Søndre Kjus (Skedsmo)
| Søndre Kjus | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1377 |
| Sted: | Leirsund |
| Fylke: | Akershus fylke |
| Kommune: | Skedsmo |
| Gnr.: | 17 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Matrikkelgard |
Søndre Kjus (Skedsmo) (gårdsnummer 17) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune. I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18.
Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som var det tidligere navnet på Skedsmobygda. I Biskop Eysteins jordebok ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.
Fra gårdshistorien
Søndre Kjus var ødegård i 1554, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedauen, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I 1802 var bonden selveier.
I 1591 undertegnet bonden på Søndre Kjus, Peder Kius, hyllingsbrevet til Kristian VI.
Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.
På gården ble det etter 1900 anlage en tre måls stor hage med blant annet sitronepler, sitronplommer og moreller.
Navn på gården: Aspejordet, Engerhaugen også kalt Potethaugen, Fjøsjordet, Grishusfløtten, Hagajordet, Rundhaugen, Linnejordet, Søjordet, Trekanten, Trettholen, Vestre Næsa, Østre Næsa.
På gården var det sandtak.
Den gamle smia på gården brant i 1860, og en ny ble oppført.
Husmannsplasser
En husmann er nevnt i manntallet 1666. I 1701 er plassene Søndre Farseggen og Kjusneset oppført. De samme plassene er nevnt i 1723, og da har de en utsæd på tre tønner korn.
- Dammen. En husmann oppført i folketellinga 1891.
- Kjuseie er oppført som husmannsplass med jord i folketellinga 1865. Plassen hadde dette året to brukere.
- Kjusneset omtales i skattemanntallet 1717 og i skifter 1752 og 1801. I folketellingen 1801 hadde husmannsplassen jord, og brukeren var i tillegg bondeskomaker. Folketellinga i 1865 forteller at husmannen var fattiglem.
- Malerstua var husmannsplass med jord i 1865. I 1875 bodde en husmann og snekker på plasen.
- Søndre Farseggen er oppført i Manntallet 1701.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Mal:Bokhylla.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Mal:Bokhylla.