Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Husmannsplasser» til «Kategori:Husmannsplasser{{bm}}»
m (Teksterstatting – «Kategori:Husmannsplasser» til «Kategori:Husmannsplasser{{bm}}»)
 
(18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{koord|59|46|9|N|9|43|53|E|}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| målform      = nb
Linje 18: Linje 17:
'''[[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)|Søndre Svartskurden]]''' er en skogseiendom og tidligere boplass under gården [[Store Hals (Øvre Eiker)|Store Hals]] (gnr.59) i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen ligger på nordsiden [[Svartskurdtjern (Eiker)|Svartskurdvannet]], ved foten av [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)|Grasåsen]], i luftlinje omtrent 8 kilometer nordvest for gårdstunene på [[Hals (Øvre Eiker)|Hals]]. Plassen ligger langs en gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Numedal]], omtrent 1 kilometer vest for grensen mot [[Flesberg kommune]].  
'''[[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)|Søndre Svartskurden]]''' er en skogseiendom og tidligere boplass under gården [[Store Hals (Øvre Eiker)|Store Hals]] (gnr.59) i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen ligger på nordsiden [[Svartskurdtjern (Eiker)|Svartskurdvannet]], ved foten av [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)|Grasåsen]], i luftlinje omtrent 8 kilometer nordvest for gårdstunene på [[Hals (Øvre Eiker)|Hals]]. Plassen ligger langs en gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Numedal]], omtrent 1 kilometer vest for grensen mot [[Flesberg kommune]].  


Eiendommen er i dag (2019) på 174 dekar, derav 124 dekar med produktiv skog.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/0624/59/5/0 gardskart.nibio.no]</ref> Dette omfatter størstedelen av den nordvestre bredden av [[Svartskurdtjern (Eiker)|Svartskurdvannet]], samt en del av lia opp mot [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)|Grasåsen]]. Opprinnelig var dette en husmannsplass under gården [[Store Hals (Øvre Eiker)|Storre Hals]], men i løpet av første halvdel av 1800-tallet ble det et selveierbruk. Det var fastboende her fram til 1890-tallet, og plassen var bebodd i sommerhalvåret fram til midten av 1950-tallet. I de seinere år er det utskilt flere hyttetomter, men noen av de gamle bygningene fra 1800-tallet står fortsatt.
Eiendommen er i dag (2019) på 174 dekar, derav 124 dekar med produktiv skog.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/0624/59/5/0 gardskart.nibio.no]</ref> Dette omfatter størstedelen av den nordvestre bredden av [[Svartskurdtjern (Eiker)|Svartskurdvannet]], samt en del av lia opp mot [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)|Grasåsen]]. Opprinnelig var dette en husmannsplass under gården [[Store Hals (Øvre Eiker)|Store Hals]], men i løpet av første halvdel av 1800-tallet ble det et selveierbruk. Det var fastboende her fram til 1890-tallet, og plassen var bebodd i sommerhalvåret fram til midten av 1950-tallet. I de seinere år er det utskilt flere hyttetomter, men noen av de gamle bygningene fra 1800-tallet står fortsatt. Plassene ved Svartskurden tilhørte skolekretsen [[Åssetrene (Øvre Eiker)|Åssetrene]].
<br />
 
<br />
 


==Brukere ca.1747-1839==
==Brukere ca.1747-1839==
Området rundt Sør-Svartskurden kan muligens ha vært setermark under gården [[Hals (Øvre Eiker)|Hals]] langt tilbake i tid. Den første kjente faste bosetningen i området er fra  1747, da reservedragon [[Elias Pedersen (1716-1783)|Elias Pedersen] og [[Marthe Gundersdatter (1718-1794)|Marthe Gundersdatter]] flyttet fra [[Vestfossen]] til Svartskurden under Store Hals. Elias fikk samtidig arbeid ved [[Kongsberg Sølvverk]].  
Området rundt Sør-Svartskurden kan muligens ha vært setermark under gården [[Hals (Øvre Eiker)|Hals]] langt tilbake i tid. Den første kjente faste bosetningen i området er fra  1747, da reservedragon [[Elias Pedersen (1716-1783)|Elias Pedersen]] og [[Marthe Gundersdatter (1718-1794)|Marthe Gundersdatter]] flyttet fra [[Vestfossen]] til Svartskurden under Store Hals. Elias fikk samtidig arbeid ved [[Kongsberg Sølvverk]].  


===1747-1798: [[Elias Pedersen (1716-1783)|Elias Pedersen]] og [[Marthe Gundersdatter (1718-1794)|Marthe Gundersdatter]]===
===1747-1798: [[Elias Pedersen (1716-1783)|Elias Pedersen]] og [[Marthe Gundersdatter (1718-1794)|Marthe Gundersdatter]]===
Linje 33: Linje 32:
*Gunder Eliassen, født 1753.<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 15/4-1753: Gunder, barn av Elias Pedersen Hals Eije</ref> Død på Skjelbredeie 1798.<ref>Kirkebok for Eiker, begravelse 4/3-1798: Gunder Eliæsen Schielbredeie, 46 år</ref>
*Gunder Eliassen, født 1753.<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 15/4-1753: Gunder, barn av Elias Pedersen Hals Eije</ref> Død på Skjelbredeie 1798.<ref>Kirkebok for Eiker, begravelse 4/3-1798: Gunder Eliæsen Schielbredeie, 46 år</ref>


Både Elias og Marthe er oppført med [[Halseie (Eiker)|Halseie]] som bosted da de døde. Mye tyder derfor på at de ble boende i Sørsvartskruden helt fram til 1798, da Marthe Gunderdatter døde, etter å ha vært enke i mer enn ti år.
Både Elias og Marthe er oppført med [[Halseie (Eiker)|Halseie]] som bosted da de døde. Mye tyder derfor på at de ble boende i Sørsvartskurden helt fram til 1798, da Marthe Gunderdatter døde, etter å ha vært enke i mer enn ti år.
<br>
<br>
<br>
<br>
Linje 50: Linje 49:


Hans Svendsen ble enkemann i 1777, og fire år seinere solgte han plassen Lia i Svartskurden til Grees Christensen Røe.
Hans Svendsen ble enkemann i 1777, og fire år seinere solgte han plassen Lia i Svartskurden til Grees Christensen Røe.
<br />
 
<br />
 


===1781-1787: Grees Christensen Røe===
===1781-1787: Grees Christensen Røe===
Grees Christensen Røe var sønn av Greger Christensen Røe og Kirsti Pedersdatter, og han er nevnt både i skiftet etter faren i 1761<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/25/fa00000000438070 Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt - skifte 16/7-1761]</ref> og etter moren i 1771.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/25/fa00000000439148 kifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt - skifte 31/5-1771]</ref>, samt etter søsteren Anne, som døde i 1774.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/25/fa00000000439432 Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt  - skifte 12/2-1774]</ref> Han er også nevnt i [[Kongsberg Sølvverk]]s manntall fra 1765. Han var da bosatt i Bergstaden og hadde en sønn og to døtre.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/5/oc00000001037425 Manntall ved Kongsberg Sølvverk 1765]</ref> Han var eier av plassen Lia i Sørsvartskurden fra 1781 til 1787.  
Grees Christensen Røe var sønn av Greger Christensen Røe og Kirsti Pedersdatter, og han er nevnt både i skiftet etter faren i 1761<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/25/fa00000000438070 Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt - skifte 16/7-1761]</ref> og etter moren i 1771.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/25/fa00000000439148 Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt - skifte 31/5-1771]</ref>, samt etter søsteren Anne, som døde i 1774.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/25/fa00000000439432 Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt  - skifte 12/2-1774]</ref> Han er også nevnt i [[Kongsberg Sølvverk]]s manntall fra 1765. Han var da bosatt i Bergstaden og hadde en sønn og to døtre.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/5/oc00000001037425 Manntall ved Kongsberg Sølvverk 1765]</ref> Han var eier av plassen Lia i Sørsvartskurden fra 1781 til 1787.  
<br />
 
<br />
 


===1787-1800: [[Lars Larsen Guterud (1747-1797)|Lars Larsen Guterud]] og [[Anne Hansdatter (ca.1755-1835)|Anne Hansdatter]]===  
===1787-1800: [[Lars Larsen Guterud (1747-1797)|Lars Larsen Guterud]] og [[Anne Hansdatter (ca.1755-1835)|Anne Hansdatter]]===  
I 1787 solgte Grees Christensen plassen Lia til Lars Larsen Guterud:
I 1787 solgte Grees Christensen plassen Lia til Lars Larsen Guterud:


''Jeg underskrevne Grees Christensen Rød Bergmand gjør vitterlig at have solgt skjødet og afhendet, at ligesom jeg herved af fri villie sælger skjøder og afhender den mig af Hans Svendsen ved kontrakt af 27/4 1781 tilkjøbte og under gaarden Store Hals Pladsen Lia i Egers Prestegjeld beliggende.  Til den Dannemand Lars Larsen Gutterud for den for den summa 80rd skriver firsindtyve rigsdaler og som denne kjøbesumma er mig allerede betalt.  Saa fraskriver jeg og arvingene all ydemere eiendoms deel eller ret eie, eller at have udi den af mig bortfestede Plads Lia.  Hvoraf betales udi aarlig grundleie til gaarden Store Hals nuværende tvende opsiddere 3d 48s med bemeldte Plads skal herefter følge og tilhøre Lars Larsen Gutterud og arvinger til fuldkommen Eiendom med paastaaende husebygninger og de sædvanlige en husmandsplads følgende herligheder og rettigheder, nemlig fri havn og Beite til sine kreaturer samt Brændeved og fri Løv skoug samt gjærdefang og bygningstømmer til Pladsens huuse, udi ovedgaardens Skove og mark.  Samt med samme ret som Gres Christensen Røed og forrige Eiere den ydmere og brukt haver.  Da jeg for mer de 48D som er lagt til grundleien Aarlig skal Lars Larsen have og ingjerde det Støkke jord som ligger sønden for Pladsen, lige til deelet.  Da jeg for dette Salg grund at paa den mig meddelte kontrakt blive kjøperens hjemmelsmand efter loven.  Og til den ende bekræfter jeg dette med skjøde under min haand og seigl.  Ligesom det og ratifiseres og stadfestes paa samme maade af:
''Jeg underskrevne Grees Christensen Rød Bergmand gjør vitterlig at have solgt skjødet og afhendet, at ligesom jeg herved af fri villie sælger skjøder og afhender den mig af Hans Svendsen ved kontrakt af 27/4 1781 tilkjøbte og under gaarden Store Hals Pladsen Lia i Egers Prestegjeld beliggende.  Til den Dannemand Lars Larsen Gutterud for den for den summa 80rd skriver firsindtyve rigsdaler og som denne kjøbesumma er mig allerede betalt.  Saa fraskriver jeg og arvingene all ydemere eiendoms deel eller ret eie, eller at have udi den af mig bortfestede Plads Lia.  Hvoraf betales udi aarlig grundleie til gaarden Store Hals nuværende tvende opsiddere 3d 48s med bemeldte Plads skal herefter følge og tilhøre Lars Larsen Gutterud og arvinger til fuldkommen Eiendom med paastaaende husebygninger og de sædvanlige en husmandsplads følgende herligheder og rettigheder, nemlig fri havn og Beite til sine kreaturer samt Brændeved og fri Løv skoug samt gjærdefang og bygningstømmer til Pladsens huuse, udi Hovedgaardens Skove og mark.  Samt med samme ret som Gres Christensen Røed og forrige Eiere den ydmere og brukt haver.  Da jeg for mer de 48D som er lagt til grundleien Aarlig skal Lars Larsen have og ingjerde det Støkke jord som ligger sønden for Pladsen, lige til deelet.  Da jeg for dette Salg grund at paa den mig meddelte kontrakt blive kjøperens hjemmelsmand efter loven.  Og til den ende bekræfter jeg dette med skjøde under min haand og seigl.  Ligesom det og ratifiseres og stadfestes paa samme maade af:
Hans Olsen Hals og Nils Hansen Hals til bevis derom at de som hovedgaardens nuværende eiere intet har imot noget handel at erindre og endeligen som jeg formaaet 2de gode mænd med mig til vitterlighet at underskrive og forsegle.
Hans Olsen Hals og Nils Hansen Hals til bevis derom at de som hovedgaardens nuværende eiere intet har imot noget handel at erindre og endeligen som jeg formaaet 2de gode mænd med mig til vitterlighet at underskrive og forsegle.''


Pladsen Lia den 3 marti 1787    G.C.Rød
''Pladsen Lia den 3 marti 1787    G.C.Rød''
       Hans Kittilsen Lurdalen
       ''Hans Kittilsen Lurdalen''
       Kristen Hansen Brenaasen''
       ''Kristen Hansen Brenaasen''


Den nye eieren av plassen, [[Lars Larsen Guterud (1747-1797)|Lars Larsen Guterud den eldre]], var født på [[Guterud (Flesberg|Guterud]] i [[Svene]], og han giftet seg i 1777 med Anne Hansdatter Holte, født ca.1755. Han var bergmann, arbeidet ved [[Skarragruvene (Eiker)|Skarragruvene]] alt før han kjøpte Sørsvartskurden i 1787. Det ser ut til at familien fortsatte å bo på Ullandeie en tid, og at de først flyttet til Svartskurden omkring 1893.  De hadde følgende barn:
Den nye eieren av plassen, [[Lars Larsen Guterud (1747-1797)|Lars Larsen Guterud den eldre]], var født på [[Guterud (Flesberg)|Guterud]] i [[Svene]], og han giftet seg i 1777 med Anne Hansdatter Holte, født ca.1755. Han var bergmann, arbeidet ved [[Skarragruvene (Eiker)|Skarragruvene]] alt før han kjøpte Sørsvartskurden i 1787. Det ser ut til at familien fortsatte å bo på Ullandeie en tid, og at de først flyttet til Svartskurden omkring 1893.  De hadde følgende barn:
*Kari Larsdatter, født 1778 på  [[Guterud (Flesberg|Guterud]] i [[Svene]]. Hun døde antakelig før den yngre søsteren Kari ble døpt i 1794.
*Kari Larsdatter, født 1778 på  [[Guterud (Flesberg|Guterud]] i [[Svene]]. Hun døde antakelig før den yngre søsteren Kari ble døpt i 1794.
* Marthe Larsdatter, født 1779 på [[Holte (Øvre Eiker)|Holte]] i [[Bingen  (Buskerud)|Bingen]], døde ugift på [[Fåsen (Øvre Eiker)|Fåsen]] ved [[Vestfossen]] i 1840.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte 27/10-1840 på Faasen etter pike Marthe Larsdatter</ref>
* Marthe Larsdatter, født 1779 på [[Holte (Øvre Eiker)|Holte]] i [[Bingen  (Buskerud)|Bingen]], døde ugift på [[Fåsen (Øvre Eiker)|Fåsen]] ved [[Vestfossen]] i 1840.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte 27/10-1840 på Faasen etter pike Marthe Larsdatter</ref>
*Lars Larsen Guterud (1780-1839)|Lars Larsen Guterud d.y.]], født på  [[Guterud (Flesberg|Guterud]] i [[Svene]]. Han overtok Sørsvartskurden etter foreldrene.
*[[Lars Larsen Guterud (1780-1839)|Lars Larsen Guterud d.y.]], født på  [[Guterud (Flesberg|Guterud]] i [[Svene]]. Han overtok Sørsvartskurden etter foreldrene.
*Hans Larsen, født 1781 på [[Ullandeie (Flesberg)|Ullandeie]] i  [[Svene]], gift 1815 med Kirsti Jacobsdatter Skjelbredeie, bosatt på [[Hegstadeie (Eiker)|Hægstadeie]].
*Hans Larsen, født 1781 på [[Ullandeie (Flesberg)|Ullandeie]] i  [[Svene]], gift 1815 med Kirsti Jacobsdatter Skjelbredeie, bosatt på [[Hegstadeie (Eiker)|Hægstadeie]]. Død 15. desember 1839 på Hægstadeie
*Gunnild Larsdatter, født 1784 på [[Ullandeie (Flesberg)|Ullandeie]], gift 1811 med Peder Johnsen Jøstandrud.  
*Gunnild Larsdatter, født 1784 på [[Ullandeie (Flesberg)|Ullandeie]], gift 1811 med Peder Johnsen Jøstandrud.  
*[[Gjertrud Larsdatter (1786-1856)|Gjertrud Larsdatter]], født på 1786 [[Ullandeie (Flesberg)|Ullandeie]], gift med Ole Jacobsen. Bosatt på [[Kolbergeie (Eiker)|Kolbergeie]] og [[Halseie (Eiker)|Halseie]]. Død 1856.
*[[Gjertrud Larsdatter (1786-1856)|Gjertrud Larsdatter]], født på 1786 [[Ullandeie (Flesberg)|Ullandeie]], gift med Ole Jacobsen. Bosatt på [[Kolbergeie (Eiker)|Kolbergeie]] og [[Halseie (Eiker)|Halseie]]. Død 1856.
*Inger Larsdatter, født ca.1787.
*Inger Larsdatter, født ca.1787.
*[[Baal Larsen 1788-1869|Baal Larsen]], født 1788 på [[Ullandeie (Flesberg)|Ullandeie]], gift med Andrine Andersdatter, bosatt på [[Spærensetra (Eiker, Bergseie)|Spærensetra]] og i [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)|Nordsvartskurden]].
*[[Baal Larsen 1788-1869|Baal Larsen]], født 1788 på [[Ullandeie (Flesberg)|Ullandeie]], gift med Andrine Andersdatter, bosatt på [[Spærensetra (Eiker, Bergseie)|Spærensetra]] og i [[Nordre Svartskurden (Eiker, Bergseie)|Nordsvartskurden]].
*Throen Larsen, født 1790 på [[Guterud (Flesberg (Guterud)|Gutterud]], gift 1817 med Johanne Nielsdatter fra [[Prestegårdseie (Eiker)|Haug prestegaardseie]]. Bosatt på [[Skarraeie (Eiker)|Skarraeie ved skiftet etter søsteren Marthe i 1840.
*Throen Larsen, født 1790 på [[Guterud (Flesberg (Guterud)|Gutterud]], gift 1816 med Johanne Nielsdatter fra [[Prestegårdseie (Eiker)|Haug prestegaardseie]]. Bosatt på [[Skarraeie (Eiker)|Skarraeie]] ved skiftet etter søsteren Marthe i 1840.
*Peder Larsen, født 1792 på [[Ullandeie (Flesberg)|Ullandeie]], gift 1829 med Marthe Sørensdatter Rudseie. Bosatt på [[Skarraeie (Eiker)|Skarraeie]] ved skiftet etter søsteren Marthe i 1840.
*Peder Larsen, født 1792 på [[Ullandeie (Flesberg)|Ullandeie]], gift 1829 med Marthe Sørensdatter Rudseie. Bosatt på [[Skarraeie (Eiker)|Skarraeie]] ved skiftet etter søsteren Marthe i 1840.
*Kari Larsdatter, født 1794 i Svartskurden under [[Hals (Øvre Eiker)|Hals]], trolig død 1798.
*Kari Larsdatter, født 1794 i Svartskurden under [[Hals (Øvre Eiker)|Hals]], trolig død 1798.
Linje 112: Linje 111:


John Knudsen overdro deretter Sørsvartskuren til [[Knud Olsen Svartskurden (1807-1878)|Knud Olsen]], som var gift med John Knudsens svigerinne, [[Kari Larsdatter Svartskurden (1801-1863)|Kari Larsdatter]], og de ble dermed de første som brukte Sørsvartskurden som selveiere. Peder Larsen utvandret til Amerika.
John Knudsen overdro deretter Sørsvartskuren til [[Knud Olsen Svartskurden (1807-1878)|Knud Olsen]], som var gift med John Knudsens svigerinne, [[Kari Larsdatter Svartskurden (1801-1863)|Kari Larsdatter]], og de ble dermed de første som brukte Sørsvartskurden som selveiere. Peder Larsen utvandret til Amerika.
<br />
 
<br />
 


===1839-1863/72: [[Knud Olsen Svartskurden (1807-1878)|Knud Olsen]] og [[Kari Larsdatter Svartskurden (1801-1863)|Kari Larsdatter]]===
===1839-1863/72: [[Knud Olsen Svartskurden (1807-1878)|Knud Olsen]] og [[Kari Larsdatter Svartskurden (1801-1863)|Kari Larsdatter]]===
Linje 124: Linje 123:


[[Kari Larsdatter Svartskurden (1801-1863)|Kari Larsdatter]] døde i 1863. Ifølge opplysningene i panteregisteret var enkemannen [[Knud Olsen Svartskurden (1807-1878)|Knud Olsen]] eier fram til mai 1872, da den eldste sønnen, Ole, overtok. Alt ved folketellingen i 1865 ble imidlertid [[Ole Knudsen Svartskurden (1830-1888)|Ole Knudsen]] oppført som eier av Sørsvartskurden, mens faren var føderådsmann.
[[Kari Larsdatter Svartskurden (1801-1863)|Kari Larsdatter]] døde i 1863. Ifølge opplysningene i panteregisteret var enkemannen [[Knud Olsen Svartskurden (1807-1878)|Knud Olsen]] eier fram til mai 1872, da den eldste sønnen, Ole, overtok. Alt ved folketellingen i 1865 ble imidlertid [[Ole Knudsen Svartskurden (1830-1888)|Ole Knudsen]] oppført som eier av Sørsvartskurden, mens faren var føderådsmann.
<br />
 
<br />
 


===1863/72-1888: [[Ole Knudsen Svartskurden (1830-1888)|Ole Knudsen]] og [[Anne Kirstine Jensdatter Svartskurden (1831-1909)|Anne Kirstine Jensdatter]]===
===1863/72-1888: [[Ole Knudsen Svartskurden (1830-1888)|Ole Knudsen]] og [[Anne Kirstine Jensdatter Svartskurden (1831-1909)|Anne Kirstine Jensdatter]]===
Linje 156: Linje 155:
Da [[Ole Knudsen Svartskuren (1830-1888)|Ole Knudsen]] døde, var barna konfirmert, og de fleste av dem hadde flyttet hjemmefra. Datteren Maren Johanne var imidlertid fortsatt ugift og bodde antakelig delvis hjemme. Hun hadde også vært utsatt for en skyteulykke som ung og på grunn av ''«sådanne legemlige svagheder»'' fikk hun biskopens tillatelse til å bli konfirmert hjemme.  ''«Skolelæreren i vedkommende district har læst med hende særskildt, og pastor Harboe gar nogle gange været oppe i det afsidesliggende sted, hvor hun har hjemme, for at forberede hende til konfirmation, hvortil hun nu er nogenlunde moden.»''
Da [[Ole Knudsen Svartskuren (1830-1888)|Ole Knudsen]] døde, var barna konfirmert, og de fleste av dem hadde flyttet hjemmefra. Datteren Maren Johanne var imidlertid fortsatt ugift og bodde antakelig delvis hjemme. Hun hadde også vært utsatt for en skyteulykke som ung og på grunn av ''«sådanne legemlige svagheder»'' fikk hun biskopens tillatelse til å bli konfirmert hjemme.  ''«Skolelæreren i vedkommende district har læst med hende særskildt, og pastor Harboe gar nogle gange været oppe i det afsidesliggende sted, hvor hun har hjemme, for at forberede hende til konfirmation, hvortil hun nu er nogenlunde moden.»''


I 1886 fikk Maren Johanne en datter, som ble døpt Olga Annette. Faren var sjømannen Thorvald Martinius Pedersen fra [[Sande]], men ved dåpen bodde Maren Johannes i Svartskurden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000240054 Kirkebok for Eiker, dåp 16/5-1886</ref>. I 1889 fikk Maren Johanne en sønn som ble døpt Ole, etter den nylig avdøde morfaren. Nikolai Nikolaisen ble oppgitt som far, med Svartskurden som bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000091715 Kirkebok for Eiker, dåp 13/4-1890]</ref> Ved folketellingen året etter var imidlertid Nikolai Nikolaisen vekk, mens Maren Johanne bodde i Sørsvartskurden sammen med moren og den yngste av søsknene, [[Nils Martinius Svartskuren (1874-1956)|Nils Martinius]], som også var ugift.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01052790001152 Folketellingen 1891, Eker prestegjeld - krets 16, liste 13: Lien, Søndre Svartskuren]</ref>
I 1886 fikk Maren Johanne en datter, som ble døpt Olga Annette. Faren var sjømannen Thorvald Martinius Pedersen fra [[Sande]], men ved dåpen bodde Maren Johannes i Svartskurden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000240054 Kirkebok for Eiker, dåp 16/5-1886]</ref>. I 1889 fikk Maren Johanne en sønn som ble døpt Ole, etter den nylig avdøde morfaren. Nikolai Nikolaisen ble oppgitt som far, med Svartskurden som bosted.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000091715 Kirkebok for Eiker, dåp 13/4-1890]</ref> Ved folketellingen året etter var imidlertid Nikolai Nikolaisen vekk, mens Maren Johanne bodde i Sørsvartskurden sammen med moren og den yngste av søsknene, [[Nils Martinius Svartskuren (1874-1956)|Nils Martinius]], som også var ugift.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01052790001152 Folketellingen 1891, Eker prestegjeld - krets 16, liste 13: Lien, Søndre Svartskuren]</ref>


I 1894 ble de rettighetene som eierne av Sørsvartskurden hadde hatt i utmarka avløst av en fysisk avgrenset skogeiendom rundt plassen.<ref>Panteregister III-5, s.89: Udskiftningsforretning hvorved d.e istedetfor rettigheder i Store Hals' skog er tildelt et særskilt skogstykke, afh 25 og 26 septbr 1894, thl. 24 Novbr 1894.</ref>
I 1894 ble de rettighetene som eierne av Sørsvartskurden hadde hatt i utmarka avløst av en fysisk avgrenset skogeiendom rundt plassen.<ref>Panteregister III-5, s.89: Udskiftningsforretning hvorved d.e istedetfor rettigheder i Store Hals' skog er tildelt et særskilt skogstykke, afh 25 og 26 septbr 1894, thl. 24 Novbr 1894.</ref>
<br />


[[Nils Martinius Svartskuren (1874-1956)|Nils Svartskuren]] giftet seg i 1895 med [[[[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)|Kari Sjulsdatter]]|Kari Sjulsdatter]] fra [[Flesberg]], og de bosatte seg på plassen [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)|Biring]] i [[Lurdalen]]. Ved folketellingen var det dermed bare tre personer som fortsatt bodde i Sørsvartskurden: den 70 år gamle enken [[Anne Kirstine Jensdatter Svartskuren (1831-1909)|Anne Kirstine Jensdatter]], den ugifte datteren Maren Johanne, som livnærte seg som syerske, og hennes 11 år gamle sønn, Ole Nichulaisen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119000647 Folketellingen 1900, Eker prestegjeld - krets 7b, liste 85: Svartskulen]</ref>
 
<br />
[[Nils Martinius Svartskuren (1874-1956)|Nils Svartskuren]] giftet seg i 1895 med [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)|Kari Sjulsdatter]] fra [[Flesberg]], og de bosatte seg på plassen [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)|Biring]] i [[Lurdalen]]. Ved folketellingen var det dermed bare tre personer som fortsatt bodde i Sørsvartskurden: den 70 år gamle enken [[Anne Kirstine Jensdatter Svartskuren (1831-1909)|Anne Kirstine Jensdatter]], den ugifte datteren Maren Johanne, som livnærte seg som syerske, og hennes 11 år gamle sønn, Ole Nichulaisen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119000647 Folketellingen 1900, Eker prestegjeld - krets 7b, liste 85: Svartskulen]</ref>
<br />
 
 


Antakelig har disse tre bodd i Svartskurden fram til [[Anne Kirstine Jensdatter Svartskuren (1831-1909)|Anne Kirstine]] døde i 1909. Ved skiftet etter henne var det [[Nils Martinius Svartskuren (1874-1956)|Nils Martinius Svartskuren]] som ble eier av plassen, men etter dette det var ikke fastboende her året rundt. Maren Johanne og Ole Nicolaisen flyttet til en plass under [[Gulliksrud nedre (med Nyrud) (Øvre Eiker, 142/1)|Nedre Gulliksrud]] på [[Fiskum]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473003345 Folketellingen 1910, Øvre Eiker herred - krets 8, liste 30: Gulliksrudeiet]</ref>
Antakelig har disse tre bodd i Svartskurden fram til [[Anne Kirstine Jensdatter Svartskuren (1831-1909)|Anne Kirstine]] døde i 1909. Ved skiftet etter henne var det [[Nils Martinius Svartskuren (1874-1956)|Nils Martinius Svartskuren]] som ble eier av plassen, men etter dette det var ikke fastboende her året rundt. Maren Johanne og Ole Nicolaisen flyttet til en plass under [[Gulliksrud nedre (med Nyrud) (Øvre Eiker, 142/1)|Nedre Gulliksrud]] på [[Fiskum]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473003345 Folketellingen 1910, Øvre Eiker herred - krets 8, liste 30: Gulliksrudeiet]</ref>
<br />
 
<br />
 


===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)|Kari Sjulsdatter]]===  
===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)|Kari Sjulsdatter]]===  
Linje 177: Linje 176:


[[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)|Kari Svartskuren]] døde i 1953 og [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)|Nils Marinius]] i 1957. Etter dette var det slutt med seterdrift på Sørsvartskurden. Sannsynligvis var dette den aller siste seterdriften på [[Eiker]].
[[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)|Kari Svartskuren]] døde i 1953 og [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)|Nils Marinius]] i 1957. Etter dette var det slutt med seterdrift på Sørsvartskurden. Sannsynligvis var dette den aller siste seterdriften på [[Eiker]].
<br />
 
<br />
 


===Etter 1957===
===Etter 1957===
Linje 199: Linje 198:
==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
<br />
 
<br />
 


==Kilder==
==Kilder==
Linje 213: Linje 212:
*[[Bent Ek|Ek, Bent]] og [[Olav Homlebekk|Homlebekk, Olav]]: [https://www.nb.no/items/65a2904bcb81b907584ad458087249bd?page=0&searchText= Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen. En historisk beretning om Skarragruvene på Eiker.] (Norsk Bergverksmuseums skrift nr.13) Utg.1997.
*[[Bent Ek|Ek, Bent]] og [[Olav Homlebekk|Homlebekk, Olav]]: [https://www.nb.no/items/65a2904bcb81b907584ad458087249bd?page=0&searchText= Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen. En historisk beretning om Skarragruvene på Eiker.] (Norsk Bergverksmuseums skrift nr.13) Utg.1997.
*[[Per Ivar Søbstad|Søbstad, Per Ivar]]: [[Bibliografi: Holtefjell|Holtefjell]]. Utg.2008.
*[[Per Ivar Søbstad|Søbstad, Per Ivar]]: [[Bibliografi: Holtefjell|Holtefjell]]. Utg.2008.
<br />
<br />


{{koord|59|46|9|N|9|43|53|E|}}
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori: Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]{{bm}}
{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}