Søm (Fjære gnr. 58)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Søm er en matrikkelgård i Fjære i Grimstad kommune.

Fornminner

Gravrøys

"Ogsaa paa Sømslandet i Fjære ret overfor, sydvest for Jerkholmen, er der en røis paa gaarden Haslas eiendom. Antagelig er det denne som menes i en beretning fra 1877, hvor det fortælles at i en stenrøis paa Haslanes, da den for 20—30 aar tilbake blev utgravet, traf man paa et litet kammer av opreiste heller, hvori fandtes nogen smaa «forsiringssaker» av bronce og en lerurne med brændte ben."[1]

Tidlig eierskap

I 1544 fikk fogden i Nedenes, Christoffer Gundersen, eierskap til Vesøya og Søm i Fjære.[2] Erling Ruud skriver: "Fogden i Nedenes, Christoffer Gundersen eide i sin tid Vestre Færvik. Etter et brev av 1544 hadde han makeskiftet med Talag Clemetsen, som fikk Færvik og 44 lod sølv samt 10 alen (tøy?), mens fogden fikk Vesøya og Søm i Fjære."

I manntallet fra 1701 finner vi to selveiende bønder på Søm:

Gonvar Sigwardsøn er bonde og bruker og eier 10 kalveskinn. I 1701 er han 48 år.[3]

Hans Torgiusøn er bonde og bruker og eier 2 kalveskinn. I 1701 er han 60 år.[4]

Bruk nr 1

I 1833 avtaler Gunder Christensen og Ole Thomassen at Ole Olsen og hustru får feste en hustomt for livstid.[5]

I matrikkelen av 1838 finner vi Gunder Christensen som oppsitter på det første av to bruk på Søm. Det omtales med nyt matrikkelnummer 140, gammelt 368. Gunders bruk har løpenummer 384. Gammel landskyld er 6 kalveskinn, mens den nye er 2 skylddaler, 1 ort og 21 skilling.

Gunder Christensens barn:

  • Christen Gundersen, se nedenfor.

I 1847 er Gunder Christensen død og hans arvinger utsteder skjøte på bruket til Christen Gundersen. Skifte etter Gunder sluttes 24/2 1852. [6]

Gunder Kristensen bruker en eiendom skyldsatt til 1.74 i 1906.[7] Gunder var gift med Gusta Christensen.

Gunder og Gusta har:

  • Karl Johan Christensen. Se nedenfor.
  • Jensine Christensen
  • Elise Christensen

I 1914 overlater Gunder og Gusta bruket til sin sønn, Karl Johan Kristensen.

Arendal seilforening får fra 1912 leie Indre Terneholmen for en periode på 99 år. Denne holmen tilhører da Fjære kommune med gnr 58:2 og Gunder Christensen på gnr 58.1.[8] I 1935 selger Arendal seilforening hytta på leiet grunn til H. A. Wettergreen.[9]

Karl Kristensen har hjemmelen i 1949.

22/10 1949 bortleier han en hyttetomt til Bjarne O. Larsen, Birketveit, og Sverre A. Larsen, Strømmen, for femti år med rett til fornyelse. Grunnleien settes til kr 50.- pr år.[10]

Bruk nr 2

I matrikkelen av 1838 finner vi Ole Thomassen som oppsitter på det første av to bruk på Søm. Det omtales med nyt matrikkelnummer 140, gammelt 368. Oles bruk har løpenummer 385. Gammel landskyld er 6 kalveskinn, mens den nye er 2 skylddaler, 1 ort og 21 skilling.

Fjære kommune bruker en eiendom skyldsatt til 5.99 i 1906.[11]

Arendal seilforening får fra 1912 leie Indre Terneholmen for en periode på 99 år. Denne holmen tilhører da Fjære kommune med gnr 58:2 og Gunder Christensen på gnr 58.1.[12]

Bruk nr 3 - Hasla

Abraham Andersen Falck og kona Anne Olsdatter bor på Hasla i 1786.[13] I 1786 har Søm matrikkelnummere 368 i manntallet.

Petra M. Brager og Ambrosio Brager bor på Hasla i 1865. Hun er 29 år og født på Østre Toten, han er 32 år og født i Lenvig i Senja. Han er cand theol og på den tiden privatlærer.[14]

Petra og Ambrosio får:

  • Maria Brager, født 1862 i Grimstad
  • Peter M. Brager, født 1864 i Fjære.

I 1865 er Lena Juelsrud, 55 år gammel fra Christiania, på besøk hos familien. Maria Olsdatter, 26 år gammel og født i Fjære, og Nikoline Nielsdatter, 24 år og født i Øyestad, er tjenestepiker på Hasla.

Falcks bruk (løpenummer 381b, 384d, 385b) / gnr 58:3

Anders O. Falk får skjøte på denne eiendommen fra Ole Olsen Søm (1805-1874) i 1858.

Anders Olsen Falck er født i Fjære i 1819 og døde 28/2 1871. Han omtales som skipper og skipsreder. Anders er gift med Helene Bergithe Olsdatter Søm, født 1835 og død 1901. Helene er datter av Ole Olsen Søm (1805-1874) og Ellen Margrethe Jansdatter Rasvåg.[15]

Anders og Helene har:

  • Karoline (Kalla) Andersdatter Falk, født 10/6 1858.
  • Ole (Olaf) Alfred Andersen Falk, født 1866 og død 1898 i Mandal.

I tillegg er Anna Ovidia Jonsdatter, født 1858 i Fjære, notert som pleiedatter.

I 1875 er August Strøm, født 1850 i Søne (?) gårdsgutt og Kirstini Halvorsdatter, født 1849 i øyestad, tjenestepike.

Helene Falck lever fortsatt på bruket i 1900. Hun er da oppført som selveiende gårdbruker. Anne Gantsen er født i 1850 i Mykland og er tjenestepike på bruket. Agnes falck, født i Fjære i 1875, er notert som guvernante i Grimstad.[16]

Krevende tider 1902: I juli varsles det tvangsauksjon over gnr 58:3.[17] Ole Jørgen Johnsen kjøper bruket i 1902 for kr 6500.- Ole Jørgen Johnsen bruker en eiendom skyldsatt til 0.99 i 1906.[18]

I 1908 får Simon F. Andersen skjøte på bruket for kr 9.700.-. Han bor på bruket i 1910[19]. Han er født i 1868 i Sund og er gårdbruker. Han er gift med Inga Andersen, født 1875 i Hosanger.

Simon og Inga har:

  • Agnes andersen født 1875 i North Dakota, USA.
  • Emma Andersen født 1897 i North Dakota, USA.
  • Mabel andersen født 1900 i North Dakota, USA.
  • Oliver Andersen født 1902 i North Dakota, USA.

I 1914 er bruket til salgs. Det har tilhørt S. F. Andersen. Agent A. Andersen i Grimstad omtaler bruket slik: "Paa Eiendommen, der er bekjendt for sin særdeles pene Beliggenhed, kan fødes ca. 4 Kjør og 1 Hest. Gode Huse. Vandledning til Ind- og Udhusene. God Frugthave. Med i Salget kan følge Besætning (4 kjør, 2 Stude og 1 Hest 8-9 Aar gl.) samt udmærkede Gaardsredskaber."[20]

I februar 1914 varsler F. S. Andersen at han skal forlate landet.[21]

I 1914 kjøper Kristian Jensen bruket for 10.500 kroner. Han er gift med Helje Jensen. Kristian Jensen dør 16/4 1940.

Kristian og Helje har:

  • Jens Jensen, født 1/8 1910.

Jens Jensen overtar eiendommen i 1940 for kroner 10 000.-

Bøgelund (?) (løpenummer 382a, 384b)

Jens Olsen Falck er født i 1814 i Fjære. I 1875 er han gårdbruker på Hasla og skibsreder. Han er gift med Anne Susanne Olsdatter som også er født i 1814 i Fjære.[22] Anne Susanne er søster til Ole Olsen Søm (1805-1874) og Lave Olsen Søm (1808-1870).

Jens Olsen Falck og Anne Susanne har:

  • Ole Jensen Falck, født 1845, død 1883.
  • Ole Martin Jensen Falck, født 13/9 1847 og død 13/2 1925 i Fjære.
  • Kathinka Marie (Jensdatter) Falck, født 1850, død 1926.
  • Johan Jensen Falck, født 1853, død 1919 i Stavanger.

I 1875 finner vi følgende tjenestefolk hos familien: Inga Katrine Tellefsdatter, f 1855 i øyestad, Oline Nilsdatter, f 1821 i Fjære, og Lars Jansen, født 1847 i Ørsløse i Sverige.

Løpenummer 385a, 385d, 384b

Ved folketellingen i 1855 bor det 6 personer på matrikkelnummer 385 og 14 personer på matrikkelnummer 384b.[23]

I 1875 bor Karl Johan Larsen og kona Anne Matea Gundersdatter på bruket på Hasla. Han er født i Kolandsø i Sverige i 1843 og arbeider som tjener/inderst. Anne Matea er født i Froland i 1843.[24]

Karl Johan og Anne Matea har:

  • Gustav Martinius Karlsen, født 1870 i Fjære.
  • Josefine amalie Karlsdatter, født 1871 i Fjære.
  • Karl Lovius Karlsen, født 1873 i Fjære.

Pedersens bruk (57:13)

Ole Pedersen er fisker og gårdbruker. Han er født i Fjære i 1845. Ole er gift med Marie Pedersen, født i Øyestad i 1867. I 1910 bor Ole og Marie på Hasla med åtte barn og en pleiedatter.[25]

Ole og Marie har:

  • Ingeborg Pedersen født 1888
  • Peder T. Pedersen født 1890. I 1910 er han lettmatros på dampskip.
  • Ole født Pedersen 1893. I 1910 er han lettmatros på dampskip.
  • Aasta Pedersen født 1897
  • Margrethe Pedersen født 1899
  • Karen Pedersen født 1901
  • Aline Pedersen født 1904
  • Ester Pedersen født 1907
  • Pleiedatteren Helga Haakonsen, født 30/3 1909 på Notodden.

Andre på Hasla

I 1873 feirer Elling Pedersen Hasla og hustru Gunild Gundersdatter gullbryllup. Nedenæs amtstidende kan fortelle at paret har åtte levende barn og 15 barnebarn. Fem barn døde som små.[26]

I juli 1884 sjøsettes et nytt skip på Fevik. Det har en drektighet av 800 tonn og tilhører Brødrene Falch i Hasla.[27]

Sommerophold 1901: I annonse i Aftenposten tilbys sommerleie av hus på Hasla i 1901. Eiendommen beskrives slik i Aftenposten: "Hasla en herskabelig bolig i nærheden af Arendal, lige ved sjøen, og omringet af naal og bøgeskov, fuldt møbleret, er grundet anden bestemmelse tilleie for sommeren. Letvindt dampskibsforbindelse med Arendal. Skibsrheder Mads Henrik Smith, Arendal anviser."[28]

Pensjonatdrift i 1901: I Aftenposten annonserer Maren Jensen sitt tilbud om sommeropphold på Hasla ved Søm. "...bekjendt for sin smukke Beliggenhed ved Naale- og Bøgeskov, nær Søen med udmærket Badestrand, modtages Sommerpensionærer for længere og kortere Tid fra sidst i Mai. Godt Kjøkken, rimelige Priser. Bekvem, flere Gange daglig Dampskibsforbindelse med Arendal."[29]

Bruk nr 4

Anton W. Haaversen bruker en eiendom skyldsatt til 0.62 i 1906.[30]

Bruk nr 5

Forlovelsesdag - ca 1912 - for Thora Lavesen og Jøl Baardsen utenfor huset på Søm. Med på bildet er også Thoras foreldre Tobias Lavesen Søm og kona Olevine, født Stiansen Skotta.
Foto: Familiealbum Oddny Baardsen/Jarl V. Erichsen

Tobias Lavesen bruker en eiendom skyldsatt til 0.01 i 1906.[31]

Myrvold - Bruksnummer 6

Anton Tellefsen Bukjær

Anton Tellefsen Bukjær får hjemmelsbrev på Myrvold i 1904. Anton Tellefsen er født 27/7/1848 i Fjære,. Anton Tellefsen bruker en eiendom skyldsatt til 0.15 i 1906.[32]I 1910 er han fisker og gårdbruker. Han er gift med Asgerd Hellefsen, født 1875 i Hægebostad.

Anton og Asgerd har barna:

  • Amanda Teresie
  • Aanon Andreas Tellefsen født 1884 i Fjære
  • Herman Martinius Tellefsen, født 1888 i Fjære
  • Thomas Emil Tellefsen, født 1892 i Fjære.
  • Alma Tellefsen, født 1902 i Fjære.
  • Emma Marie tellefsen, født 1905 i Fjære.
  • Hulda Tellefsen, født 1907 i Fjære.
  • Agnes Tellefsen, født 1910 i Fjære.

I 1910 finner vi Anton Tellefsen og familien på Myrvold - gårdsnummer 57:12 - under Birketveit!?

Vesterjordet - Bruksnummer 7

Vesterjordet er utgått fra bruksnummer 1.

I 1914 makeskifter Gunder Kristensen med Fjære kommune slik at kommunen får Vesterjordet. Se bruksnummer 8.

Havejordet - Bruksnummer 8

Havejordet, med skyld 80 øre, er utgått fra bruksnummer 2.

I 1914 makeskifter Fjære kommune med Gunder Kristensen slik at han overtar Havejordet. Se bruksnummer 7.

Sagodden - Bruksnummer 9

Sagodden, med skyld 03 øre, er utskilt fra bruksnummer 1.

Ura - bruksnummer 10

Denne parsellen ble solgt fra 58:1 (etter hvert) til Nils Natvig. Parsellen har en skyld på 1 øre.[33]

Hasleøia - bruksnummer 11

Hasleøia ble solgt til Egil Pedersen[34].

Harald og Pus Thaulow (58:16)

Erna Thaulow får 3/8 1944 skjøte på en eiendom, kalt Strandskog II, i Fjære. Dette er gnr 58:16 og selger er Fjære kommune. Tomten er skyldsatt til 0,01 skyldmark.[35]

Se også Harald Thaulow.

Ulike notater om Søm (Fjære gnr. 58)

Andre hendelser i området

Forlis i 1825: 10. november 1825 ble mastene av en sunket brigg observert utenfor Hasla. Man fant ingen spor av mannskapet og skipet stod slik at man fryktet at det ville bli knust. Det ble antatt at skipet var engelsk.[36]

Suffolk i vanskeligheter 1842: I desember 1842 kom skip Suffolk fra Viborg. Det støtte på Jerkholmen nær Hasla. Kapteinen fikk skipet ut på dypt vann og lot ankerne falle. Det kom så loser fra Hasla ombord. Etter reparasjoner reiste skipet videre etter kort tid.[37]

Sort hornblende fra Hasla: I 1890 melder steinfirmaet Evensen & Schmüser, Terneholmen ved Arendal, at de har utvidet virksomheten og nå både kan levere gravsteiner og annen dekor. De sender ut tilbud og vareprøver til steinleverandører i Wien, Berlin, England og Skottland. Fra Hasla ved Søm tar de ut og fremstiller finpolerte blokker av nesten sort hornblende. Firmaet leverer også "den sjeldne smukke mærkerøde Granit fra Fevig."[38]

Jernkutter "Gudrun" på grunn i 1912: Jernkutter "Gudrun" gikk på grunn utenfor Hasla i tåke i desember 1912. Skuta var på tur til Grimstad. D/S Trafik trakk skuta av grunn og slepte den inn til Arendal.[39]


Gårder i Fjære er en oversikt over gårdene i Fjære (70 gårdsnummer) i nåværende Grimstad kommune.
I Kategori:Grimstad kommune ligger flere artikler knyttet til Grimstadområdet.

Referanser

  1. ↑ Helge gjessing i "Arendal fra fortid til nutid : utgit ved byens 200-aars jubileum som kjøbstad 7. mai 1923
  2. ↑ Erling ruud: Tromøy kirke fra omkring 1100 til 1951
  3. ↑ Grimstad bys historie
  4. ↑ Grimstad bys historie
  5. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 130 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330163
  6. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 130 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330163
  7. ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  8. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 130 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330163
  9. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 131 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330164
  10. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0059: Pantebok nr. A 12, 1949-1950, Tingl.dato: 01.11.1949 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080429320730
  11. ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  12. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0019: Panteregister nr. 14a, 1804-1957, s. 130 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330163
  13. ↑ Manntallsprotokoll Fjære, Øyestad og Froland 1786
  14. ↑ http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038164004309
  15. ↑ http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052200006837
  16. ↑ http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037200004196
  17. ↑ Norsk kundgjørelsestidende 16/6/1902
  18. ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  19. ↑ http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036557005884
  20. ↑ Agderposten 9/1/1914
  21. ↑ Agderposten 6/3/1914
  22. ↑ http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052200006820
  23. ↑ RA, Folketellingen 1855, bind 3: Bratsberg amt, Nedenes amt og Lister og Mandal amt, 1855, s. 160 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ft20140426016727
  24. ↑ http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052200006807
  25. ↑ http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036557005892
  26. ↑ Nedenæs amtstidende 27/12/1873
  27. ↑ Stavanger Amtstidende og Adresseavis 21/7/1884
  28. ↑ Aftenposten 8/3/1901
  29. ↑ Aftenposten 10/5/1901
  30. ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  31. ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  32. ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Nedenes Amt
  33. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gbb/L0001: Pantebok nr. B 1, 1938-1939, s. 6, Dagboknr: 534/1938 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl10171510882317
  34. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gbb/L0001: Pantebok nr. B 1, 1938-1939, s. 6, Dagboknr: 534/1938 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl10171510882317
  35. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0053: Pantebok nr. A 6, 1944-1945, Tingl.dato: 01.08.1944 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428390185
  36. ↑ Norsk Handels tidende 16/11/1825
  37. ↑ Morgenbladet 11/12/1842
  38. ↑ Bergens Tidende 25/11/1890
  39. ↑ Tiden 14/12/1912
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Søm_(Fjære_gnr._58)&oldid=930966»