29 014
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Anekdoter: Tillegg) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Etter middelskolen tok han arbeid i ett års tid i [[Provianteringsråd]]et, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget.</onlyinclude> | Etter middelskolen tok han arbeid i ett års tid i [[Provianteringsråd]]et, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget.</onlyinclude> | ||
Den faglige utdanelsen fikk han i bedrifter i Oslo, Drammen, Trondheim og til slutt Mosjøen hvor han i 1926 tok svennebrev og mesterbrev i begge fagene. Deretter reiste han ut i verden som [[vandrende gesell]], som på den tiden var vanlig «utdannelse» for håndverkssvenner som ville kvalifisere seg for [[håndverksborgerskap]] ([[mesterbrev]]). På denne måten skaffet han seg erfaring fra flere ledende bransjebedrifter og fikk dessuten språkkunnskaper etter studiereiser i Tyskland og Amerika, og ett år college-utdannelse i England. En tid hadde han jobbet hos en skipshandler i Newcastle og fikk der kunnskap om matvareleveranser til skip, en lærdom han senere kom til å få bruk for. I Hamburg hadde han fått innblikk i hvordan tyskerne laget sine pølser. Og det skulle bli en tysk oppskrift som ble grunnlaget for de berømte Bothner-pølsene. | Den faglige utdanelsen fikk han i bedrifter i Oslo, Drammen, Trondheim og til slutt Mosjøen hvor han i 1926 tok svennebrev og mesterbrev i begge fagene. Deretter reiste han ut i verden som [[vandrende gesell]], som på den tiden var vanlig «utdannelse» for håndverkssvenner som ville kvalifisere seg for [[håndverksborgerskap]] ([[mesterbrev]]). På denne måten skaffet han seg erfaring fra flere ledende bransjebedrifter og fikk dessuten språkkunnskaper etter studiereiser i Tyskland og Amerika, og ett år college-utdannelse i England. En tid hadde han jobbet hos en skipshandler i Newcastle og fikk der kunnskap om matvareleveranser til skip, en lærdom han senere kom til å få bruk for. I [[Hamburg]] hadde han fått innblikk i hvordan tyskerne laget sine pølser. Og det skulle bli en tysk oppskrift som ble grunnlaget for de berømte Bothner-pølsene. | ||
På 1920-tallet så Bothner at Harstad kunne utvikle seg til en naturlig bunkringsstasjon for dampskips- og trålerflåten på kysten. Begrunnelsen hans var at [[Kristian Holst]] hadde bygd Nord-Norges eneste kullkran i 1922, og at Harstad dermed hadde posisjonert seg til å bli bunkringshavn for trelasttrafikken på [[Arkhangelsk]] og den voksende utenlandske trålerflåten. Disse langveisfarerne hadde sikkert behov for å proviantere i Harstad, mente Bothner. | På 1920-tallet så Bothner at Harstad kunne utvikle seg til en naturlig bunkringsstasjon for dampskips- og trålerflåten på kysten. Begrunnelsen hans var at [[Kristian Holst]] hadde bygd Nord-Norges eneste kullkran i 1922, og at Harstad dermed hadde posisjonert seg til å bli bunkringshavn for trelasttrafikken på [[Arkhangelsk]] og den voksende utenlandske trålerflåten. Disse langveisfarerne hadde sikkert behov for å proviantere i Harstad, mente Bothner. | ||