Sønju (Øvre Eiker, 180/4): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)|Stor-Sønju]]''' er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 Sønju. Hele eiendommen er på 1.560 dekar. Bruket oppsto da gården Fremmere Sønju i 1723 ble delt mellom tre brødre, slik at hvert av  brukene fikk en matrikkelskyld på 5 lispund. Den vestre delen tilfalt Anders Andersen og ble vanligvis kalt «Vestre Sønju», men etter hvert ble navnet «Stor-Sønju» alminnelig.
'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)|Stor-Sønju]]''' er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 [[Sønju (Øvre Eiker)|Sønju]]. Hele eiendommen er på 1.560 dekar. Bruket oppsto da gården Fremmere Sønju i 1723 ble delt mellom tre brødre, slik at hvert av  brukene fikk en matrikkelskyld på 5 lispund. Den vestre delen tilfalt Anders Andersen og ble vanligvis kalt «Vestre Sønju», men etter hvert ble navnet «Stor-Sønju» alminnelig.


Gårdens historie fram til 1723 er behandlet i artiklene [[Sønju før 1686]] og [[Fremmere Sønju 1686-1723]].
Gårdens historie fram til 1723 er behandlet i artiklene [[Sønju før 1686]] og [[Fremmere Sønju 1686-1723]].
Linje 33: Linje 33:
I 1752 kjøpte Anders Andersen (den yngre) [[Hovengen (Modum)|Hovengen]] på [[Modum]], og trolig flyttet han dit.<ref>[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1 https://media.digitalarkivet.no/tl20070103281206]</ref>  
I 1752 kjøpte Anders Andersen (den yngre) [[Hovengen (Modum)|Hovengen]] på [[Modum]], og trolig flyttet han dit.<ref>[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1 https://media.digitalarkivet.no/tl20070103281206]</ref>  


Det er uklart hvem som drev farens parter i Sønju og Håre på denne tiden. Mest sannsynlig var det den yngre halvbroren, [[Peder Andersen (1730- )|Peder Andersen]], som i 1751 giftet seg med enken på [[Nordre Sønju 1686-1762|Nordre Sønju]].<ref>Anders kalles også Anders Noor-Sønju, blant annet ved sønnens fødsel i 1748 - kan virke som han også eide deler av Nordre Sønju - dette må undersøkes nærmere.</ref>  
Det er uklart hvem som drev farens parter i Sønju og Håre på denne tiden. Mest sannsynlig var det den yngste av sønnene, [[Peder Andersen (1730- )|Peder Andersen]], som i 1751 giftet seg med enken på [[Nordre Sønju 1686-1762|Nordre Sønju]].<ref>Anders kalles også Anders Noor-Sønju (blant annet ved sønnens fødsel i 1748) kan virke som han også eide deler av Nordre Sønju - muligens Haug-Sønju. I så fall kan dette forklare at Haug-Sønju ble et underbruk av Østre Sønju - dette må undersøkes nærmere.</ref>
 
To år seinere, i 1764, gjennomførte Peder et makeskifte med halvbroren, Anders Andersen, der han ga fra seg en del av det han eide i Sønju mot gården [[Hovengen (Modum)|Hovengen]] på [[Modum kommune|Modum]].<ref>Ruuds opptegnelser: PB I-8 (Ruuds register fra pb 3a): makeskifte 15/3-1764 mellom brødrene Anders Andersen Hovengeng og Peder Andersen - sistnevnte får Hovengen i makeskifte (+ mellomlegg 420 rd) med Østre Sønju 5 lpd </ref>
<br />
<br />
<br />
<br />
Linje 63: Linje 65:
===1775-1820: Anders Andersen og Gunnild Andersdatter===
===1775-1820: Anders Andersen og Gunnild Andersdatter===


[[Anders Andersen (1748-1826)|Anders Andersen]] ble altså den tredje i rekken med dette navnet på Vestre Sønju. Han er oppført som soldat i 1772 da han giftet seg med med Gunnild Andersd. Synie (1753-1826). De fikk barna:
[[Anders Andersen (1748-1826)|Anders Andersen]] ble altså den tredje i rekken med dette navnet på Vestre Sønju. Han er oppført som soldat i 1772 da han giftet seg med Gunnild Andersd. Synie (1753-1826). De fikk barna:
*Berthe (1774-1777)
*Berthe (1774-1777)
*Berthe (f.1777), gift 1800 med Ole Sørensen Ristvedt
*Berthe (f.1777), gift 1800 med Ole Sørensen Ristvedt
Linje 109: Linje 111:
===1833-1847: Kittil Thorvaldsen og Ambjør Levorsdatter===
===1833-1847: Kittil Thorvaldsen og Ambjør Levorsdatter===


Kittil Thorvaldsen var født omkring 1786.<ref>Jfr. folketellingen 1865</ref> Han var gift med Ambjør Levorsdatter (ca.1790-1850), og de bosatte seg på Sønju. De hadde barna:
Kittil Thorvaldsen (ca.1787-1869) <ref>Lensmannens dødsfallsmeldinger - jfr. folketellingen 1865</ref> var gift med Ambjør Levorsdatter (ca.1790-1850), og de bosatte seg på Sønju. De hadde barna:
*Torsten Kittilsen, født cirka 1820
*Torsten Kittilsen, født cirka 1820
*Thorvald Kittilsen, født cirka 1829, gift 1858 med Marthe Kirstine Olsdatter fra Borge<ref>Kirkebok: vielse 25/5-1858</ref>
*Thorvald Kittilsen, født cirka 1829, gift 1858 med Marthe Kirstine Olsdatter fra Borge<ref>Kirkebok: vielse 25/5-1858</ref>
Linje 144: Linje 146:
===1898-1937: Oluf H. Lilleaas og Gjertrud Lilleaas===
===1898-1937: Oluf H. Lilleaas og Gjertrud Lilleaas===


Oluf Lilleaas (1868-1941) og hans kone Gjertud f. Østerøen (f.1871 i Sigdal) bosatte seg på Stor-Sønju.<ref>Folketellingen 1900</ref> Gjertud var søster av Kirsti Aaby i [[Ødegården (Øvre Eiker, 181/2)|Ødegården]] , og hun var ei tid meierske på [[Bingen Meieri)).<ref>Opplysninger fra  Asbjørn Sønju</ref>
Oluf Lilleaas (1868-1941) og hans kone Gjertud f. Østerøen (f.1871 i Sigdal) bosatte seg på Stor-Sønju.<ref>Folketellingen 1900</ref> Gjertud var søster av Kirsti Aaby i [[Ødegården (Øvre Eiker, 181/2)|Ødegården]] , og hun var ei tid meierske på [[Bingen Meieri]].<ref>Opplysninger fra  Asbjørn Sønju</ref>


Sommeren 1899 ble skogstykket [[Torsteinåsen (Øvre Eiker, 180/37)|Torsteinåsen]] skilt ut og skyldsatt for 44 øre.<ref>Panteregister V-12, s.39: Delingsforretning 13 juli 1899, tinglyst 5 sept 1899. Paategning tinglyst 28 okt 1899</ref>
Sommeren 1899 ble skogstykket [[Torsteinåsen (Øvre Eiker, 180/37)|Torsteinåsen]] skilt ut og skyldsatt for 44 øre.<ref>Panteregister V-12, s.39: Delingsforretning 13 juli 1899, tinglyst 5 sept 1899. Paategning tinglyst 28 okt 1899</ref>
Linje 157: Linje 159:


===1937-1947: Arne Yttrie===
===1937-1947: Arne Yttrie===
Grosserer Arne Yttrie (1871-1940) kjøpte Stor-Sønju i 1937 av den forrige eieren, Oluf H. Lilleaas, og hans kone Gjertud. Han kom opprinnelig fra [[Luster]] i [[Sogn]], men var bosatt i Drammen. Sammen med en yngre bror, Johannes Yttrie, drev han en grossist-forretning innen kolonial- og fedevarer i Øvre Storgate.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036458005127 Folketellingen 1900: Drammen - Øvre Storgate 11]</ref> <ref>http://runeberg.org/merkbio/0924.html Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet? (1935)</ref> Han eide også jordbrukseiendommer i andre bygder blant annet Engersand<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/soendre_gullaug.htm Liers historie: Engersand under Søndre Gullaug</ref> og Kors-Valle i Lier, der han drev med fruktproduksjon.<ref[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/kors_valle.htm Liers historie: Kors-Valle]]></ref>
Grosserer [[Arne Yttrie (1871-1940)|Arne Yttrie]] kjøpte Stor-Sønju i 1937 av den forrige eieren, Oluf H. Lilleaas, og hans kone Gjertud. Han kom opprinnelig fra [[Luster]] i [[Sogn]], men var bosatt i Drammen. Sammen med en yngre bror, [[Johannes Yttrie (1883-1953)|Johannes Yttrie]], drev han en grossist-forretning innen kolonial- og fedevarer i Øvre Storgate.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036458005127 Folketellingen 1900: Drammen - Øvre Storgate 11]</ref> <ref>[http://runeberg.org/merkbio/0924.html Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet? (1935)]</ref> Han eide også jordbrukseiendommer i andre bygder blant annet Engersand<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/soendre_gullaug.htm Liers historie: Engersand under Søndre Gullaug]</ref> og Kors-Valle i Lier, der han drev med fruktproduksjon.<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/kors_valle.htm Liers historie: Kors-Valle]</ref>


Grosserer Yttrie døde alt tre år etter at han var blitt eier av Stor-Sønju, og arvingene var deretter eiere av gården fram til 1947, da boet ble oppgjort.
Grosserer Yttrie døde alt tre år etter at han var blitt eier av Stor-Sønju, og arvingene var deretter eiere av gården fram til 1947, da boet ble oppgjort.
Linje 172: Linje 174:


===1969-1978: Peder Stefferud (forpakter)===
===1969-1978: Peder Stefferud (forpakter)===
Forpaktet av Peder Stefferud.  Før Peder Stefferud var Laurits Smørvik forpakter.  Han flyttet til Heggen med familien. De hadde en sønn (Dag som studerte psykologi i Oslo).
<br />
<br />
<br />
<br />


===1978-: Håvard Yttri===
===1978-: Haavard Yttri===
Eier i 1991 er Haavard Yttri (f. 1944, fra Fortun i Sogn).  Eierens far, Karl Yttri og hans bror Thomas Yttri (f. 1901), tok over garden i 1947 etter onkelen Arne Yttri som hadde hatt garden sammen med sin bror Johannes Yttri.  Da Karl døde ble Haavard Yttri og hans bror Jan Yttri eiere av farens halvpart.  Haavard ble eneeier fra 1989.  Han tok over som bruker i 1978 etter at garden hadde vært forpaktet bort fra 1969. Forpaktet av Peder Stefferud.
Haavard Yttri (f. 1944 i Fortun i Sogn) overtok som bruker i 1978. I 1989 ble han ene-eier av gården.  
Haavard Yttri ble gift i 1968 med Oddny Brekken (f 1945) fra Lesjaskog i Oppland.  Hun var datter av Oddleiv Brekken (f. 1919) og Inger Rundtom (f. 1923).  De har barna Erlend (f. 1969), Kristin (f. 1972) og Inger Marie (f. 1978).
Under garden hører Sørlisetra (nyoppsatt 1985) og Haaresetra (1960).
Areal 1991: D.jord 215d, prod.skog 1850d.  Eieren drev da også 35d jord i tillegg.


Han ble gift i 1968 med Oddny Brekken (f. 1945) fra Lesjaskog i Oppland, og de fikk barna Erlend (f.1969), Kristin (f.1972) og Inger Marie (f.1978).
I 1991 besto gården av 215 dekar dyrkbar jord og 1850 dekar produktiv skog. Eieren drev da også 35 dekar jord i tillegg.<ref>Norske gårdsbruk 1990, s.688</ref>
<br />
<br />


==Kilder==
==Kilder==
Linje 195: Linje 201:
==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
{{Bm}}


[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]
[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]