Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 417
redigeringer
Søren Bothner: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Teksterstatting – «Kategori:Berg kommune» til «Kategori:Berg på Senja Kategori:Senja kommune»
m (→Anekdoter) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Berg kommune» til «Kategori:Berg på Senja Kategori:Senja kommune») |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Etter middelskolen tok han arbeid i ett års tid i [[Provianteringsråd]]et, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget.</onlyinclude> | Etter middelskolen tok han arbeid i ett års tid i [[Provianteringsråd]]et, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget.</onlyinclude> | ||
Den faglige utdanelsen fikk han i bedrifter i Oslo, Drammen, Trondheim og til slutt Mosjøen hvor han i 1926 tok svennebrev og mesterbrev i begge fagene. Deretter reiste han ut i verden som [[vandrende gesell]], som på den tiden var vanlig «utdannelse» for håndverkssvenner som ville kvalifisere seg for [[håndverksborgerskap]] ([[mesterbrev]]). På denne måten skaffet han seg erfaring fra flere ledende bransjebedrifter og fikk dessuten språkkunnskaper etter studiereiser i Tyskland og Amerika, og ett år college-utdannelse i England. En tid hadde han jobbet hos en skipshandler i Newcastle og fikk der kunnskap om matvareleveranser til skip, en lærdom han senere kom til å få bruk for. I Hamburg hadde han fått innblikk i hvordan tyskerne laget sine pølser. Og det skulle bli en tysk oppskrift som ble grunnlaget for de berømte Bothner-pølsene. | Den faglige utdanelsen som slakter og pølsemaker fikk han i bedrifter i Oslo, Drammen, Trondheim og til slutt Mosjøen hvor han i 1926 tok svennebrev og mesterbrev i begge fagene. Deretter reiste han ut i verden som [[vandrende gesell]], som på den tiden var vanlig «utdannelse» for håndverkssvenner som ville kvalifisere seg for [[håndverksborgerskap]] ([[mesterbrev]]). På denne måten skaffet han seg erfaring fra flere ledende bransjebedrifter og fikk dessuten språkkunnskaper etter studiereiser i Tyskland og Amerika, og ett år college-utdannelse i England. En tid hadde han jobbet hos en skipshandler i Newcastle og fikk der kunnskap om matvareleveranser til skip, en lærdom han senere kom til å få bruk for. I [[Hamburg]] hadde han fått innblikk i hvordan tyskerne laget sine pølser. Og det skulle bli en tysk oppskrift som ble grunnlaget for de berømte Bothner-pølsene. | ||
På 1920-tallet så Bothner at Harstad kunne utvikle seg til en naturlig bunkringsstasjon for dampskips- og trålerflåten på kysten. Begrunnelsen hans var at [[Kristian Holst]] hadde bygd Nord-Norges eneste kullkran i 1922, og at Harstad dermed hadde posisjonert seg til å bli bunkringshavn for trelasttrafikken på [[Arkhangelsk]] og den voksende utenlandske trålerflåten. Disse langveisfarerne hadde sikkert behov for å proviantere i Harstad, mente Bothner. | På 1920-tallet så Bothner at Harstad kunne utvikle seg til en naturlig bunkringsstasjon for dampskips- og trålerflåten på kysten. Begrunnelsen hans var at [[Kristian Holst]] hadde bygd Nord-Norges eneste kullkran i 1922, og at Harstad dermed hadde posisjonert seg til å bli bunkringshavn for trelasttrafikken på [[Arkhangelsk]] og den voksende utenlandske trålerflåten. Disse langveisfarerne hadde sikkert behov for å proviantere i Harstad, mente Bothner. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Dette ga muligheter for å levere matvarer til båtene. Det var allerede flere konkurrenter om denne geskjeften, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. «Kapringen» måtte helst skje før skipet var lagt til kai. Dette ville Søren Bothner være med på, sjømannskap hadde han lært i oppveksten blant fisker på Holmenvær, og under entringen av båtene fikk han bruk for sine ferdiheter som turner. | Dette ga muligheter for å levere matvarer til båtene. Det var allerede flere konkurrenter om denne geskjeften, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. «Kapringen» måtte helst skje før skipet var lagt til kai. Dette ville Søren Bothner være med på, sjømannskap hadde han lært i oppveksten blant fisker på Holmenvær, og under entringen av båtene fikk han bruk for sine ferdiheter som turner. | ||
I [[1926]] startet han og broren [[Odd Bothner]] bedriften [[Brødr. Bothner A/S]], etter at de hadde tatt arbeid på Svalbard en sesong for å legge seg opp startkapital. I Harstad leide de lokaler i [[Søren Hartvigsen-gården]] ([[Rikard Kaarbøs plass 1]]), senere kalt «Bothner-gården», og åpnet slakter- og kolonialforretning der. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut av forretningen og emigrerte til Argentina. | I [[1926]] startet han og broren [[Odd Bothner]] bedriften [[Brødr. Bothner A/S]], etter at de hadde tatt arbeid på Svalbard en sesong for å legge seg opp startkapital. I Harstad leide de lokaler i [[Søren Hartvigsen-gården]] ([[Rikard Kaarbøs plass 1]]), senere kalt «Bothner-gården», og åpnet slakter- og kolonialforretning der. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut av forretningen og emigrerte til [[Argentina]]. | ||
Nå var Søren eneeier og meldte seg for alvor på i «kappseilasen» om skipsleveransene. Det lyktes han med, for sjømannskap hadde han tidlig måttet lære seg. Han satset spesielt på kjøtt og pølser, og fikk allerede fra starten kontrakt med Forsvaret om leveranse - en kontrakt som bedriften hadde i alle år. | Nå var Søren eneeier og meldte seg for alvor på i «kappseilasen» om skipsleveransene. Det lyktes han med, for sjømannskap hadde han tidlig måttet lære seg. Han satset spesielt på kjøtt og pølser, og fikk allerede fra starten kontrakt med Forsvaret om leveranse - en kontrakt som bedriften hadde i alle år. | ||
Forretningsdriften ble harde tider med mye arbeid, men det passet bra til Bothners natur, og etter få år hadde han byens ledende bransjeforretning. | Forretningsdriften ble harde tider med mye arbeid, men det passet bra til Bothners natur, og etter få år hadde han byens ledende bransjeforretning. Etter hvert kjøpte han Hartvigsen-gården, som siden ble kjent som [[Bothner-gården]]. Senere ble denne sentrumstomten utvidet. Familien flyttet da inn i leiligheten i øverste etasje. | ||
I [[1936]] sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner (= ca. 4,3 mill. 2007-kr). I [[1944]] ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industribedrift med hermetikk som spesialområde. Siden gikk det slag i slag med utvikling av moderne konserveringsmetoder, og nye systemer for distribusjon og emballasje. Det gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området. | I [[1936]] sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner (= ca. 4,3 mill. 2007-kr). I [[1944]] ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industribedrift med hermetikk som spesialområde. Siden gikk det slag i slag med utvikling av moderne konserveringsmetoder, og nye systemer for distribusjon og emballasje. Det gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
På slutten av [[1970-årene]] begynte sørnorske storprodusenter og matvarekjeder å melde seg i konkurransen, noe som omstrukturerte hele handelsmønsteret i nord. På denne tiden hadde Bothner ca. 240 ansatte og leverte varer til 1500 frittstående kjøpmenn rundt om i landsdelen. | På slutten av [[1970-årene]] begynte sørnorske storprodusenter og matvarekjeder å melde seg i konkurransen, noe som omstrukturerte hele handelsmønsteret i nord. På denne tiden hadde Bothner ca. 240 ansatte og leverte varer til 1500 frittstående kjøpmenn rundt om i landsdelen. | ||
Søren Bothner omkom i [[1981]] i en bilulykke på vei hjem fra sin årlige jakttur på Finnmarksvidda. Han var da 82 år gammel. | Søren Bothner omkom i [[1981]] i en bilulykke på vei hjem fra sin årlige jakttur på Finnmarksvidda. Han var da 82 år gammel. | ||
| Linje 48: | Linje 49: | ||
*Den gang Bardufoss var nærmeste flyplass for reisende til og fra Harstad skulle Bothner ut og fly. Han skulle da selv kjøre sin Cadillac til flyplassen, og Harald Haukebø var med for å ta bilen hjem igjen. Underveis skjedde det som dessverre skjer med bilister: Han duppet av ved rattet og var på god vei til skogs, da Haukebø fikk kastet seg over rattet og fikk bilen på veien igjen. Da Bothner fikk summet seg etter forskrekkelsen, skal han ha stotret frem: - Enn man ikkje kan forlate veien et øyeblikk. | *Den gang Bardufoss var nærmeste flyplass for reisende til og fra Harstad skulle Bothner ut og fly. Han skulle da selv kjøre sin Cadillac til flyplassen, og Harald Haukebø var med for å ta bilen hjem igjen. Underveis skjedde det som dessverre skjer med bilister: Han duppet av ved rattet og var på god vei til skogs, da Haukebø fikk kastet seg over rattet og fikk bilen på veien igjen. Da Bothner fikk summet seg etter forskrekkelsen, skal han ha stotret frem: - Enn man ikkje kan forlate veien et øyeblikk. | ||
*Bothner hadde egen jakthytte på Finnmarksvidda og under rypejakta om høsten leide han noen ganger fly for den lange transporten til og fra. Ett år hadde det vært dårlig med ryper slik at han hadde bare skutt ei eneste. Denne holdt han frem for en av sine lokale venner på vidda og uttalte at «denne ene rypa har kostet meg 20 tusen kroner.» Da kom det fra viddas mann: «Da var du jammen hældig som fikk bare én rype». | *Bothner hadde egen jakthytte på Finnmarksvidda og under rypejakta om høsten leide han noen ganger fly for den lange transporten til og fra. Ett år hadde det vært dårlig med ryper slik at han hadde bare skutt ei eneste. Denne holdt han frem for en av sine lokale venner på vidda og uttalte at «denne ene rypa har kostet meg 20 tusen kroner.» Da kom det fra viddas mann: «Da var du jammen hældig som fikk bare én rype». | ||
*Bothner hadde i sin tid slakteri i [[Rikard Kaarbøs gate]] i sentrum. Rett over gata i den store bakgården til [[Harstad meieri]] var det en lang rad av hestestaller som ble brukt av melkeleverandørene som kjørte melka til meieriet med hest. Her sto hestene parkert mens eierne var på byen for å spise eller handle. En hesteier hadde avtalt slakting av hesten sin med Bothner. Han hadde parkert hesten i meieristallen. Og avtalen var at slakteren selv skulle hente den der. Det ble gjort, men dessverre oppsto det en kjedelig misforståelse slik at feil hest hentet. Og feilen ble først oppdaget etter at hesten var partert. Det heter at hendelsen medførte «et helsikes spetakkel» for Bothner. | |||
{{DEFAULTSORT:Bothner, Søren}} | {{DEFAULTSORT:Bothner, Søren}} | ||
| Linje 55: | Linje 57: | ||
[[Kategori:Kristiansund kommune]] | [[Kategori:Kristiansund kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Berg kommune]] | [[Kategori:Berg på Senja]] | ||
[[Kategori:Senja kommune]] | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje | [[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | ||
[[Kategori:Harstad bys fortjenstmedalje]] | [[Kategori:Harstad bys fortjenstmedalje]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1899]] | [[Kategori:Fødsler i 1899]] | ||
| Linje 65: | Linje 68: | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra USA]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{nn}} | |||