Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Både størrelsen og beliggenheten gjør det sannsynlig at Sønju er en svært gammel gård, til tross for at den ligger i utkanten av bygda. Arkeologiske funn både på Sønju og nabogårdene tyder på at det var fast bosetning i dette området alt ved overgangen mellom eldre og yngre jernalder, altså omkring år 4-600 e.Kr. | |||
<br /> | |||
Sønju er ikke nevnt i de middelalderbrevene som er bevart i [[Diplomatarium Norvegicum]]. Gården skal imidlertid alt i middelalderen ha bestått av tre selvstendige bruk, som alle ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Ole Georg Moseng: Eikers Historie bind 2, s.323.</ref>. Den ene av disse tre gårdene er sannsynligvis [[Håre (Øvre Eiker)|Håre]], som seinere blir betraktet som et underbruk av Sønju. Ellers er sagnet om [[Jenta på Sønjusetra]] knyttet til Sønjus middelalderhistorie. | |||
= | ==''1591-1632''=== | ||
I 1591 nevnes Østen som oppsitter på Sønju, men ved betaling av bygningsskatten 1593-94 het eieren Guldbrand. I 1615-16 nevnes også en mann ved navn Pål «tilholdende på Sønju», som måtte betale sakefall fordi han hadde beligget sin festermø før bryllupet. | |||
<br /> | |||
I årene 1617-1624 nevnes Oleff Haare og Oleff Sønju, som trolig er en og samme person. Gården må på dette tidspunktet ha hatt minst to eiere, for fra 1619 nevnes også stadig Anders Sønju i kildene. I 1624 går det fram at han foruten Sønju også hadde odelsgods i gårdene [[Ammerud (Øvre Eiker)|Ammerud]] på [[Eiker]] og [[Jellum (Modum)|Jellum]] på [[Modum kommune|Modum]]. Åpenbart har han også hatt en sønn som het Anders, for i 1628 nevnes Anders Andersen Sønju blant «unge karle utskreven til knekter», og gården fikk derfor fritak for skatt. Året etter nevnes det for øvrig, i forbindelse med sakefall, at Peder Holte hadde stukket Anders Sønjus sønn med kniv. | |||
==''1632-1676: Peder Andersen Sønju''== | |||
Anders Sønju døde trolig omkring 1632, for i dette året er en enke oppgitt som eier av gården, uten at det nevnes noe fornavn. Fra 1634 til 1676 var så [[Peder Andersen Sønju (ca.1600-1676)|Peder Andersen]] oppsitter på Sønju, og i matrikkelen fra 1647 er han oppført som bygselsrådig over hele Sønju, med landskyld på 4<sup>1/2</sup> fjerdingspund, det vil si 1 skippund 2<sup>1/2</sup> lispund. | |||
<br /> | |||
Peder Andersen var født rett etter år 1600 <ref>Ifølge 1664-matrikkelen var han 63 år på det tidspunktet.</ref> Av søsken nevnes Siffuer Watnebryn og Kield Andersen i Nummedal. Mye tyder på at Sønju var arv etter moren Ragnhild.<ref>I matrikkelen 1661 er det Peder og hans mor Ragnhild Sønnie soom har bygsel til gården</ref> Peder løste gradvis ut medarvinger og andre eiere. <ref>Ifølge notater fra tingbøkene i Ruuds samling pantsatte Siffuer Watnebryn sin morsarv på to lispund i Sønju til broren Peder for 40 riksdaler (datert 26/11-1655, tinglyst 5/2-1656). Noen år seinere (datert 3/7-1661, tinglyst 14/1-1662) kjøpte han 5 lispund i Nordre Sønju og 1/4 lispund i Amonrud av Lauridtz Siffueersen på Follum (Ringerike), Gunder Toriersen på Saugum (Ringerike) og Olle Lauridtzens barn. I 1668 betalte Peder 76 riksdaler til broren Kjeld Andersen, som bodde i Flesberg, for arven etter begge foreldrene (datert 24/9-1668 og tinglyst 30/11-1668) </ref> Slik ble han etter hvert eier og bruker av så å si hele gården Sønju med Håre. | Peder Andersen var født rett etter år 1600 <ref>Ifølge 1664-matrikkelen var han 63 år på det tidspunktet.</ref> Av søsken nevnes Siffuer Watnebryn og Kield Andersen i Nummedal. Mye tyder på at Sønju var arv etter moren Ragnhild.<ref>I matrikkelen 1661 er det Peder og hans mor Ragnhild Sønnie soom har bygsel til gården</ref> Peder løste gradvis ut medarvinger og andre eiere. <ref>Ifølge notater fra tingbøkene i Ruuds samling pantsatte Siffuer Watnebryn sin morsarv på to lispund i Sønju til broren Peder for 40 riksdaler (datert 26/11-1655, tinglyst 5/2-1656). Noen år seinere (datert 3/7-1661, tinglyst 14/1-1662) kjøpte han 5 lispund i Nordre Sønju og 1/4 lispund i Amonrud av Lauridtz Siffueersen på Follum (Ringerike), Gunder Toriersen på Saugum (Ringerike) og Olle Lauridtzens barn. I 1668 betalte Peder 76 riksdaler til broren Kjeld Andersen, som bodde i Flesberg, for arven etter begge foreldrene (datert 24/9-1668 og tinglyst 30/11-1668) </ref> Slik ble han etter hvert eier og bruker av så å si hele gården Sønju med Håre. | ||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 18: | Linje 22: | ||
* Herlof (født ca.1647) <ref>Han nevnes som 17 år gammel i 1664-matrikkelen. Han ser ikke ut til å være begravd på Eiker.</ref> | * Herlof (født ca.1647) <ref>Han nevnes som 17 år gammel i 1664-matrikkelen. Han ser ikke ut til å være begravd på Eiker.</ref> | ||
* Ole (ca.1648-1698) <ref>Ifølge kirkeboka ble Ole Pedersøn Haare begravd 27/11-1698, 50 år gammel.</ref> | * Ole (ca.1648-1698) <ref>Ifølge kirkeboka ble Ole Pedersøn Haare begravd 27/11-1698, 50 år gammel.</ref> | ||
* | * Torgier, som bosatte seg på [[Stensrud (Modum)|Stensrud]] på [[Modum kommune|Modum]] | ||
* Guri, som var gift på Røkeberg <ref>Ruuds notater fra tingboka 7/4-1676, da Peder Sønju møtte i retten på vegne av datteren, som var stevnet for manglende betaling av avgift for plassen Grefsrud</ref> | * Guri, som var gift på Røkeberg <ref>Ruuds notater fra tingboka 7/4-1676, da Peder Sønju møtte i retten på vegne av datteren, som var stevnet for manglende betaling av avgift for plassen Grefsrud</ref> | ||
==''Sønju sag''== | ==''Sønju sag''== | ||
Sagbruket ved Sønju er nevnt første gang i skattematrikkelen fra 1647, der det står at saga «dette aar ehr opbygt». Den omtales som en liten flomsag, men skattenble likevel satt så høyt som 10 riksdaler.<ref>Peder Sønie en ringe beche saug paa sin grdtz eye, huor til jntet tømmer kand bechommes aff Stoerelffuen, ey heller kand om sommeren nogen boer fra førres, er och ringe fald til, er taxeret aarligen at giffue j schatt 10 rdr., och efftersom dend dette aar ehr opbygt, och ey brugt meere end høstflommen, da er der aff oppeborit 5 rdr.</ref> | Sagbruket ved Sønju er nevnt første gang i skattematrikkelen fra 1647, der det står at saga «dette aar ehr opbygt». Den omtales som en liten flomsag, men skattenble likevel satt så høyt som 10 riksdaler.<ref>Peder Sønie en ringe beche saug paa sin grdtz eye, huor til jntet tømmer kand bechommes aff Stoerelffuen, ey heller kand om sommeren nogen boer fra førres, er och ringe fald til, er taxeret aarligen at giffue j schatt 10 rdr., och efftersom dend dette aar ehr opbygt, och ey brugt meere end høstflommen, da er der aff oppeborit 5 rdr.</ref> | ||
<br /> | |||
I en innberetning fra sorenskriver Biering fire år seinere omtales Peder Sønjus sag som «en ringe bekkesaug», som høyst kunne skjære 1500 bord i året. Den brukte tømmer fra Peders egen skog, som var ganske uthogget, men sorenskriveren vurderte det likevel slik at den forstatt i lang tid kunne gi tilstrekkelig med tømmer til et så lite sagbruk.<ref>Peder Synugs, en Ringe beeche Saug kaldet Synug Saug, och bruges aff hand selff, Kand aarligen paa scherris Naar ellers Flomb ehr, och forraad paa Thømmer i det allerhøyste 1 1/2 000 Bord och undertiden langt mindere, saa som ichun 1700. Aff Stor Elffuen kand ingen tømmer bekommis, Mens huis her paa scheris huges udj hans egen thillhørige Odel schauff, Nemblig Synugs schauff, huilche brug ehr och falder heell besuerlig, saa dj bord hand i eth aar paa scherer, kand iche der fra bekommis eller føris, før end i eth andet Aar, Ingen aff Kongens eller Cronens schauffuer her till brugis, belangende Odels bundens schauff, da findis den vell meget at vere udj hugen, dog iche saa, for en tid Lang dermed kand den Ringe brug ved ligholde.</ref> | I en innberetning fra sorenskriver Biering fire år seinere omtales Peder Sønjus sag som «en ringe bekkesaug», som høyst kunne skjære 1500 bord i året. Den brukte tømmer fra Peders egen skog, som var ganske uthogget, men sorenskriveren vurderte det likevel slik at den forstatt i lang tid kunne gi tilstrekkelig med tømmer til et så lite sagbruk.<ref>Peder Synugs, en Ringe beeche Saug kaldet Synug Saug, och bruges aff hand selff, Kand aarligen paa scherris Naar ellers Flomb ehr, och forraad paa Thømmer i det allerhøyste 1 1/2 000 Bord och undertiden langt mindere, saa som ichun 1700. Aff Stor Elffuen kand ingen tømmer bekommis, Mens huis her paa scheris huges udj hans egen thillhørige Odel schauff, Nemblig Synugs schauff, huilche brug ehr och falder heell besuerlig, saa dj bord hand i eth aar paa scherer, kand iche der fra bekommis eller føris, før end i eth andet Aar, Ingen aff Kongens eller Cronens schauffuer her till brugis, belangende Odels bundens schauff, da findis den vell meget at vere udj hugen, dog iche saa, for en tid Lang dermed kand den Ringe brug ved ligholde.</ref> | ||
<br /> | |||
Sagbruket nevnes altså i matrikkelen fra 1661, men det er ikke med på lista over kvantumssager i 1688. Det trenger ikke å bety at sagbruket var nedlagt, men det kan ikke ha produsert trelast for eksport. I 1723-matrikkelen står det ikke lenger noe om et sagbruk på Sønju. | |||
==''Ca.1675-1886: Delingen av Peder Sønjus gård ''== | ==''Ca.1675-1886: Delingen av Peder Sønjus gård ''== | ||
Etter Peder Andersens død fulgte det et begivenhetsrikt tiår med mye dramatikk. Peder var tydeligvis i live i juni 1676, da han ble stevnet for ulovlig hogst i Vestbys skog, men han var død i oktober samme år, da en mann ved navn Niels Brandt stevnet de fire sønnene for en gjeld på 139 riksdaler samt 2 1/2 tylt granbjelker. Lånet var gitt med pant i gårdene Sønju, Rakkestad og Mælum. | Etter Peder Andersens død fulgte det et begivenhetsrikt tiår med mye dramatikk. Peder var tydeligvis i live i juni 1676, da han ble stevnet for ulovlig hogst i Vestbys skog, men han var død i oktober samme år, da en mann ved navn Niels Brandt stevnet de fire sønnene for en gjeld på 139 riksdaler samt 2 1/2 tylt granbjelker. Lånet var gitt med pant i gårdene Sønju, Rakkestad og Mælum. | ||
<br /> | <br /> | ||