Skribenter
94 708
redigeringer
Sør-Georgia: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Norsk tilstedeværelse
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|South Georgia settlements.png|Dagens og historiske bosetninger på Sør-Georgia.}} | |||
'''[[Sør-Georgia]]''' er ei øygruppe i Sør-Atlanteren som utgjør 3756 km². Den tilhører det [[Storbritannia|britiske]] oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene og disse administreres av den britiske guvernøren på Falklandsøyene. Sør-Georgia er uten fast bosetning, men har en mindre militær garnison og en havneadministrator på King Edward Point. [[Argentina]] gjør krav på både Sør-Georgia og de andre britiske territoriene i regionen og forsøkte å okkupere Sør-Georgia under Falklandskrigen i 1982. | |||
== Norsk tilstedeværelse == | |||
{{thumb|Grytviken museum.jpg|Den tidligere bestyrerboligen fra 1916 er idag museum.|Wofratz|2002}} | |||
{{thumb|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg|Grytviken kirke på Sør-Georgia ble levert som «byggesett» av Strømmen Trævarefabrik i 1913.|Ukjent}} | {{thumb|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg|Grytviken kirke på Sør-Georgia ble levert som «byggesett» av Strømmen Trævarefabrik i 1913.|Ukjent}} | ||
Fra et norsk ståsted er øygruppa av spesiell interesse fordi den står sentral i norsk [[hvalfangst]]historie og det var flere faste norske landstasjoner. | |||
Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860–1924)|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet og drev fangst den følgende sesongen. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri. | |||
Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk. | |||
På Sør-Georgia ble det frem mot [[første verdenskrig]] etablert ytterligere fem landstasjoner etter mønster av anlegget i Grytviken. Selskapene bak disse kom fra ulike land, men de fleste hvalfangerne var norske. | |||
Man finner derfor flere steder med norske navn der, som Grytviken, [[Husvik (Sør-Georgia)|Husvik]], [[Godthul (Sør-Georgia)|Godthul]] og [[Strømnes (Sør-Georgia)|Strømnes]], alle grunnlagt som hvalfangsthavner av norske selskap. Man finner også [[Prince Olav Harbour]], oppkalt etter daværende kronpris [[Olav V|Olav]] i 1907. | |||
Det finnes en rekke kulturminner fra den norske storhetstida på Sør-Georgia, ikke minst [[Grytviken kirke]] som ble laget som «byggesett» av [[Strømmen Trævarefabrik]]. | == Norske kulturminner == | ||
Det finnes en rekke kulturminner fra den norske storhetstida på Sør-Georgia, ikke minst [[Grytviken kirke]] som ble laget som «byggesett» av [[Strømmen Trævarefabrik]]. | |||
Sør-Georgia museum ble etablert i 1992 av Nigel Bonner i den tidligere bestyrerboligen som et spesialisert hvalfangsmuseum. Senere ble museet utvidet til å inkludere temaer som øyas oppdagelse, selfangst, Falklandskrigen, Ernest Shackleton og naturhistorie. Grytviken kirke inngår også i museet. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* [https://snl.no/Sør-Georgia Sør-Georgia] på ''[[Store norske leksikon]]'' | |||
* {{språkikon|en|engelsk}} [http://sgmuseum.gs/index.php?title=South_Georgia_Museum Sør-Georgia museum], museets nettsider | |||
* {{WP-lenke|Sør-Georgia|nb}}. | * {{WP-lenke|Sør-Georgia|nb}}. | ||