Skribenter
95 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Søren Jaabæks politiske løpebane starta med at han ble valgt til ordfører i [[Halse og Harkmark kommune|Halse og Harkmark]] i 1842. Han ble gjenvalgt flere ganger. Som ordfører møtte han også på [[amtsting]]et. I 1845 ble han så valgt inn på Stortinget. Han møtte på alle Storting til og med 1891, lenger enn noen annen representant. Allerede i hans første år som stortingsrepresentant gjorde han seg bemerka med klar og intelligent tale. I en beretning fra 1845 står det: «Jaabæk var upaatvivlelig den lærdeste Klokker i hele Selskabet; thi han kunde tale med i alle Sager». Spydigheten er til å ta og føle på i denne kommentaren; «den lærdeste Klokker» er ikke et kompliment, men en påminnelse om at uansett om han hadde vært klokker og omgangsskolelærer hadde han ingen skikkelig utdannelse. Men at han i det hele tatt gjorde seg nok bemerka til å bli nevnt var et tegn på det som skulle komme. | Søren Jaabæks politiske løpebane starta med at han ble valgt til ordfører i [[Halse og Harkmark kommune|Halse og Harkmark]] i 1842. Han ble gjenvalgt flere ganger. Som ordfører møtte han også på [[amtsting]]et. I 1845 ble han så valgt inn på Stortinget. Han møtte på alle Storting til og med 1891, lenger enn noen annen representant. Allerede i hans første år som stortingsrepresentant gjorde han seg bemerka med klar og intelligent tale. I en beretning fra 1845 står det: «Jaabæk var upaatvivlelig den lærdeste Klokker i hele Selskabet; thi han kunde tale med i alle Sager». Spydigheten er til å ta og føle på i denne kommentaren; «den lærdeste Klokker» er ikke et kompliment, men en påminnelse om at uansett om han hadde vært klokker og omgangsskolelærer hadde han ingen skikkelig utdannelse. Men at han i det hele tatt gjorde seg nok bemerka til å bli nevnt var et tegn på det som skulle komme. | ||
Selv om Jaabæk ikke hadde noen formell utdannelse, var han en ivrig leser av både bøker og aviser. Han hadde nok mer politisk kunnskap enn mange av de andre representantene, uansett hvor mange eksamener de måtte ha hatt. Han lærte seg både engelsk og tysk for å kunne lese politiske og filosofiske verker på originalspråket, og han hadde omfattende kunnskap om blant annet britisk statsskikk. Det skulle ta tid før Norge fikk politiske partier, og Jaabæk var en av de som tidlig ivra for å få danna et opposisjonsparti. Han ville også ha en regjering som hadde rot i folkerepresentasjonen, framfor en som var utpekt ovenfra. Han fikk oppleve både dannelsen av partier og innføringa av | Selv om Jaabæk ikke hadde noen formell utdannelse, var han en ivrig leser av både bøker og aviser. Han hadde nok mer politisk kunnskap enn mange av de andre representantene, uansett hvor mange eksamener de måtte ha hatt. Han lærte seg både engelsk og tysk for å kunne lese politiske og filosofiske verker på originalspråket, og han hadde omfattende kunnskap om blant annet britisk statsskikk. Det skulle ta tid før Norge fikk politiske partier, og Jaabæk var en av de som tidlig ivra for å få danna et opposisjonsparti. Han ville også ha en regjering som hadde rot i folkerepresentasjonen, framfor en som var utpekt ovenfra. Han fikk oppleve både dannelsen av partier og innføringa av [[parlamentarisme]]n i 1884, begge ting som passa inn i hans politiske grunnsyn. | ||
Politisk knyttes han ofte til de to begrepene ''demokratisk radikalisme'' og ''økonomisk liberalisme''. Det første er knytta til at han hadde henta inspirasjon fra filosofen John Stuart Mill, som ville ha omfattende firhet for individet og en svak statsmakt. Det andre følger dels av det første, at staten ikke skal kontrollere for mye, men er også knytta til kravet han ofte kom med om «sparsommelighet i statshusholdningen». Staten skulle ikke ha eller bruke for mye penger, det fikk private aktører ta seg av. | Politisk knyttes han ofte til de to begrepene ''demokratisk radikalisme'' og ''økonomisk liberalisme''. Det første er knytta til at han hadde henta inspirasjon fra filosofen John Stuart Mill, som ville ha omfattende firhet for individet og en svak statsmakt. Det andre følger dels av det første, at staten ikke skal kontrollere for mye, men er også knytta til kravet han ofte kom med om «sparsommelighet i statshusholdningen». Staten skulle ikke ha eller bruke for mye penger, det fikk private aktører ta seg av. | ||