Sønju (Øvre Eiker, 180/20)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Nord-Sønju er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 Sønju. Hele eiendommen er på 1147 dekar, derav 135 dekar innmark. Bruket oppsto da gården Nordre Sønju i 1762 ble delt i to deler, hver med en matrikkelskyld på 21/2 lispund. Den nordøstre delen fikk seinere navnet Smed-Sønju eller «Torvalds-Sønju», mens den sørvestre delen har beholdt navnet Nord-Sønju. En del av Biringvad er seinere blitt utskilt fra gården. Skogeiendommen Lauvåsstykket har tilhørt gården siden 1911, og når en regner med denne eiendommen, har gården omkring 1500 dekar produktiv skog.

Gårdens historie fram til 1762 er behandlet i artiklene Sønju før 1686 og Nordre Sønju 1686-1762.

1762-1764: Christopher Asbiørnsen og Kari Andersdatter

Christopher Asbiørnsen var sønn av Asbiørn Christophersen Sønju og Anne Jonsdatter. Faren eide hele gården Nordre Sønju fram til han døde i 1751, og det er mulig at Christopher fortsatt bodde på gården i den tiårsperioden da Nordre Sønju var underbruk av naboen Peder Andersens part av Sønju. I alle fall kjøpte han den sørvestre halvdelen av farsgården i 1762, samtidig som han frasa seg odelsretten til den andre halvdelen. Gårdens kvern og seter, samt eiendommen Gjeldsbraaten skulle tilhøre de to brukene i fellesskap.

Christopher Asbiørnsen var gift med Kari Andersdatter. De ble imidlertid bare boende på Nord-Sønju i to år før de solgte gården.[1] Christopher døde som husmann og fattiglem på Ullerneie i 1808, 72 år gammel.[2]

1764-1778: Ole Olsen og Guro Stephensdatter

Den som kjøpte Nord-Sønju i 1764 var Ole Olsen, som kom fra Torrud på Modum.[3] Han bosatte seg på gården sammen med hustruen Rebecca Larsdatter og en inderst ved navn Johannes Hansen.[4].

Ole og Rebecca hadde to barn, ifølge skiftet etter Ole da han døde:

  • Ole Olsen[5]
  • Mari Olsdatter (ca.1751- )[6]

Rebecca må ha dødd kort etter, for Ole giftet seg på nytt med Guro Stephensdatter, og de fikk to barn:

  • (uleselig navn, født 1777)[7]
  • Ole (1779- )[8]

Ole Olsen døde imidlertid alt før det yngste barnet ble født, 58 år gammel. Ved skiftet etter ham var det sønnen fra første ekteskap som overtok Nord-Sønju.[9]

1778-1783: Ole Olsen d.y.

Ole Olsen d.y. var sønn av Ole Olsen d.e. og hans første kone, Rebecca Larsdatter. Han må være født før foreldrene flyttet til Sønju. Ved skiftet etter faren i 1778 ble han eier av gården, men han solgte den igjen etter bare fem år.

1783-1804: Anders Torgersen og Maren Kittelsdatter

Anders Torgersen var fra Lie på Grenskogen, og var gift med Marit Kittilsdatter Rud (født 1749). Han kjøpte Nord-Sønju i 1783 for 538 riksdaler.[10] Ved folketellingen i 1801 hadde Anders og Maren to voksne barn som bodde på gården:

  • Rejer Andersen (1776- )
  • Siri (1782- )

Dessuten bodde Torgers 84 år gamle mor, Sessel Andersdatter, på gården som enke. Det gjorde også den 15 år gamle tjenestejenta Olia Johnsdatter.

I 1802 hadde gården en utsæd på 3 tønner, og av husdyr var det en hest, tre kuer og to sauer.

I 1803 ble det inngått en delingskontrakt med nabogårdene, der eiendomsgrensene ble fastlagt. To år seinere overlot Anders og Maren gården til sønnen Reier, men de de forbeholdt seg livøreytelser. Anders ble boende på gården som livøremann helt fram til han døde i 1846, 95 år gammel.

1804-1847: Reier Andersen og Kari Hansdatter

Reier Andersen (1776-1842) var sønn av Anders Torgersen og Maren Kitrtilsdatter. I 1802 giftet han seg med enken Kari Hansdatter Ødegaarden.[11]. De bosatte seg på Ødegården og ble boende der også etter at Reier overtok som eier av Nord-Sønju i 1804.[12] Bare den yngste av barna, som ble født i 1816, ble født på Sønju.

  • Marthe Reiersdatter (1802-1855 )[13]
  • Birthe Reiersdatter (1805-1827)[14]
  • Torger Reiersen (1810-1811 )[15]
  • Anders Reiersen (1812-1815)[16]
  • Live Reersdatter (1816 - )[17]

Reier og Kari ser altså ut til å ha flyttet fra Ødegården til Nord-Sønju en eller annen gang mellom 1812 og 1816.

I 1815 kjøpte Reier en andel på 3/8 lispund i Biringvad av Rasmus Andersen. Denne eiendommen fikk løpenummer 594. [18]

I 1836 kjøpte han dessuten et skogstykke fra nabogården Smed-Sønju. Denne eiendommen fikk løpenummer 593b, med matrikkelskyld 15/25 lispund[19]

Da Reier døde i 1843, var det enken Kari som ble sittende på Nord-Sønju som eier og bruker fram til 1847.[20]

1847-1890: Anders Christoffersen og Siri Nilsdatter

Begge de to sønnene til Reier og Kari døde som barn, og datteren Live må også ha dødd ung og ugift, for hun nevnes ikke i skiftet etter faren i 1843. Birthe ble heller ikke mer enn 22 år gammel, men hun rakk å gifte seg med Anders Gulbrandsen Bergan og få en datter, som ble døpt Anne Carine.[21]

Den eldste datteren, Marthe, ble ikke gift, men fikk en sønn som ble døpt Anders. Faren var Christopher Olsen Sønju, den ene av de to tvillingbrødrene som eide Sønjuhaugen.[22]

Det var denne dattersønnen, Anders Christoffersen, som overtok Nord-Sønju etter mormoren i 1847. Han giftet seg seinere med Siri Andersdatter, som var enke etter Nils Hansen på Søndre Ødegården.

Inntil Siris sønn fra første ektskap, Hans Nilsen Ødegaarden, tok over Søndre Ødegården i 1880, eide Anders og Siri begge gårdene, og folketellingene i 1865 og 1875 viser at de var bosatt på Ødegården, og at Nord-Sønju i denne perioden var ubebodd.

Anders og Siri fikk fire barn sammen:

  • Kåre Anton Andersen (1868-1959)[23]
  • Karoline Cilie Andersdatter (1870- )[24]
  • Johan Andersen (1874- )[25]
  • Kristian Olaf Andersen (1879- )[26]

A.C. Sønju ble en velstående mann og drev en del med pengeutlåning - på folkemunnen i Bingen ble kalt for ”Banken”[27] Etter at stesønnen overtok Søndre Ødegården i 1880, flyttet han med familien til Nord-Sønju og ble boende der til han døde i 1911. Alt i 1890 solgte han imidlertid gården til den eldste sønnen, Anton.

Om Siri fortelles det at hun på sine eldre dager, da hun var i 70-åra og enke, besøkte sønnen Kristian i Canada. Der havnet hun imidlertid 100 miles fra stedet hun skulle (i Ontario), og gikk av på en stasjon ute på prærien. Hun gikk da til fots til nærmeste farm som var eid av nordmenn. Tilfeldighetene ville at farmerens hustru var Siris søster, som hun ikke hadde hatt kontakt med på mange år og ikke visste om levde eller var død. Hun kom seg etterhvert til sønnen Kristian, og bodde der i 3 år før hun returnerte til Norge hvor hun døde 84 år gammel. Sønnen, Kristian Sønju, dro etter noen år tilbake til Norge.[28]

1890-1938: Anton og Marianne Sønju

I 1890 overtok Anton Andersen Sønju gården etter faren. Han var gift med Mariane Jahren, og de hadde tolv barn:[29]

  • Karl Andreas Sønju (1922-1964), gift 1921 med Helene Kjær fra Våle i Vestfold. De hadde barna Asbjørn Gustav (1922-2008), Hans (født 1924), Klara Mimmi (født 1928), Ella Helene (født 1929), Gerd (født 1931) og Grethe (født 1939).
  • Anders Sønju (1892-1984), gift 1914 med Sørine Knudsen Nævra (1889-1975)[30]
  • Anton Martinius Sønju (1894-1976), gift 1925 med Anna Ness (Nilsen Gjerde) (født 1898), fra Høyanger i Sogn. De reiste til USA. De fikk barna Solveig Myrtle (1927), Ruth Esther (1933), Norman Arnold (1938)
  • Sigurd Sønju (1896-1957), gift 1937 med Aase Kvisle fra Sigdal (født 1907). De fikk sønnene Svein (1940) og Bjørn (1942).
  • Hans Sønju (1897-1924), var forlovet med Karen Røren.
  • Klara Sønju (1899-1985), gift 1927 med Hans Bakke, Simostranda (1890-1953). De fikk sønnene Halvard (1929) og Asbjørn (1930).
  • Nils Sønju (1901-1989), gift 1938 med Ingrid Sofie Holthe (1907-1982). De hadde barna Torbjørn (1941) og Mariane (1944). Nils var lensmann i Skotselv. I forbindelse med hans bortgang i 1989 sto det å lese i Fremtiden at han stammet fra en familie av sterke folk. Av andre sterke lensmenn med sine rætter i Bingen nevnes Peder A. Sønju i Nore og Anders K. Frogner i Rollag.
  • Einar Sønju (født 1902), gift 1940 med Gunhild Bråthen (født 1915). De fikk datteren Mary (1941).
  • Sverre Sønju (1904-1984), gift 1941 med Alvhild Gusevik (1905-1989). De bodde i Chicago i USA noen år, men dro tilbake til Norge og begge døde her. De hadde ingen barn.
  • Alf Sønju (1905-1976), gift 1927 med Ingeborg Stensrud (født 1906). De fikk sønnene Jonn (1928), Birger (1930), Helge (1934) og Tore Olav (1943).
  • Sigrid Sønju (født 1907), gift 1929 med Leif Rakkestad fra Skotselv (født 1902). De hadde barna Jan Anders (1930), Rolf (1933), Anne Marie (1940), Alf (1941) og Svein Tore (1948).
  • Anna Marie Sønju (1910-1977), gift 1937 med Harald Aaby (født 1907) fra Ødegården i Bingen. Han var sønn av Hans H. Aaby, født 1883. De fikk barna Hans Anton (1941), Helge Christoffer (1944), og Arve Harald (1949).

Ved folketellingen i 1891 var Antons yngre søsken ugifte og bodde fortsatt på gården, mens de de hadde flyttet ut ved folketellingen i 1900. I løpet av sin tid på gården nydyrket Anton cirka 30 dekar. I 1915 kjøpte han også nabogården Smed-Sønju, og han var eier av begge gårdene til han døde i 1938.

1938-1944: Sigurd og Åse Sønju

I 1938 fikk sønnen Sigurd Sønju skjøte på gården. Året før hadde han giftet seg med Åse Kvisle (født 1907) fra Sigdal, og de fikk sønnene

  • Svein (1940), gift med Gunvor Vangsnes (født 1945) fra Sogn. De fikk to barn.
  • Bjørn (1942), gift med Aud Solberg (født 1943) fra Aurskog. De fikk to barn.

I 1943 kjøpte Sigurd også gården Lillås på Eiker, og familien flyttet dit da den eldre broren Knut tok Nord-Sønju på odel i 1944.

1944-1948: Karl og Helene Sønju

I 1944 fikk eldste broren til Sigurd, Karl A. Sønju (1891-1964), odelsskjøte på Nord-Sønju. Han hadde giftet seg i 1921 med Helene Kjær (født 1898) fra Våle i Vestfold. De hadde seks barn:

  • Asbjørn Gustav Sønju (1922-2008), gift 1948 med Else Kopland fra Simostranda (født 1922). De fikk barna Bodil (1949), Knut (1951), Randi Mariane (1953) og Klara Berit (1959).
  • Hans Sønju (født 1924), gift 1943 med Olaug Fossen fra Prestfoss (født 1920). De fikk døtrene Eva (1943) og Liv Helen (1946).
  • Klara Mimmi Sønju (født 1928), gift 1951 med Odd Holte fra Nyhus i Skotselv (født 1928). De fikk sønnen Stein (1954).
  • Ella Helene Sønju (født 1929), gift 1955 med Erik Fosnæs fra Geithus (født 1927). De fikk barna Anne Helene (1957), Jonas (1959) og Karl Anton (1964).
  • Gerd Sønju (født 1931), gift 1951 med Arnt Fosnæs fra Geithus (født 1923). De fikk datteren Gro (1955).
  • Grethe Sønju (født 1939), gift 1959 med Leif Kjærnås fra Sigdal (født 1939). De fikk barna Anne Kristin (1959), Marit (1961), Karl Lars (1963), Olav (1964).

Karl og Helene overtok Smed-Sønju da Anton Sønju døde i 1938, men i 1948 tok Karl Nord-Sønju på odel, slik at han ble eier av begge de nordre Sønju-gårdene.

1948-1983 Asbjørn og Else Sønju

Karl og Helenes eldste sønn, Asbjørn Sønju (1922-2008) overtok gården i 1948. Han var gift med Else Kopland (født 1922) fra Modum. De hadde barna

  • Bodil (født 1949)
  • Knut (født 1951)
  • Randi Jellum (født 1953)
  • Berit (født 1959)

1983-: Knut og Tove Sønju

Eier fra 1983 er sønnen Knut Sønju (født 1951). Han ble i 1974 gift med Tove Kristiansen (født 1954) fra Vestfossen, datter av kjøpmann Sverre Kristiansen (født 1926) og Inger Olsen (født 1927). De har barna

  • Tina (1974)
  • Mari (1983).

GÅRDSHISTORIEN ETTER 1990: SE Samtale:Sønju (Øvre Eiker, 180/20)


  1. ↑ Ruuds Saml I-8 Pantebok 1-5_0007
  2. ↑ 18080403: Christoffer Asbjørnsen - Ullerneie, 72 - H.I. fattiglem
  3. ↑ 17780111: OLE OLESEN SYNJU, GIFT, 58
  4. ↑ Skattemanntall 1765
  5. ↑ Fullmyndig i 1778, Sønju skifte 30/4-1778 s. 417 + Arnt: 30/4-1778; Sønju: Ole Olsen Sønju - TB 16, fl.43a
  6. ↑ Sønju skifte 30/4-1778 s. 417 + Arnt: 30/4-1778; Sønju: Ole Olsen Sønju - TB 16, fl.43a
  7. ↑ 17771012/17771017: ? - OLE OLSEN SYNJU og GURRO STEPHENSD
  8. ↑ 17790125/17790131: OLE - OLE OLSEN SONJIE og GOROE STEPHENSD.
  9. ↑ 30/4-1778; Sønju: Ole Olsen Sønju - TB 16, fl.43a
  10. ↑ Notat fra Tom Anders Ingebo - originalkilde er antagelig bygdeboka for Sigdal
  11. ↑ 18020117: SOLDAT REIJER ANDERSEN SYNJE og E KARI HANSD. ØDEGAARDEN Ifølge notat fra Tom Anders Ingebo var Kari opprinnelig fra Li på Eiker, "ikke fra Bye i Sigdal"
  12. ↑ III-l1, fol.66a: Skiftecontract hvorved Anders Torjersen overdrager sin søn Rejer Andersen 2 1/2 lpT i denne gård for 600 rd m.m., med Livøre. Dat.26.10.1804, thl 16.2.1805
  13. ↑ 18020821/18020829: MARTHE - REJER ANDERSEN ØDEGAARDEN og KARI HANSD. + Dm Eiker 2. 192. E2: Marthe Reiersdatter Sønju, 52 (1802-1855)
  14. ↑ 18051102/18051110: BIRTHE - REJER ANDERSEN ØDEGAARDEN og KARI HANSD.+ Dm Eiker. 22. E1: Birthe Rejersdatter Sønju, 22 (1805-1827)
  15. ↑ 18100801/18100812: Torger - Rejer Andersen Ødeskougen og Kari Hansd. + 23 - 18110210: begravet Torger Rejersen Ødeschougen, 5 mnd.
  16. ↑ 18120408/18120426: Anders - Rejer Andersen Ødeskougen og Kari Hansd. - Tvilling m/dødfødt+Begravet: 30 - 18150413/18150423: Barn Anders Rejersen Ødeskougen, 3
  17. ↑ 18160211/18160218: Live - Rejer Andersen Sønju og Kari Hansd.
  18. ↑ III-2, fol.19: Udskiftningsforretning ang. Gaarden Sønjus indmark - dat.15 12 1906,thl. 10 4 1907 Anm: Af denne Eiendom har Rasmus Andersen ifølge Skylddelingsfr. Af 17. Juli 1815 Skjøde af samme dato thl. 13.1.1845 solgt til Reier Andersen Sønju 3/8 Lbt, saaledes har Rasmus Andersen kun tilbage 3/8 Lbt av LøbeNo. 594 - er dette en del av Biringvad som tilhører LN 595, altså ikke Ole Sørensens del? Kan dette være dagens bnr.75, som ligger ved siden av bnr.21 (LN.595)? eller innlemmet i bnr.43, som Nord-Sønju kjøpte seinere - dette er skog rundt Torvaldsetra!?!
  19. ↑ III-2 fol.18: Anm. Efter Skylddelingsfr. Af 13 Novbr. 1836 thl. 16. Decbr. 1836 har Jens Hansen af dette LøbeNo solgt en Deel (LøbeNo 593b) til Rejer Andersen Sønju der er paalagt en Skyld af 15/25 Lpt eller 28 Skyldort hvorpaa han dog ikke har erholdt Skjøde. Samme handel er  ???? under Skifte efter Rejer Andersen sl. 17. febr. 1843, se Egers Skifteforhandlingsprotokoll, fol. 131
  20. ↑ III-1. Fol.73b: Skifte efter efter avdøde Reier Andersen dat.17.2.1843, thl.10.3.1843, hvorved følgende andele af denne gaard, nemlig: a. 2 1/2 lpT hjemlet ved skiftecontract dateret 26. October 1804 tinglyst 16. Februar 1805, tilsammen er skyldlagt for 3 Skylddaler 2 ort og 7 s, er udlagte som ejendom til Stervboe Enken Kari H + V-12, pag.71: Bno 21 har Havneret ifl skjøde thl 13 janr 1843
  21. ↑ Sønju - Skifte 4/5-1842 - De frammøtte anmeldte at den avdødes datter Marthe var tukthusfange.
  22. ↑ 31 - 18290117/18290125: Anders (u) - Christopher Olsen Sønju, Ungkarl og Marte (pige) Reiersd.Sønju
  23. ↑ g.m. Marianne Jahren (1868-1944) (datter av Kristoffer Jahren og Kari f. Sørli). De fikk 12 barn. Overtar senere garden, se nedenfor.
  24. ↑ Hun ble gift med Peder Andersen Åsterud (Peder Nævra, Sør-Nævra)og de fikk 8 barn, og bosatte seg på en gård i Skotselv (Knive?).
  25. ↑ (g. m. Helga Tagård, Oslo)
  26. ↑ Bodde en del år i Canada og USA, men kom etterhvert tilbake til Norge. Giftet seg med Anne Biringvad og fikk 2 barn. Da Kristian Olaf døde noen år seinere, dro Anne og barna over til USA og slo seg ned der.
  27. ↑ iflg. oldebarn Asbjørn Sønju).
  28. ↑ (ref. Nævrasagaen)
  29. ↑ Nævrasagaen
  30. ↑ s. 350: datter av Kristoffer Knudsen og Kjersti Torgersd., iflg. Nævrasagaen s. 350. De fikk barna Mary Christine (1915-1918), Lily (1916-1986), Kristoffer (1920-1922), Anton (født 1918) og Mary Christine (født 1921). De bodde først på gården Røgeberg, deretter på Nysetra og så i Benteplassen før de dro til Canada i 1928 med 3 barn. I 1960 dro de tilbake til Norge for godt. De leide et hus av Anders sin bror, nær hans Sønju-gård, og bodde der resten av livet (aldershjem på slutten). Begge er gravlagt ved Bingen kapell.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sønju_(Øvre_Eiker,_180/20)&oldid=2126296»