323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Bilde og overskrift.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Austrattborgen2.JPG|Austråttborgen, bygd 1656.|Morten Haugen|2008}} | |||
'''[[Søren Dass|Søren Jacobsen Dass]]''' (f. [[16. mars]] [[1684]] på [[Helgeland]], d. [[7. februar]] [[1757]] på [[Austrått]]) var av skotsk slekt. Farfaren, [[Peter Dundass]] (ca. [[1600]]-[[1653]]), var født i Dundee, Skottland, og fikk i [[1635]] [[borger]]brev i [[Bergen]] og ble [[handel]]sborger i [[Nordland]]. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten [[Petter Dass]] ([[1647]]-[[1708]]) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av [[sorenskriver]] Jacob Petersen Dass (ca. [[1649]]-[[1724]]) og [[Lucie Sørensdatter Rafn]] (ca. [[1660]]– ? ). </onlyinclude> | |||
== Sorenskriver og kanselliråd == | == Sorenskriver og kanselliråd == | ||
Sorenskriverembetet som faren betjente, var i tiden [[1662]]-[[1736]] forlagt på gården Handnes på Handnesøya utenfor [[Nesna]], og trolig ble Søren født der. Den første sorenskriveren der på stedet var [[Peder Pedersen Falch]], som var morbroren til Jacob P. Dass. Sørens søster, Anne Elisabeth Lucie Jacobsdatter Dass (ca. [[1690]]-[[1721]]), ble gift med [[Peder Claussen Angell]] ([[1677]]-[[1724]]). Peder C. Angell etterfulgte Jacob P. Dass i embetet som sorenskriver, og da han døde i [[1724]], overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet. Han skaffet seg tittelen kanselliråd, og i [[1736]] kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren, [[Abraham Dreyer]] ([[1671]]-[[1736]]). Han flyttet så til Ørlandet og bosatte seg på Austrått. | <onlyinclude>Sorenskriverembetet som faren betjente, var i tiden [[1662]]-[[1736]] forlagt på gården Handnes på Handnesøya utenfor [[Nesna]], og trolig ble Søren født der. Den første sorenskriveren der på stedet var [[Peder Pedersen Falch]], som var morbroren til Jacob P. Dass. Sørens søster, Anne Elisabeth Lucie Jacobsdatter Dass (ca. [[1690]]-[[1721]]), ble gift med [[Peder Claussen Angell]] ([[1677]]-[[1724]]). Peder C. Angell etterfulgte Jacob P. Dass i embetet som sorenskriver, og da han døde i [[1724]], overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet. Han skaffet seg tittelen kanselliråd, og i [[1736]] kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren, [[Abraham Dreyer]] ([[1671]]-[[1736]]). </onlyinclude> Han flyttet så til Ørlandet og bosatte seg på Austrått. | ||
Det finnes noen opptegnelser fra tiden da Søren J. Dass bodde der. Det er bl.a. en omtale av antallet krøtter som ble fôret opp på [[Tarva]] gjennom en del år, og om hvor mange krøtter som år om annet ble sendt fra Austrått og til Tarva. Videre omtaltes lønna til mannen som var satt til å passe laksevorpene på Austrått. Godtgjørelsen var fastsatt i naturalia og kontanter. Opptegnelsene innerholder også opplysninger om høyonna på Austrått, Balsnes og Rønne. Leilendingsbøndene utførte dette arbeidet, og den dagen de kom og slo skogsenget, spiste de et måltid på Austrått, likeså når høyet skulle inn. Når det var slått og innhøying på Balsnes og Rønne, var innejenta på Austrått der og kokte mat til arbeidsfolkene, og hun hadde da med seg husholdningsvarer. Den dagen folkene slo på Rønne, fikk de en tønne øl ekstra. En utførlig beretning om baking av alt flatbrødet som trengtes til forskjellige tider, er også nedskrevet. | Det finnes noen opptegnelser fra tiden da Søren J. Dass bodde der. Det er bl.a. en omtale av antallet krøtter som ble fôret opp på [[Tarva]] gjennom en del år, og om hvor mange krøtter som år om annet ble sendt fra Austrått og til Tarva. Videre omtaltes lønna til mannen som var satt til å passe laksevorpene på Austrått. Godtgjørelsen var fastsatt i naturalia og kontanter. Opptegnelsene innerholder også opplysninger om høyonna på Austrått, Balsnes og Rønne. Leilendingsbøndene utførte dette arbeidet, og den dagen de kom og slo skogsenget, spiste de et måltid på Austrått, likeså når høyet skulle inn. Når det var slått og innhøying på Balsnes og Rønne, var innejenta på Austrått der og kokte mat til arbeidsfolkene, og hun hadde da med seg husholdningsvarer. Den dagen folkene slo på Rønne, fikk de en tønne øl ekstra. En utførlig beretning om baking av alt flatbrødet som trengtes til forskjellige tider, er også nedskrevet. | ||
Søren J. Dass ble gift med [[Mette Kristine Pedersdatter Høyer]]. Hun var datter av eieren av Bakke klostergods ved [[Trondheim]], kanselliråd [[Peder Pedersen Høyer]] ([[1660]]-) og [[Bodil Marcusdatter Angell]] ([[1675]]-e. [[1741]]). Deres sønn, proprietær til Bakke klostergods, kanselliråd [[Marcus Nissen Pedersen Høyer]] ([[1698]]-[[1796]]) var således Mette Kristines bror. Han ble far til [[Christiane Ludvikka Marcusdatter Høyer]] ([[1750]]-[[1830]]) som også kom til Austrått, idet hun ble gift med en av de seinere eierne, [[Eiler Hagerup Holtermann]] ([[1748]]-[[1800]]). | Søren J. Dass ble gift med [[Mette Kristine Pedersdatter Høyer]]. Hun var datter av eieren av Bakke klostergods ved [[Trondheim]], kanselliråd [[Peter Petersen Høyer|Peder Pedersen Høyer]] ([[1660]]-) og [[Bodil Marcusdatter Angell]] ([[1675]]-e. [[1741]]). Deres sønn, proprietær til Bakke klostergods, kanselliråd [[Marcus Nissen Pedersen Høyer]] ([[1698]]-[[1796]]) var således Mette Kristines bror. Han ble far til [[Christiane Ludvikka Marcusdatter Høyer]] ([[1750]]-[[1830]]) som også kom til Austrått, idet hun ble gift med en av de seinere eierne, [[Eiler Hagerup Holtermann]] ([[1748]]-[[1800]]). | ||
Søren J. Dass og konen hadde ingen barn. Søren J. Dass døde i [[1757]]. Hans kiste ble satt inn i gravkapellet på Austrått sammen med Bjelke-sarkofagene som allerede stod der. Alle kistene ble i [[1859]] nedsatt på Ørland kirkegård, men i [[1928]] tatt opp og ført tilbake til Austrått igjen. Av de fem sarkofagene i gravkapellet, er Søren Dass' den som er plassert lengst mot sør. På kistelokket ligger et minneskjold med ifølgende inskripsjon: | Søren J. Dass og konen hadde ingen barn. Søren J. Dass døde i [[1757]]. Hans kiste ble satt inn i gravkapellet på Austrått sammen med Bjelke-sarkofagene som allerede stod der. Alle kistene ble i [[1859]] nedsatt på Ørland kirkegård, men i [[1928]] tatt opp og ført tilbake til Austrått igjen. Av de fem sarkofagene i gravkapellet, er Søren Dass' den som er plassert lengst mot sør. På kistelokket ligger et minneskjold med ifølgende inskripsjon: | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
Året etter solgte enkefuen det øvrige Austrått-godset til kommerseråd Hans Henriksen Holtermann (ca. [[1709]]-[[1781]]) for 26.900 riksdaler. Skjøtet er datert den [[13. desember]] [[1760]]. | Året etter solgte enkefuen det øvrige Austrått-godset til kommerseråd Hans Henriksen Holtermann (ca. [[1709]]-[[1781]]) for 26.900 riksdaler. Skjøtet er datert den [[13. desember]] [[1760]]. | ||
== Kilder og litteratur == | |||
* {{WP-lenke|Søren Dass|nb}} | |||
* Meyer, Anton. ''Søren Dass : leinesgutten som ble herre på Austrått-borgen i Trøndelag''. Utg. Leines Press. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013072305020}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Dass, Søren}} | {{DEFAULTSORT:Dass, Søren}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Helgeland]] | [[Kategori:Helgeland]] | ||
[[Kategori:Nesna kommune]] | |||
[[Kategori:Austrått]] | [[Kategori:Austrått]] | ||
[[Kategori:Ørland kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1684]] | [[Kategori:Fødsler i 1684]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1757]] | [[Kategori:Dødsfall i 1757]] | ||
[[Kategori:Sorenskrivere]] | [[Kategori:Sorenskrivere]] | ||
{{f1}} | |||
{{bm}} | |||