdene omkring dette. Året etter fikk han stoppet revisjonen av kristenretten på [[Frostating]], og biskopene deltok på riksmåter og påvirket dermed lovarbeidet. | ||
I [[1272]] ble det innkalt til et kirkemøte, andre konsil i Lyon. Erkebiskopen ble våren [[1273]] i brev fra paven bedt om å redegjøre for konsilet om saker i kirkeprovinsen. Dette ble ifølge Jon Raude foranledningen til et tydelig oppgjør mellom kirke og kongemakt, noe som i første omgang munnet ut i forliket i Bergen 1273. | I [[1272]] ble det innkalt til et kirkemøte, andre konsil i Lyon. Erkebiskopen ble våren [[1273]] i brev fra paven bedt om å redegjøre for konsilet om saker i kirkeprovinsen. Dette ble ifølge Jon Raude foranledningen til et tydelig oppgjør mellom kirke og kongemakt, noe som i første omgang munnet ut i forliket i Bergen 1273. | ||
Bergens-forliket trådte ikke i kraft, og det ble derfor tatt opp på nytt på riksmøtet i [[Tønsberg|Tunsberg]] i 1277. Det ble tilføyet noen presiserende utdypninger og mindre endringer, noen i kirkens og noen i kongens favør. Avtalen ble så iverksatt, uten pavelig godkjenning. | Bergens-forliket trådte ikke i kraft, og det ble derfor tatt opp på nytt på riksmøtet i [[Tønsberg|Tunsberg]] i 1277. Det ble tilføyet noen presiserende utdypninger og mindre endringer, noen i kirkens og noen i kongens favør<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1340&s=n&str= RN 2, s. 90]</ref>. Avtalen ble så iverksatt, uten pavelig godkjenning. | ||
Utkastet til konkordat trådde ikke i kraft og ble tatt opp til ny drøfting på riksmøtet i Tunsberg i 1277. Her ble den vedtatt på ny med visse presiserende utdypinger og mindre endringer, enkelte i kongedømmets favør. Avtalen trådte i kraft uten pavelig godkjenning. | Utkastet til konkordat trådde ikke i kraft og ble tatt opp til ny drøfting på riksmøtet i Tunsberg i 1277. Her ble den vedtatt på ny med visse presiserende utdypinger og mindre endringer, enkelte i kongedømmets favør. | ||
Avtalen trådte i kraft uten pavelig godkjenning. Forliket fra Bergen var allerede godkjent i 1274 av pave Gregor X med visse forbehold<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1278&s=n&str= RN 2, s. 272]</ref>. | |||
==Innhold== | ==Innhold== | ||
De viktigste punktene i Sættargjerden var: | De viktigste punktene i Sættargjerden var: | ||
* Kongen ga avkall på innblanding i valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er. | * Kongen ga avkall på innblanding i valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er. | ||
* Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg. | * Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg. Men dersom riket sto uten arving skulle biskopene avlegge første og viktigste stemme. | ||
* Kirken fikk skatteprivilegier. | * Kirken fikk skatteprivilegier. | ||
* Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, kristenrettsaker, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke). | * Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, kristenrettsaker, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke). |
redigeringer