Søren Bothner: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Søren Bothner]]''', født [[9. september]] [[1899]] i [[Kristiansund]], død [[7. oktober]] [[1981]], pølsemaker, handelsmann og industrigründer. Søren Bothner er en av de helt store gründerne i nordnorsk næringsliv gjennom tidene.  
'''[[Søren Bothner]]''', født [[9. september]] [[1899]] i [[Kristiansund]], død [[7. oktober]] [[1981]], pølsemaker, handelsmann og industrigründer. Søren Bothner er en av de helt store gründerne i nordnorsk næringsliv gjennom tidene.  


Som nyfødt kom han til fiskeværet [[Holmenvær]] på [[Senja]], der hans far, [[Willads Bothner]], nylig hadde kjøpt været sammen med sin svigerfar [[Oluf Øveraas]]. Holmenvær hadde vært det største fiskeværet på Senja, men ble etter hvert utdatert da båtmotorene kom. Familien Bothner flyttet til [[Harstad]] da Søren var 16 år. Her kom han til å få ett års tid i arbeid i  
Som nyfødt kom han til fiskeværet [[Holmenvær]] på [[Senja]], der hans far, [[Willads Bothner]], nylig hadde kjøpt været sammen med sin svigerfar [[Oluf Øveraas]]. Holmenvær hadde vært det største fiskeværet på Senja, men ble etter hvert utdatert da båtmotorene kom. Familien Bothner flyttet til [[Harstad]] da Søren var 16 år. Etter middelsklolen tok han ett års tid i arbeid i [[Provianteringsråd]]et, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget.  
[[Provianteringsråd]]et, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget. Den fikk han i Oslo, Drammen, Trondheim og Mosjøen og han tok svennebrev i begge fagene.


Deretter reiste han ut i verden som [[vandrende gesell]], som på den tiden var vanlig «utdannelse» for håndverkssvenner som ville kvalifisere seg for [[håndverksborgerskap]] ([[mesterbrev]]). På denne måten skaffet han seg både mesterpapirer, erfaring fra flere ledende bransjebedrifter og fikk dessuten språkkunnskaper fra Tyskland og England på kjøpet.
Deretter reiste han ut i verden som [[vandrende gesell]], som på den tiden var vanlig «utdannelse» for håndverkssvenner som ville kvalifisere seg for [[håndverksborgerskap]] ([[mesterbrev]]). På denne måten skaffet han seg erfaring fra flere ledende bransjebedrifter og fikk dessuten språkkunnskaper etter studiereiser i Tyskland og Amerika, og ett år college-utdannelse i England. Den faglige kunnskapen fikk han også i Oslo, Drammen, Trondheim og til slutt Mosjøen hvor han i 1926 tok svennebrev og mesterbrev i begge fagene.


På 1920-tallet så Bothner at Harstad kunne utvikle seg til en naturlig bunkringsstasjon for dampskips- og trålerflåten på kysten. Begrunnelsen hans var at [[Kristian Holst]] hadde bygd Nord-Norges eneste kullkran i 1922, og at Harstad dermed hadde posisjonert seg til å bli bunkringshavn for trelasttrafikken på [[Arkhangelsk]] og den voksende utenlandske trålerflåten. Disse langveisfarerne hadde sikkert behov for å proviantere i Harstad, mente Bothner.
På 1920-tallet så Bothner at Harstad kunne utvikle seg til en naturlig bunkringsstasjon for dampskips- og trålerflåten på kysten. Begrunnelsen hans var at [[Kristian Holst]] hadde bygd Nord-Norges eneste kullkran i 1922, og at Harstad dermed hadde posisjonert seg til å bli bunkringshavn for trelasttrafikken på [[Arkhangelsk]] og den voksende utenlandske trålerflåten. Disse langveisfarerne hadde sikkert behov for å proviantere i Harstad, mente Bothner.
Linje 21: Linje 20:
Søren Bothner omkom i [[1981]] i en bilulykke på vei hjem fra sin årlige jakttur på Finnmarksvidda. Han var da 82 år gammel.
Søren Bothner omkom i [[1981]] i en bilulykke på vei hjem fra sin årlige jakttur på Finnmarksvidda. Han var da 82 år gammel.


Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av [[Harstad krematorium]], den ene av de to klokkene i [[Harstad kirke]] og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone [[Jeanette Bothner]] ([[1903]]-[[1980]]) å opprette [[Jeanette og Søren Bothners Legat]] i [[1971]], til hvilket han donerte 90% av aksjene i den ennå lønnsomme bedriften Brødr. Bothner A/S.
Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av [[Harstad krematorium]], den ene av de to klokkene i [[Harstad kirke]] og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone [[Jeanette Bothner]] ([[1903]]-[[1980]]) (f. Berg-Nilsen) å opprette [[Jeanette og Søren Bothners Legat]] i [[1971]], til hvilket han donerte 90% av aksjene i den ennå lønnsomme bedriften Brødr. Bothner A/S.


== Utmerkelser: ==
== Utmerkelser: ==
Skribenter
15 705

redigeringer