Sabotasjeaksjonen mot Laksa-anlegget
Sabotasjeaksjonen mot Laksa-anlegget var en aksjon som ble utført av norske sabotører tilknyttet Milorg mot det tyske drivstoffanlegget på Laksa i Son den 18. august 1944.
Aksjonen er godt dokumentert både gjennom øyenvitneskildringer og en rapport fra aksjonslederen Nils Otterness datert 28. august 1945.
Stedet
Laksa er en halvøy på vestsiden av Sonsbukten, rett ovenfor Son sentrum. Den har antagelig navn etter laksefisket som foregikk der i tidligere tider; det er uklart om det var gården Laksa under Stavnes eller halvøya som først fikk navnet.
Fordi Sonsbukten er svært dyp var den velegnet for bunkring av ubåter, og de tyske okkupasjonsstyrkene opprettet derfor et stort drivstofflager der.
Planen
Planen var nokså enkel. Sabotørene skulle feste en rammeladning med plastisk sprengstoff på hver av de to hovedtankene. Hver ladning var 40 x 45 cm stor, og inneholdt fem kg eksplosiver. Dette skulle være nok til å bryte gjennom tankene og antenne drivstoffet.
Deltagere
Hovedmennene i aksjonen var fem Milorg-medlemmer fra Ski:
I tillegg var det med tre kjentmenn fra Son:
- John Johansen
- Odd Svendsen
- Kristian Halvorsen
Aksjonen
Brenna og Otterness rekognoserte området to dager før aksjonen, og planla utføringen ned til minste detalj. De to hovedsprengladningene ble laget i brødrene Karteruds improviserte «våpensmie». Mjønner var sjåfør, og kjørte gjennom ruten på forhånd. De tre kjentmennene fra Son fulgte med på om de tre norske vaktene fikk forsterkninger, noe som kunne vært et signal om at planen hadde blitt avslørt.
Brenna kuttet de åtte telefonledningene som gikk ut på Laksa. Gruppen klatret over gjerdet, og Mamen tok hånd om de tre vaktene, som ikke kom tilskade. Brenna og Mjønner plasserte den ene ladningen, mens Karterud og Otterness plasserte den andre. Ladningene hadde en detonatorlunte og en ti-minutters tidsblyant. Det ble også plassert mindre magnetladninger på tankene, med forskjellig detonasjonstid, slik at redningsmannskaper ikke kunne komme til.
Kjentmennene fra Son, som var med til anlegget, ble igjen for å klemme inn tidsblyantene og dermed sette igang nedtellingen. Imens tok de fem Milorg-medlemmene med seg vaktene opp i skogen, hvor de ble bundet og etterlatt. Dette tok lenger tid enn beregnet, og gruppen hadde ikke kommet langt unna før eksplosjonen dundret bak dem. De klarte å kjøre inn på en sidevei før de tyske vaktstyrkene begynte å lete i området.
Resultat
Effekten av aksjonen var betydelig. Omkring 7000 tonn ubåtolje og 400 tonn solarolje (en middels lett dieselolje) brant opp. Brannen raste i ti dager, og tankene smeltet helt. Brannen truet en tid bebyggelsen i området, men man klarte å forhindre at den spredde seg. Eneste skade på annen eiendom var et par knuste ruter på en nabogård. Hele Son var dekket av tykk, svart røyk.
Tankene var det siste tyske hovedlageret for ubåtolje i Norge, og aksjonen hadde derfor stor effekt på muligheten til å ha ubåter i drift i Nordsjøen og Skagerrak.
Ingen menneskeliv gikk tapt i aksjonen, og sabotørene ble ikke tatt.
Fundamentene fra tankene og noen maskingeværstillinger er fortsatt synlige på Laksa.