Sachsenhausen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|KZ Sachsenhausen-Turm A.jpg|Hovedinngangen til tårn A i Sachsenhausen|MandyM|2005}}

'''[[Sachsenhausen]]''' var en [[konsentrasjonsleir]] i Oranienburg, omkring tre og en halv mil nord for [[Berlin]] i [[Tyskland]]. Den ble drevet som konsentrasjonsleir fra 1936 til 1945, og som sovjetisk interneringsleir fra 1945 til 1950. I dag er leiren et museum. Sachsenhausen var den konsentrasjonsleiren hvor det satt flest nordmenn under krigen. Ut fra lister som ble utarbeida under og etter [[andre verdenskrig]] var 3420 nordmenn innom leiren, og omkring 2000 av dem satt der over lengre tid. De fleste av de norske fangene var motstandsfolk eller politiske fanger, men også en del norske [[jøder]] var i Sachsenhausen i kortere tid før de ble sendt videre østover til dødsleirene.

==Krigsårene==

Den 20. april 1939, på Hitlers femtiårsdag, fikk 1200 fanger i Sachsenhausen amnesti. Halvannen måned senere, den 2. juni, ble de gjenværende fangene utsatt for en grusom straffeaksjon etter at fanger hadde defilert forbi den avdøde fangen Lambert Horn. Han hadde representert kommunistene i den tyske Riksdagen, og SS ble rasende over at fangene la ham på lit-de-parade og viste ham den siste ære. Den 20. august ble flere kriminelle fanger henta ut fra Sachsenhausen, og ført til [[Gestapo]]s hovedkvarter i Gleiwitz. De ble drept med gift, og ikledd polske uniformer. Likene ble plassert på radiostasjonen i Gleiwitz, der personell fra [[Sicherheitsdienst]] utførte et fingert angrep. Dette ble brukt som påskudd for å angripe Polen den 1. september. Krigsutbruddet førte til flere arrestasjoner, særlig av kommunister, sosialdemokrater og fagforeningsfolk. Omkring 500 av de som ble arrestert tidlig i september ble sendt til Sachsenhausen. Det var også nye massearrestasjoner av jøder, og rundt 900 av dem ble sendt til Sachsenhausen. De fleste av de jødiske fangene var polske statsborgere som bodde nær Berlin, og mange av dem var ungdommer på mellom 14 og 16 år. I midten av september ble SS-Sturmbannführer Eisfeld kommandant, og samme dag som han ble innsatt ble den første offentlige henrettelsen i leiren gjennomført på appellplassen. På denne tida hadde et av industriforetakene, arbeidskommando «Klinkerwerk», vokst til et stort byggeforetak. I straffekommandoen på «Klinker» døde mellom 30 og 40 fanger hver dag. I november 1939 kom de første 500 polske fangene til Sachsenhausen. Den 8. november, på årsdagen for nazistenes «Ølkjellerkupp» i 1923, forsøkte Georg Elser å drepe Hitler med en bombe. På grunn av dårlige flyforhold ble Hitlers tale kortere enn planlagt, og han hadde forlatt lokalet da sprengladningen gikk av. Elser ble satt inn i Zellenbau i Sachsenhaugen. Han ble henretta i [[Dachau]] i april 1945. Den 20. november ankom omkring 1200 [[Tsjekkoslovakia|tsjekkiske]] studenter og rundt 500 andre tsjekkiske fanger. SS-Hauptsturmführer Rudolf Höss ble i desember 1939 utnevnt til leirkommandant. Han skulle senere ble kommandant i [[Auschwitz]]. Ved juletid 1939 ble en internasjonal motstandskomité etablert i Sachsenhausen. På den måten ville fangene forsøke å hjelpe hverandre til å overleve. Ved årsskiftet 1939/1940 var det 12 168 fanger i leiren.

SS oppretta i februar 1944 en spesialkommisjon for å etterforske mistanker om at fangene hadde organisert seg. Mange ble utsatt for grov tortur. Den 22. mars ble industrien i Oranienburg bomba av allierte fly, og også Sachsenhausen ble truffet på grunn av feilbombing. Den 27. mars ble det oppdaga en radio i leiren, og det ble også funnet antinazistiske løpesedler. Spesialkommisjonen ble derfor enda mer brutal i sin jakt på fanger som kunne finne på å gjøre opprør. Den 18. april ble en flyfabrikk i Oranienburg bomba, og 230 fanger som jobba der omkom. Etter attentatforsøket mot Hitler den 20. juli 1944 kom flere av deltakerne i sammensvergelsen til Sachsenhausen, der de ble satt i Zellenbau. Brakke 58 ble også omgjort til isolasjonsbrakke for framtredende fanger fra forskjellige land. I løpet av 1944 kom det 50 560 nye fanger til Sachsenhausen, hvorav omkring 400 norske. Det var ved årsskiftet 1944/1945 47 565 fanger i leiren.  

==Nordmennene i Sachsenhausen==

Som nevnt ankom de første nordmennene den 24. august 1940. Denne gruppa på tolv personer ble sendt tilbake til Norge etter bare tre måneder. Våren 1941 kom så neste gruppe, og fra da av kom det regelmessig nordmenn til leiren. Av de 3420 nordmennene som var der – hvorav omkring 2000 satt der i lengre tid – omkom rundt 200.  

Blant fanger i Sachsenhausen som er omtalt på Lokalhistoriewiki finner vi:

* [[Rolf Hofmo]]

==Etter krigen==

Etter at interneringsleiren ble nedlagt i 1950 ble Sachsenhausen omgjort til museum. Bygninger ble restaurert, og noen av de bygningene som var revet ble rekonstruert slik at man lettere kan forestille seg hvordan leiren så ut under krigen.  

==Litteratur==