Søren Dass: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
Det finnes noen opptegnelser fra tiden da Søren J. Dass bodde der. Det er bl.a. en omtale av antallet krøtter som ble fôret opp på [[Tarva]] gjennom en del år, og om hvor mange krøtter som år om annet ble sendt fra Austrått og til Tarva. Videre omtaltes lønna til mannen som var satt til å passe laksevorpene på Austrått. Godtgjørelsen var fastsatt i naturalia og kontanter. Opptegnelsene innerholder også opplysninger om høyonna på Austrått, Balsnes og Rønne. Leilendingsbøndene utførte dette arbeidet, og den dagen de kom og slo skogsenget, spiste de et måltid på Austrått, likeså når høyet skulle inn. Når det var slått og innhøying på Balsnes og Rønne, var innejenta på Austrått der og kokte mat til arbeidsfolkene, og hun hadde da med seg husholdningsvarer. Den dagen folkene slo på Rønne, fikk de en tønne øl ekstra. En utførlig beretning om baking av alt flatbrødet som trengtes til forskjellige tider, er også nedskrevet.
Det finnes noen opptegnelser fra tiden da Søren J. Dass bodde der. Det er bl.a. en omtale av antallet krøtter som ble fôret opp på [[Tarva]] gjennom en del år, og om hvor mange krøtter som år om annet ble sendt fra Austrått og til Tarva. Videre omtaltes lønna til mannen som var satt til å passe laksevorpene på Austrått. Godtgjørelsen var fastsatt i naturalia og kontanter. Opptegnelsene innerholder også opplysninger om høyonna på Austrått, Balsnes og Rønne. Leilendingsbøndene utførte dette arbeidet, og den dagen de kom og slo skogsenget, spiste de et måltid på Austrått, likeså når høyet skulle inn. Når det var slått og innhøying på Balsnes og Rønne, var innejenta på Austrått der og kokte mat til arbeidsfolkene, og hun hadde da med seg husholdningsvarer. Den dagen folkene slo på Rønne, fikk de en tønne øl ekstra. En utførlig beretning om baking av alt flatbrødet som trengtes til forskjellige tider, er også nedskrevet.


Søren J. Dass ble gift med [[Mette Kristine Pedersdatter Høyer]]. Hun var datter av eieren av Bakke klostergods ved [[Trondheim]], kanselliråd [[Peder Pedersen Høyer]] ([[1660]]-) og [[Bodil Marcusdatter Angell]] ([[1675]]-e. [[1741]]). Deres sønn, proprietær til Bakke klostergods, kanselliråd [[Marcus Nissen Pedersen Høyer]] ([[1698]]-[[1796]]) var således Mette Kristines bror. Han ble far til [[Christiane Ludvikka Marcusdatter Høyer]] ([[1750]]-[[1830]]) som også kom til Austrått, idet hun ble gift med en av de seinere eierne, [[Eiler Hagerup Holtermann]] ([[1748]]-[[1800]]).
Søren J. Dass ble gift med [[Mette Kristine Pedersdatter Høyer]]. Hun var datter av eieren av Bakke klostergods ved [[Trondheim]], kanselliråd [[Peter Petersen Høyer|Peder Pedersen Høyer]] ([[1660]]-) og [[Bodil Marcusdatter Angell]] ([[1675]]-e. [[1741]]). Deres sønn, proprietær til Bakke klostergods, kanselliråd [[Marcus Nissen Pedersen Høyer]] ([[1698]]-[[1796]]) var således Mette Kristines bror. Han ble far til [[Christiane Ludvikka Marcusdatter Høyer]] ([[1750]]-[[1830]]) som også kom til Austrått, idet hun ble gift med en av de seinere eierne, [[Eiler Hagerup Holtermann]] ([[1748]]-[[1800]]).


Søren J. Dass og konen hadde ingen barn. Søren J. Dass døde i [[1757]]. Hans kiste ble satt inn i gravkapellet på Austrått sammen med Bjelke-sarkofagene som allerede stod der. Alle kistene ble i [[1859]] nedsatt på Ørland kirkegård, men i [[1928]] tatt opp og ført tilbake til Austrått igjen. Av de fem sarkofagene i gravkapellet, er Søren Dass' den som er plassert lengst mot sør. På kistelokket ligger et minneskjold med ifølgende inskripsjon:
Søren J. Dass og konen hadde ingen barn. Søren J. Dass døde i [[1757]]. Hans kiste ble satt inn i gravkapellet på Austrått sammen med Bjelke-sarkofagene som allerede stod der. Alle kistene ble i [[1859]] nedsatt på Ørland kirkegård, men i [[1928]] tatt opp og ført tilbake til Austrått igjen. Av de fem sarkofagene i gravkapellet, er Søren Dass' den som er plassert lengst mot sør. På kistelokket ligger et minneskjold med ifølgende inskripsjon:
Linje 19: Linje 19:
Året etter solgte enkefuen det øvrige Austrått-godset til kommerseråd Hans Henriksen Holtermann (ca. [[1709]]-[[1781]]) for 26.900 riksdaler. Skjøtet er datert den [[13. desember]] [[1760]].
Året etter solgte enkefuen det øvrige Austrått-godset til kommerseråd Hans Henriksen Holtermann (ca. [[1709]]-[[1781]]) for 26.900 riksdaler. Skjøtet er datert den [[13. desember]] [[1760]].


== Kilder og litteratur ==
* {{WP-lenke|Søren Dass|nb}}
* Meyer, Anton. ''Søren Dass : leinesgutten som ble herre på Austrått-borgen i Trøndelag''. Utg. Leines Press. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013072305020}}.


{{DEFAULTSORT:Dass, Søren}}
{{DEFAULTSORT:Dass, Søren}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Helgeland]]
[[Kategori:Helgeland]]
[[kategori:Nesna kommune]]
[[Kategori:Nesna kommune]]
[[Kategori:Austrått]]
[[Kategori:Austrått]]
[[kategori:Ørland kommune]]
[[Kategori:Ørland kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1684]]
[[Kategori:Fødsler i 1684]]
[[Kategori:Dødsfall i 1757]]
[[Kategori:Dødsfall i 1757]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
{{f2}}
{{f1}}
{{bm}}