Sør-Georgia: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 7: Linje 7:
Fra et norsk ståsted er øygruppa av spesiell interesse fordi den står sentral i norsk [[hvalfangst]]historie og det var flere faste norske landstasjoner.  
Fra et norsk ståsted er øygruppa av spesiell interesse fordi den står sentral i norsk [[hvalfangst]]historie og det var flere faste norske landstasjoner.  


Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965.
Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860–1924)|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet og drev fangst den følgende sesongen. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.


Allerede samme år sendte Sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.
Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.


Bestyrerboligen ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.  
På Sør-Georgia ble det frem mot [[første verdenskrig]] etablert ytterligere fem landstasjoner etter mønster av anlegget i Grytviken. Selskapene bak disse kom fra ulike land, men de fleste hvalfangerne var norske.


Man finner derfor flere steder med norske navn der, som [[Grytviken]], [[Husvik (Sør-Georgia)|Husvik]], [[Godthul (Sør-Georgia)|Godthul]] og [[Strømnes (Sør-Georgia)|Strømnes]], alle grunnlagt som hvalfangsthavner av norske selskap. Man finner også [[Prince Olav Harbour]], oppkalt etter daværende kronpris [[Olav V|Olav]] i 1907.
Man finner derfor flere steder med norske navn der, som Grytviken, [[Husvik (Sør-Georgia)|Husvik]], [[Godthul (Sør-Georgia)|Godthul]] og [[Strømnes (Sør-Georgia)|Strømnes]], alle grunnlagt som hvalfangsthavner av norske selskap. Man finner også [[Prince Olav Harbour]], oppkalt etter daværende kronpris [[Olav V|Olav]] i 1907.


== Norske kulturminner ==
== Norske kulturminner ==
Skribenter
95 108

redigeringer

Navigasjonsmeny