Skribenter
95 110
redigeringer
(10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Norsk tilstedeværelse == | == Norsk tilstedeværelse == | ||
{{thumb|Grytviken museum.jpg|Den tidligere bestyrerboligen fra 1916 er idag museum.|Wofratz|2002}} | |||
{{thumb|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg|Grytviken kirke på Sør-Georgia ble levert som «byggesett» av Strømmen Trævarefabrik i 1913.|Ukjent}} | {{thumb|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg|Grytviken kirke på Sør-Georgia ble levert som «byggesett» av Strømmen Trævarefabrik i 1913.|Ukjent}} | ||
Fra et norsk ståsted er øygruppa av spesiell interesse fordi den står sentral i norsk [[hvalfangst]]historie og det var flere faste norske landstasjoner. | Fra et norsk ståsted er øygruppa av spesiell interesse fordi den står sentral i norsk [[hvalfangst]]historie og det var flere faste norske landstasjoner. | ||
Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen ( | Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860–1924)|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet og drev fangst den følgende sesongen. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri. | ||
Man finner derfor flere steder med norske navn der, som | Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk. | ||
På Sør-Georgia ble det frem mot [[første verdenskrig]] etablert ytterligere fem landstasjoner etter mønster av anlegget i Grytviken. Selskapene bak disse kom fra ulike land, men de fleste hvalfangerne var norske. | |||
Man finner derfor flere steder med norske navn der, som Grytviken, [[Husvik (Sør-Georgia)|Husvik]], [[Godthul (Sør-Georgia)|Godthul]] og [[Strømnes (Sør-Georgia)|Strømnes]], alle grunnlagt som hvalfangsthavner av norske selskap. Man finner også [[Prince Olav Harbour]], oppkalt etter daværende kronpris [[Olav V|Olav]] i 1907. | |||
== Norske kulturminner == | == Norske kulturminner == | ||
Det finnes en rekke kulturminner fra den norske storhetstida på Sør-Georgia, ikke minst [[Grytviken kirke]] som ble laget som «byggesett» av [[Strømmen Trævarefabrik]]. | Det finnes en rekke kulturminner fra den norske storhetstida på Sør-Georgia, ikke minst [[Grytviken kirke]] som ble laget som «byggesett» av [[Strømmen Trævarefabrik]]. | ||
Sør-Georgia museum ble etablert i 1992 av Nigel Bonner i den tidligere bestyrerboligen som et spesialisert hvalfangsmuseum. Senere ble museet utvidet til å inkludere temaer som øyas oppdagelse, selfangst, Falklandskrigen, Ernest Shackleton og naturhistorie. Grytviken kirke inngår også i museet. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== |