Søndagsskole i Eggebogen: Forskjell mellom sideversjoner

[[Frelsesarmeens søndagsskole i Steinkjer]] kom i gang like etter frigjøringa. Så å si alt var brent ned i Steinkjer etter bombingene 20 og 21. april [[1940]]. Frelsesarmeen holdt da hus i ei relativt lang tyskerbrakke som var satt opp i det man på den tida kalte «Kjerkparken», det vil si den parken som fortsatt delvis eksisterte rundt kirka som var bygd på ruinene fra kirka fra [[1865]] etter brannen i [[1900]], som også ble flammenes rov. «Frelsesbrakka» vendte ellers mot det som ved inngangen til [[1950]]-åra ble kjent som «Blomstertorget» - respektive «Grønnsakstorget» i [[Parkgata (Steinkjer)|Parkgata]], alt etter hvem som hadde sine salgsboder oppstilt henimot helgetid; gjerne fredag og lørdag.

Frelsesarmeen var nok for svært mange et godt tilfluktssted, og for barna et kjærkomment avbrekk i ukas hverdagsdont. Men barna som bodde i området [[Eggebogen]], [[Steinvika]] og [[Lund-landet]] fikk en veldig lang gåtur, om de skulle nå og være med på søndagsskolen på Torvet i Steinkjer. Et stykke ut i 1950-åra løste problemet seg ved at [[trelastbyen Steinkjer]] smått begynte å reise seg igjen. Ytterst i Eggebogen, ikke langt fra dypvannskaia i [[Bogen (Steinkjer)|Bogen]]; på folkemunne kalt [[Bogakaia]] ble det etablert en etter måten stor ferdighusfabrikk, og der ble da barna i området invitert inn hver søndag sånn ca. klokka 1100 for å bivåne Jesus fra Nasaret, hans foreldre og en del gjetere i ei dertil forarbeidet trekasse med lys sand – som samtidig illuderte Midtøstens ørkensand. Men hun som hadde ansvaret for tiltaket i Eggebogen rådde også over det vi kan kalle tidens «flip-over»; et stativ med ei plate trukket med grønt stoff som fungerte slik at de figurene hun hadde modell av i tre pålimt et eller annet som klebet til stoffet, derved gjorde at barna granngivelig kunne se at Jesus og de andre gikk henover den grønne plata. Mon det ikke bar betegnelsen «flanellograf».