Sønju (Øvre Eiker, 180/4)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Stor-Sønju er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 Sønju. Hele eiendommen er på 1.560 dekar. Bruket oppsto da gården Fremmere Sønju i 1723 ble delt mellom tre brødre, slik at hvert av brukene fikk en matrikkelskyld på 5 lispund. Den vestre delen tilfalt Anders Andersen og ble vanligvis kalt «Vestre Sønju», men etter hvert ble navnet «Stor-Sønju» alminnelig.

Gårdens historie fram til 1723 er behandlet i artiklene Sønju før 1686 og Fremmere Sønju 1686-1723.

1723-1755: Anders Andersøn og Karen Jensdatter

Fram til 1723 drev de tre brødrene Ole, Peder og Anders Anderssønner gården Sønju i fellesskap. I dette året satte de imidlertid opp en delingskontrakt og delte gården i tre like store bruk, slik at Ole fikk hovedbølet Fram-Sønju, Peder fikk den nordøstre delen, seinere kjent under navnet Adams-Sønju, og Anders fikk den vestre delen, seinere kjent som «Stor-Sønju».

Anders Andersens eldste sønn, som også het Anders Andersen (1708-1782), var trolig født utenfor ekteskap, og navnet på moren er ikke kjent. Han overtok seinere gården.[1]

I 1712 giftet Anders seg med Karen Jensdatter Ristved [2], og de fikk en rekke barn:

  • Peder Andersøn (1712-1713) [3]
  • Peder Andersøn (1713-1721) [4]
  • Niels Andersøn (1716- ).[5] Han var soldat da han i 1744 giftet seg med Marthe Aslachsdatter.[6]
  • Live Andersdatter (1720-1720) [7]
  • Jens Andersøn (1720- ) [8]
  • Peder Andersøn (1723-1727 ) [9]
  • Live Andersdatter (1723- ) [10]
  • Rasmus Andersen (1727- ) [11]
  • Peder Andersen (1730- ) [12]
  • Astrid Andersdatter (1731-1784) - usikker. [13]
  • Eli Andersdatter (1744- )[14]

På 1720-tallet stiftet Anders Andersen betydelig gjeld med pant i gården. De viktigste kreditorene var jernverkseier Just Henrich Weichardt og trelasthandler Christen Nielsens enke Anne, og da lånene ble fornyet i 1736, lød summen på hele lød på hele 217 riksdaler, 1 mark og 12 skilling.

Anders var eier av Sønju fram til han døde i 1755, men de siste årene av livet bodde han tydeligvis på Ødeskogen. I 1744 kalles han Anders Andersen Ødeskoug da han døpte datteren Eli, og han bodde fortsatt på Ødeskogen da han i 1751 kjøpte en andel av gården Håre, slik at størrelsen på Vestre Sønju ble økt betydelig.[15] Dette var det første av flere oppkjøp av naboeiendommer som økte Vestre Sønjus areal og antagelig bidro til at gården etter hvert fikk navnet «Stor-Sønju». [16]

Det var trolig den eldste sønnen, Anders Andersen som sto for driften av Vestre Sønju etter at faren hadde flyttet til Ødeskogen. Muligens skjedde det alt i 1736, da Anders giftet seg med Berethe Olsdatter [17] Bare ett barn er registrert døpt av dem på Eiker:[18]

  • Anders Andersen (1748-1826), gift 1772 med Gunnild Andersd. Synju[19]

Anders den yngre var involvert i flere store eiendomstransaksjoner. Han hadde vel ganske sikkert en finger med i spillet da faren kjøpte Østre Håre i 1751.[20]

I 1752 kjøpte Anders Andersen (den yngre) Hovengen på Modum, og trolig flyttet han dit.[21]

Det er uklart hvem som drev farens parter i Sønju og Håre på denne tiden. Mest sannsynlig var det den yngste av sønnene, Peder Andersen, som i 1751 giftet seg med enken på Nordre Sønju.[22]

To år seinere, i 1764, gjennomførte Peder et makeskifte med halvbroren, Anders Andersen, der han ga fra seg en del av det han eide i Sønju mot gården Hovengen på Modum.[23]

1755-1764: Assessor Weichardt og Peder Andersen

Årene etter Anders Andersens død ser ut til å ha vært preget av skiftende eierforhold og usikker økonomi. I 1756 ble gården solgt på auksjon til kanselliråd Justus Heinrich Weichart, som var assessor ved Oberbergamtet.[24] Han hadde tidligere vært eier av Hassel Jernverk, og han hadde lånt ut penger til Anders Andersen (den eldre) med pant i gården. Nå overtok han som eier for en sum på 360 riksdaler.

Antagelig har Peder Andersen fortsatt å drive Vestre Sønju som Weichardts leilending, og sannsynligvis bodde han også der. Samtidig eide og brukte han nabogården Nordre Sønju etter at han i 1752 hadde giftet seg med enken Kirsti Olsdatter.

I 1762 solgte imidlertid Peder Andersen Nordre Sønju, og isteden kjøpte han Vestre Sønju for 500 riksdaler, rett før Weichardt døde i desember samme år.[25]

1764-1775: Anders Andersen og Anne Olsdatter

Etter å ha vært eier av farsgården i snaut to år, gjennomførte Peder Andersen et makeskifte med den eldre halvbroren, Anders Andersen Hovengen. I tillegg måtte Anders betale et mellomlegg på 420 riksdaler[26] Dermed bosatte Peder seg på Hovengen på Modum,mens Anders flyttet tilbake til Vestre Sønju.

Anders Andersens første kone, Berethe Olsdatter, døde antagelig en gang omkring 1760, og han giftet seg på nytt, med Anne Olsdatter.[27]

Ved skattemanntallet i 1765 bodde Anders og Anne på Vestre Sønju sammen med Anders' sønn fra første ekteskap Anders Andersen (1748-1826) og en Jens Andersen, som antagelig er Anders' yngre halvbror. Seinere fikk Anders og Anne også to sønner sammen:

  • Ole Andersen (1773- ) [28]
  • Niels Andersen (1778-1778) [29]


I 1775 overlot Anders og Anne gården til den eldste sønnen, Anders, men de ble boende som livørefolk helt til Anders døde i 1782.[30]

1775-1820: Anders Andersen og Gunnild Andersdatter

Anders Andersen ble altså den tredje i rekken med dette navnet på Vestre Sønju. Han er oppført som soldat i 1772 da han giftet seg med Gunnild Andersd. Synie (1753-1826). De fikk barna:

  • Berthe (1774-1777)
  • Berthe (f.1777), gift 1800 med Ole Sørensen Ristvedt
  • Anders (1779-1780)*
  • Et dødfødt barn (1781)
  • Ingeborg (f.1783, konfirmert 1798), gift 1813 med Ole Herbjørnsen Berg fra Kongsberg
  • Anne (f.1788, konfirmert 1803)
  • Helle (f.1791), gift 1833 med Ole Pedersen Prestegårdseie
  • Anders (f.1795)

I 1789 ble plassen Labråtan, med et jordstykke på 5/8 lispund, makeskiftet mot en andel på 7/8 lispund av Vestre Håre og et mellomlegg på 120 riksdaler.[31]. Gårdens landskyld økte altså med 1/4 lispund.

Ved folketellingen i 1801 bodde de tre yngste barna hjemme hos foreldrene. På denne tida hadde gården en utsæd på 6 tønner, og buskapen besto av 2 hester, 4 kuer og 5 sauer. Den hadde «skoug til huusbehov og lidet til udsalg og intet videre».[32]

Under gården bodde det også en husmann med familie, nemlig Ole Sørensen på Biringvad. Høsten 1802 ble imidlertid plassen Biringvad solgt til Ole Sørensen for 199 riksdaler.[33] Med dette salget ble Vestre Sønjus skyld redusert med 1/4 lispund.

Året etter ble det tinglyst en delingskontrakt mellom Anders Andersen og tre naboer - Anders Thorgersen på Nord-Sønju, Niels Nielsen på Østre Håre og Kittil Helgesen Ingeboe på Vestre Håre - «hvorved enhvers Eiendoms Strækninger er bestemt».[34] Samtidig solgte Anders en andel av sin eiendom på 1 1/4 lispund til Kittil Helgesen for 730 riksdaler.[35]

Enda en eiendomshandel ble gjennomført høsten 1804, da det ble gjennomført et makeskifte med Hans Hansen Futerud og hans kone Anne Pedersdatter. Anders ga fra seg et nybrott ved plassen Myrbråtan samt en bråta ved Sønjusetra, mot at han fikk Anne Pedersdatters andel av Myrbråtan samt et mellomlegg på 150 riksdaler.[36]

Gjennom disse tre eiendomshandlene ble gårdens landskyld i løpet av et par år redusert med 1 1/2 lispund - fra 5 7/8 lispund til 4 3/8 lispund.

1820-1833: Anders Andersen og Kari Thorvaldsdatter

I 1820 ble det holdt «opgivelsesskifte» etter Anders og Gunhild. Den yngste av barna - Anders Andersen (1795-1833) - overtok gården for 1150 riksdaler. Foreldrene fikk livøre og ble boende på gården til de begge døde seks år seinere.[37]

Anders ble gift med Kari Torvaldsdatter fra Grønset på Grenskogen i Sigdal. De fikk barna:

  • Gunild f. 1821
  • Anne Syrene, født 1823
  • Berte Karine født 1825, gift 1847 med Anders Olsen Bergan fra Modum[38]
  • Ingeborg Maria, født 1827, konfirmert 1841, gift 1864 med Hans Hanssen Ødegaarden
  • Maren Jørgine, født 1830, konfirmert 1844, gift 1850 med Christoffer Christoffersen Busland

Oppstykkingen av gården fortsatte da løpenummer 583 i 1831 ble delt i tre deler. En part på 1 23/152 lispund skulle tilfalle Nils Johnsen Nævra og fikk løpenummer 583b, mens 1 93/152 lispund tilfalt Karis bror, Kittil Torvaldsen Grønset, og fikk løpenummer 583c. Anders og Kari satt da tilbake med 1 93/152 lispund, som fikk løpenummer 583a.[39]

Kittil fikk skjøte på sin part for 450 spesidaler, men salget til Nils Nævra ser ikke ut til å ha blitt gjennomført. Alt høsten 1833 ble det nemlig holdt en auksjon, der Kittil Torvaldsen også eier av resten av gården for en kjøpesum på 1004 spesidaler.[40]

Anders og Kari bodde en periode som husmenn på Vestbyeie[41]. Seinere flyttet de tilbake til Sønju og fikk bygselsseddel på plassen Stormyr.[42]

1833-1847: Kittil Thorvaldsen og Ambjør Levorsdatter

Kittil Thorvaldsen (ca.1787-1869) [43] var gift med Ambjør Levorsdatter (ca.1790-1850), og de bosatte seg på Sønju. De hadde barna:

  • Torsten Kittilsen, født cirka 1820
  • Thorvald Kittilsen, født cirka 1829, gift 1858 med Marthe Kirstine Olsdatter fra Borge[44]
  • Marit Kittilsdatter, født 1831, konfirmert 1846
  • Anders Kittilsen, født cirka 1835, konfirmert 1850

Muligens har de hatt flere barn som ble født før de flyttet til Eiker. Dessuten bodde Kittils mor, Anne Thoresdatter, på gården som legdslem da hun døde i 1846.[45]

Ved overgangen til nytt landskyldsystem ble brukets landskyld på 4 3/8 lispund omgjort til 4 skylddaler, 1 ort og 22 skilling.[46]

I 1843 kjøpte Kittil Thorvaldsen setervollen Gamlevollen, med en landskyld på 7 skilling, for 35 spesidaler. Denne setra med tilhørende skog har seinere ligget under gården.[47]

I 1847 overtok sønnen Torsten som eier for en kjøpesum på 2000 spesidaler.[48]

1847-1896: Torsten Kittilsen og Mari Johnsdatter

Torsten Kittilsen (ca.1822-1908) giftet seg i 1853 med Mari Johnsdatter (ca.1809-1897), som var enke etter Hans Andersen Sønju på Sør-Ødegården.[49] De fikk ingen barn sammen, men en datter fra Maris første ekteskap - Sørine Hansdatter (f.ca.1843) - fulgte med moren og bodde på Sønju da hun ble konfiormert i 1857. Ved folketellingen i 1865 hadde de dessuten en fosterdatter, Maren Kristensdatter (f.ca.1855 i Sigdal). Kittil Thorvaldsen bodde også fortsatt på gården som føderådsmann, og dessuten hadde de to tjenestegutter. Besetningen besto av 2 hester, 6 kuer og 8 sauer, og utsæden var 1/4 tønne hvete, 1/4 tønne rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 4 tønner poteter. I tellingen blir bruket garden benevnte som «Stor-Synju og Gamlevolden», men det omfattet også løpenummer 584 Myrbråtan.[50]

Ti år seinere bodde Torsten og Mari og fosterdatteren Mari fortsatt på gården, samt en dattersønn som het Nils Knudsen Nævra, født i Sigdal i 1866.[51]. Dessuten var det en tjenestegutt og ei tjenestejente på gården.[52]

I 1891 var det bare Torsten og Mari igjen av familien. Som arbeidshjelp hadde de en tjenestegutt og to tjenestejenter.

Høsten 1896 solgte Torsten gården til Hans Hansen Lilleaas for 14.000 kroner.[53] Det er uklart hvor han bodde sine siste leveår, men han kalles fortsatt Torsten Sønju da han døde i 1908.[54]

1896-1898: Hans Lilleaas

Hans Hansen Lilleaas (1839-1898) kom opprinnelig fra Ødegården, men han eide og drev gården Øvre Lilleås.[55] Han døde bare et par år etter at han hadde kjøpt Stor-Sønju, og det ble derfor sønnen, Oluf Hansen Lilleaas, som overtok gården.

1898-1937: Oluf H. Lilleaas og Gjertrud Lilleaas

Oluf Lilleaas (1868-1941) og hans kone Gjertud f. Østerøen (f.1871 i Sigdal) bosatte seg på Stor-Sønju.[56] Gjertud var søster av Kirsti Aaby i Ødegården , og hun var ei tid meierske på Bingen Meieri.[57]

Sommeren 1899 ble skogstykket Torsteinåsen skilt ut og skyldsatt for 44 øre.[58]

Et hjemmelsbrev som ble tinglyst i august 1901, bekreftet at Oluf nå var eier av gården.

I 1907 ble det holdt utskiftning mellom flere gårder i Sønjus innmark.[59]

Oluf og Gjertrud var eiere av Stor-Sønju fram til 1937. Ved folketellingen i 1910 bodde de fortsatt på gården uten barn. På gården bodde også arbeider Martin Jensen Flesvig og tjenestejenta Kristine Bolstad.

1937-1947: Arne Yttrie

Grosserer Arne Yttrie kjøpte Stor-Sønju i 1937 av den forrige eieren, Oluf H. Lilleaas, og hans kone Gjertud. Han kom opprinnelig fra Luster i Sogn, men var bosatt i Drammen. Sammen med en yngre bror, Johannes Yttrie, drev han en grossist-forretning innen kolonial- og fedevarer i Øvre Storgate.[60] [61] Han eide også jordbrukseiendommer i andre bygder blant annet Engersand[62] og Kors-Valle i Lier, der han drev med fruktproduksjon.[63]

Grosserer Yttrie døde alt tre år etter at han var blitt eier av Stor-Sønju, og arvingene var deretter eiere av gården fram til 1947, da boet ble oppgjort.

1947-1969: Karl og Thomas Yttrie

Da grosserer Yttries dødsbo ble gjort opp, var det brorsønnene Thomas Yttrie (f.1901) Karl Yttrie (1908-1966) som ble eiere av Stor-Sønju. Gården besto på dette tidspunktet av 200 dekar dyrkbar jord og 2000 dekar produktiv skog. Det var 2 hester, 20 kuer, 1 okse, 6 ungdyr, 3 griser og 15 høns.

Da Karl Yttrie døde, ble hans eierandel overtatt av sønnene Haavard Yttrie (f.1944) og Jan Yttrie. Fra 1969 var driften av gården forpaktet bort.[64]

1969-1978: Peder Stefferud (forpakter)

Forpaktet av Peder Stefferud. Før Peder Stefferud var Laurits Smørvik forpakter. Han flyttet til Heggen med familien. De hadde en sønn (Dag som studerte psykologi i Oslo).

1978-: Haavard Yttri

Haavard Yttri (f. 1944 i Fortun i Sogn) overtok som bruker i 1978. I 1989 ble han ene-eier av gården.

Han ble gift i 1968 med Oddny Brekken (f. 1945) fra Lesjaskog i Oppland, og de fikk barna Erlend (f.1969), Kristin (f.1972) og Inger Marie (f.1978).

I 1991 besto gården av 215 dekar dyrkbar jord og 1850 dekar produktiv skog. Eieren drev da også 35 dekar jord i tillegg.[65]

Kilder



Referanser

  1. ↑ Anders var født omkring 1708 ifølge alderen som ble oppgitt ved begravelsen i 28.03.1782, men fødselen er ikke innført i kirkebøkene på Eiker, så han kan være født utenbygds.
  2. ↑ Anders Andersøn Synnie og Karen Jensd. Ristved, forlovet 10.01.1712, gift 07.02.1712
  3. ↑ Begravet 07.05.1713, 1 år, 14 d
  4. ↑ Døpt 26.11.1713, sønn av Anders Synno - faddere: Johanne Borge/Eline Haare/Guldbrand Bergen/Peder Synne/Rasmus Ristved + død Peder Andersen Synju, 30.04.1721, 7 år, 3 mnd. (far: Anders Andersøn Synju)
  5. ↑ Døpt 02.08.1716, sønn av Anders Synno - faddere: Jahanne Borge/Eline Haare/Ole Andersøn Synno/Ole Haare/Guldbrand Bergen
  6. ↑ Soldat Niels Andersen Synju 20.09.1744 / 13.12.1744 og Marthe Aslachsd.
  7. ↑ Døpt 21.04.1720, datter av Anders Synniu - faddere: Gunbiør Guttormsd./Olou Halvorsd./Thore Vinsval/Lars Schielsbech/Ole Amonsøn + død: Live Andersd. Synnie, 12.05.1720, 14 d
  8. ↑ Døpt 21.04.1720, sønn av Anders Synnie - faddere: Ragnild Andersd./Eline Hansd./Rasmus Jensøn/Olle Unnulsøn/Nies Jensøn
  9. ↑ (tvilling), døpt 25.03.1723, sønn av Anders Synju - faddere: Aases Synju/Ingeborg Christophersd. Synju/Hans Haare/Gulbrand Bergen/Jacob Tolru + + død ???, barn av Anders Synju, 27.04.1727, 4 år, 1 mnd., 3 d
  10. ↑ (tvilling), døpt 25.03.1723, datter av Anders Synju - faddere: Aase Borge/Aase Ristved/Peder Synju/Asbiøn Synju/Nils Resvet + Sønju, plass Fremmere skifte 5/6-1723 s. 101 (ikke brukt)
  11. ↑ Døpt 10.04.1727, sønn av Anders Sønju - faddere: Aase Sønju/Aase ??/Gulbrand Bergen/Rasmus Byru/??. Han må ha vært far til Anders Rasmussen Synie (1750-1774), soldat
  12. ↑ Døpt 02.04.1730, sønn av Anders Synju - faddere: Elene Haare/Guri ??/Ole Synju/Rasmus Borge/Asbiøn Synju
  13. ↑ Var Astrid Andersd. Sønju som døde 1784 (f. 1731) datter her?????
  14. ↑ Forutsatt at Anders Anders Ødeskoug er identisk med Anders Andersensen Sønju: Eli Andersd. Ødegaard, døpt 09.08.1744, datter av Anders Andersen Ødegaard (antatt Bingen?). faddere: Boel Amundsd./Mari Aslachsd./Nils Synju/Peder Hansen Haare/Nils Aslachsen.
  15. ↑ Pantebok fol.341 (19.07.1751): Skiøde hvorved Peder Hansen Haare haver til Anders Andersen Ødegaarden solt halve deelen af Haare. Anders Andersen har kjøpt den østre delen, fra allfarveien og ned til elven
  16. ↑ Se skiftet etter Anders i 1755 - Avfotograferingen av skiftet er nærmest uleselig - må sjekke originalen - skifteprotokoll 12a, fol.136a - kan besvare flere spørsmål: hvor stor var parten som ble kjøpt fra Håre, var det fortsatt gjeld på gården? Hypotese: Anders' gård var på 2 1/2 lpd (det halve av Anders Pedersens farsarv), men Anders fordoblet gårdsstørrelsen i 1751 da han kjøpte halve Håre (2 1/2 lpd) - nye 7/8 lpd kom til da deler av vestre Håre ble kjøpt til i 1789 I-3 - PB 5, fol.51: Søndre Sønju: rødningsgaarden Nordre 1/2 deel af Øvre Haare bortmageskiftet af Søren Christophersen til Anders Andersen Sønju mod en plads Ladebraaten af vestre Sønju og 120rd (jordstykke av Haare med skyld 5/8 lpd)
  17. ↑ KB: Soldat Anders Andersøn Synju og Berethe Olsd., trolovet 05.02.1736, gift 15.07.1736
  18. ↑ Imidlertid bodde Anders og Berethe i flere år på gården Hovengen på Modum, og det er mulig at de fikk flere barn der.
  19. ↑ Anders Andersen Synju, døpt 09.06.1748, sønn av Anders Andersen Synju, Noor - faddere: Dorthe Olsd./Kari Clausd./Rasmus Synju/Peder Hansen Haare/Nils Aslachsen Lobben. Dødsfall 15.03.1826 og begravelse 23.03.1826: Livøremand Anders Andersen Sønju, 78
  20. ↑ Panteregister I-2 fol.341 (19.07.1751): Skiøde hvorved Peder Hansen Haare haver til Anders Andersen Ødegaarden solt halve deelen af Haare. Anders Andersen har kjøpte den østre delen, fra allfarveien og ned til elven. Denne gårdparten var deretter underbruk av Vestre Sønju i noen år, trolig fram til 1762.
  21. ↑ [Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1 https://media.digitalarkivet.no/tl20070103281206]
  22. ↑ Anders kalles også Anders Noor-Sønju (blant annet ved sønnens fødsel i 1748) kan virke som han også eide deler av Nordre Sønju - muligens Haug-Sønju. I så fall kan dette forklare at Haug-Sønju ble et underbruk av Østre Sønju - dette må undersøkes nærmere.
  23. ↑ Ruuds opptegnelser: PB I-8 (Ruuds register fra pb 3a): makeskifte 15/3-1764 mellom brødrene Anders Andersen Hovengeng og Peder Andersen - sistnevnte får Hovengen i makeskifte (+ mellomlegg 420 rd) med Østre Sønju 5 lpd
  24. ↑ Referanse i Ruuds samling til pantebok I-8: Auksjon 7/2-1756 etter afg Anders Andersen Østre Sønju 5 2/3 lpd til Cancellieraad Weichardt for 360 rd
  25. ↑ Referanse i Ruuds samling til pantebok I-8: Cancellieraad Weichardt selger gården 9/7-1762 til Peder Andersen for 500.rd
  26. ↑ Ruuds samling: Pantebok I-8, fol. 3a: Makeskifte 15/3-1764 mellom brødrene Anders Andersen Hovengeng og Peder Andersen - sistnevnte får Hovengen i makeskifte (+ mellomlegg 420 rd) med Østre Sønju 5 lpd
  27. ↑ Var dette den Anne Olsdatter som døde 1798, 58 år gammel? Hun giftet seg på nytt etter at Anders døde i 1782?).
  28. ↑ Dåp 21.02.1773: Ole - barn av Anders Andersen Synjue og Anne Olsd. Faddere: Gunnild Olsd., Gunnild Andersd., Anders Andersen, Anders Helgesen, Helge Hansen. Konfirmert 1789
  29. ↑ Født 23.05.1778, dåp 31.05.1778: Niels - barn av Anders Andersen Synjue og Anne Olds. Faddere: Randig Biørnsd. Wiigen, Marii Mortensd., Niels Helgesen Lie, Christopher Christensen Holte, Hans Rasmusen Borge. Død 3 uker gammel
  30. ↑ Begravet 28/3-1782: Anders Andersen Sønju - 74 år
  31. ↑ Panteregister I-3, fol.51: Rødningsgaarden Nordre 1/2 deel af Øvre Haare bortmageskiftet af Søren Christophersen til Anders Andersen Sønju mod en plads Ladebraaten af vestre Sønju og 120rd (jordstykke av Haare med skyld 5/8 lpd)
  32. ↑ Jordbrukstellingen 1802
  33. ↑ Panteregister III-1, fol.66b: Anders Andersens skjøde til Ole Sørensen på Birringvahdet hvoraf svares til Sønjue aarlig 2 ort, for 199 rd. Dat.26.10.1802, thl 30.6.1806
  34. ↑ Panteregister III-1, fol.66a: Delingskontrakt datert 24/6-1803, tinglyst 29/6-1803.
  35. ↑ Panteregister III-1, fol.66a: Skjøte datert 28/6-1803, tinglyst 29/6-1803.
  36. ↑ Panteregister III-1, fol.66a: Anders Andersen og Hans Hansen Futerud, på hans hustru, Anne Pedersdatters vegne, deres mageskifte brev hvorved den første har overdraget den sidste all ny jord beliggende ved Myhrebraaten af denne gd og en Braate overfor Sønjue Sæteren, hvorimod Anders Andersen er overdraget et andet Stykke af en Myhr Bid af Myhrebraaten og ersatt den sidste mellemlaug 150 rd. Dat.30.6.1804, thl.29.10.1804
  37. ↑ Panteregister III-1, fol.67b: Opgivelses Skifte af Anders Andersen og hustru, hvorved 4 3/8 lpT af denne gaard er udlagt sønnen Anders Andersen for 1150 Rd og paa vilkaar at svare forældrene livøre. Af Tax ---- S er han utlagdt 135 Rd 18 2/3 s. Dat 4.8.1820, thl 25.10.1820
  38. ↑ Ved gifte 1847 må far Anders Gulbandsen være feil!??
  39. ↑ Panteregister III-1, fol.70b: 2de Skyldsætningsforretninger dat. 15.11.1831, thl 15.2.1832
  40. ↑ Panteregister III-1, fol.70b: Auctionsskjøde på Anders Andersens 4 1/8 lpT eller ?Skylddaler 16 s af denne gaard til Kittil Thorvaldsen Grønsæth for 1004 Spd. Dat 4.11.1833, thl 22.8.1834
  41. ↑ Jfr. skifte etter Karis mor, Anne Thoresdatter, i 1846
  42. ↑ Tom Anders Ingebos notater: Bygselseddel til Anders Andersen og hustru paa Pl. Stormyr - thl 8 apr 1861.
  43. ↑ Lensmannens dødsfallsmeldinger - jfr. folketellingen 1865
  44. ↑ Kirkebok: vielse 25/5-1858
  45. ↑ Tom Anders Ingebos notater: I 1846 dør Kittils mor, Anne Thoresd. Sønju (93 år da) (oppgitt som legdskone og enke). Var hun gift 2. med en som het Anders? Barna etter Anne som levde i 1846 var: Kittil Thorvaldsen Sønju (60 år i 1846) (jfr. 1843) Kari Thorvaldsd. (g.m. Anders Andersen Westbyeie). Jøran (enke på Lie på Greenskogen) Anne(til Wadslien i Sigdal, g.m. Kittil Halstensen). Marthe (til Lie i Sigdal, g.m. Reier Halstensen (far til Hans R. Sønju)). Ingen referanse til primærkilde
  46. ↑ Matrikkelen 1838
  47. ↑ Trolig er dette Sollisetra - selger i 1843 var Peder Tronsen Sollie.
  48. ↑ Panteregister III-2, fol.13: Skjøtet datert 30/1-1847, tinglyst 13/2-1847.
  49. ↑ Kirkebok: Vielse 23/9-1853
  50. ↑ Folketellingen 1865
  51. ↑ Trolig sønn av Sørine?
  52. ↑ Folketellingen 1875
  53. ↑ Panteregister III-2, s.13
  54. ↑ Lensmannens dødsfallsmeldinger. Det har ikke lykkes å finne ham i folketellingen 1900
  55. ↑ Opplysninger fra Tom Anders Ingebo
  56. ↑ Folketellingen 1900
  57. ↑ Opplysninger fra Asbjørn Sønju
  58. ↑ Panteregister V-12, s.39: Delingsforretning 13 juli 1899, tinglyst 5 sept 1899. Paategning tinglyst 28 okt 1899
  59. ↑ Panteregister V-12, s.39: Utskiftning tinglyst 10.04.1907
  60. ↑ Folketellingen 1900: Drammen - Øvre Storgate 11
  61. ↑ Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet? (1935)
  62. ↑ Liers historie: Engersand under Søndre Gullaug
  63. ↑ Liers historie: Kors-Valle
  64. ↑ Norske gårdsbruk 1990, s.688
  65. ↑ Norske gårdsbruk 1990, s.688
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sønju_(Øvre_Eiker,_180/4)&oldid=2126300»