Sachsenhausen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|KZ Sachsenhausen-Turm A.jpg|Hovedinngangen til tårn A i Sachsenhausen|MandyM|2005}}
{{thumb|KZ Sachsenhausen-Turm A.jpg|Hovedinngangen til tårn A i Sachsenhausen|MandyM|2005}}
{{thumb|Snublestein Moritz Nachtstern.jpg|På [[snublesteiner|snublesteinen]] over Moritz Nachtstern, som overlevde krigen, går det fram at han blant annet satt i Sachsenhausen.|Vidar Iversen|2015}}
'''[[Sachsenhausen]]''' var en [[konsentrasjonsleir]] i Oranienburg, omkring tre og en halv mil nord for [[Berlin]] i [[Tyskland]]. Den ble drevet som konsentrasjonsleir fra 1936 til 1945, og som sovjetisk interneringsleir fra 1945 til 1950. I dag er leiren et museum. Sachsenhausen var den konsentrasjonsleiren hvor det satt flest nordmenn under krigen. Ut fra lister som ble utarbeida under og etter [[andre verdenskrig]] var 3420 nordmenn innom leiren, og omkring 2000 av dem satt der over lengre tid. De fleste av de norske fangene var motstandsfolk eller politiske fanger, men også en del norske [[jøder]] var i Sachsenhausen i kortere tid før de ble sendt videre østover til dødsleirene.
'''[[Sachsenhausen]]''' var en [[konsentrasjonsleir]] i Oranienburg, omkring tre og en halv mil nord for [[Berlin]] i [[Tyskland]]. Den ble drevet som konsentrasjonsleir fra 1936 til 1945, og som sovjetisk interneringsleir fra 1945 til 1950. I dag er leiren et museum. Sachsenhausen var den konsentrasjonsleiren hvor det satt flest nordmenn under krigen. Ut fra lister som ble utarbeida under og etter [[andre verdenskrig]] var 3420 nordmenn innom leiren, og omkring 2000 av dem satt der over lengre tid. De fleste av de norske fangene var motstandsfolk eller politiske fanger, men også en del norske [[jøder]] var i Sachsenhausen i kortere tid før de ble sendt videre østover til dødsleirene.


Linje 13: Linje 12:
==Krigsårene==
==Krigsårene==


{{thumb|Snublestein Moritz Nachtstern.jpg|På [[snublesteiner|snublesteinen]] over Moritz Nachtstern, som overlevde krigen, går det fram at han blant annet satt i Sachsenhausen. Han var en av fangene som ble satt til å lage falske penger og dokumenter for SS.|Vidar Iversen|2015}}
Den 20. april 1939, på Hitlers femtiårsdag, fikk 1200 fanger i Sachsenhausen amnesti. Halvannen måned senere, den 2. juni, ble de gjenværende fangene utsatt for en grusom straffeaksjon etter at fanger hadde defilert forbi den avdøde fangen Lambert Horn. Han hadde representert kommunistene i den tyske Riksdagen, og SS ble rasende over at fangene la ham på lit-de-parade og viste ham den siste ære. Den 20. august ble flere kriminelle fanger henta ut fra Sachsenhausen, og ført til [[Gestapo]]s hovedkvarter i Gleiwitz. De ble drept med gift, og ikledd polske uniformer. Likene ble plassert på radiostasjonen i Gleiwitz, der personell fra [[Sicherheitsdienst]] utførte et fingert angrep. Dette ble brukt som påskudd for å angripe Polen den 1. september. Krigsutbruddet førte til flere arrestasjoner, særlig av kommunister, sosialdemokrater og fagforeningsfolk. Omkring 500 av de som ble arrestert tidlig i september ble sendt til Sachsenhausen. Det var også nye massearrestasjoner av jøder, og rundt 900 av dem ble sendt til Sachsenhausen. De fleste av de jødiske fangene var polske statsborgere som bodde nær Berlin, og mange av dem var ungdommer på mellom 14 og 16 år. I midten av september ble SS-Sturmbannführer Eisfeld kommandant, og samme dag som han ble innsatt ble den første offentlige henrettelsen i leiren gjennomført på appellplassen. På denne tida hadde et av industriforetakene, arbeidskommando «Klinkerwerk», vokst til et stort byggeforetak. I straffekommandoen på «Klinker» døde mellom 30 og 40 fanger hver dag. I november 1939 kom de første 500 polske fangene til Sachsenhausen. Den 8. november, på årsdagen for nazistenes «Ølkjellerkupp» i 1923, forsøkte Georg Elser å drepe Hitler med en bombe. På grunn av dårlige flyforhold ble Hitlers tale kortere enn planlagt, og han hadde forlatt lokalet da sprengladningen gikk av. Elser ble satt inn i Zellenbau i Sachsenhaugen. Han ble henretta i [[Dachau]] i april 1945. Den 20. november ankom omkring 1200 [[Tsjekkoslovakia|tsjekkiske]] studenter og rundt 500 andre tsjekkiske fanger. SS-Hauptsturmführer Rudolf Höss ble i desember 1939 utnevnt til leirkommandant. Han skulle senere ble kommandant i [[Auschwitz]]. Ved juletid 1939 ble en internasjonal motstandskomité etablert i Sachsenhausen. På den måten ville fangene forsøke å hjelpe hverandre til å overleve. Ved årsskiftet 1939/1940 var det 12 168 fanger i leiren.
Den 20. april 1939, på Hitlers femtiårsdag, fikk 1200 fanger i Sachsenhausen amnesti. Halvannen måned senere, den 2. juni, ble de gjenværende fangene utsatt for en grusom straffeaksjon etter at fanger hadde defilert forbi den avdøde fangen Lambert Horn. Han hadde representert kommunistene i den tyske Riksdagen, og SS ble rasende over at fangene la ham på lit-de-parade og viste ham den siste ære. Den 20. august ble flere kriminelle fanger henta ut fra Sachsenhausen, og ført til [[Gestapo]]s hovedkvarter i Gleiwitz. De ble drept med gift, og ikledd polske uniformer. Likene ble plassert på radiostasjonen i Gleiwitz, der personell fra [[Sicherheitsdienst]] utførte et fingert angrep. Dette ble brukt som påskudd for å angripe Polen den 1. september. Krigsutbruddet førte til flere arrestasjoner, særlig av kommunister, sosialdemokrater og fagforeningsfolk. Omkring 500 av de som ble arrestert tidlig i september ble sendt til Sachsenhausen. Det var også nye massearrestasjoner av jøder, og rundt 900 av dem ble sendt til Sachsenhausen. De fleste av de jødiske fangene var polske statsborgere som bodde nær Berlin, og mange av dem var ungdommer på mellom 14 og 16 år. I midten av september ble SS-Sturmbannführer Eisfeld kommandant, og samme dag som han ble innsatt ble den første offentlige henrettelsen i leiren gjennomført på appellplassen. På denne tida hadde et av industriforetakene, arbeidskommando «Klinkerwerk», vokst til et stort byggeforetak. I straffekommandoen på «Klinker» døde mellom 30 og 40 fanger hver dag. I november 1939 kom de første 500 polske fangene til Sachsenhausen. Den 8. november, på årsdagen for nazistenes «Ølkjellerkupp» i 1923, forsøkte Georg Elser å drepe Hitler med en bombe. På grunn av dårlige flyforhold ble Hitlers tale kortere enn planlagt, og han hadde forlatt lokalet da sprengladningen gikk av. Elser ble satt inn i Zellenbau i Sachsenhaugen. Han ble henretta i [[Dachau]] i april 1945. Den 20. november ankom omkring 1200 [[Tsjekkoslovakia|tsjekkiske]] studenter og rundt 500 andre tsjekkiske fanger. SS-Hauptsturmführer Rudolf Höss ble i desember 1939 utnevnt til leirkommandant. Han skulle senere ble kommandant i [[Auschwitz]]. Ved juletid 1939 ble en internasjonal motstandskomité etablert i Sachsenhausen. På den måten ville fangene forsøke å hjelpe hverandre til å overleve. Ved årsskiftet 1939/1940 var det 12 168 fanger i leiren.


Linje 25: Linje 25:
SS oppretta i februar 1944 en spesialkommisjon for å etterforske mistanker om at fangene hadde organisert seg. Mange ble utsatt for grov tortur. Den 22. mars ble industrien i Oranienburg bomba av allierte fly, og også Sachsenhausen ble truffet på grunn av feilbombing. Den 27. mars ble det oppdaga en radio i leiren, og det ble også funnet antinazistiske løpesedler. Spesialkommisjonen ble derfor enda mer brutal i sin jakt på fanger som kunne finne på å gjøre opprør. Den 18. april ble en flyfabrikk i Oranienburg bomba, og 230 fanger som jobba der omkom. Etter attentatforsøket mot Hitler den 20. juli 1944 kom flere av deltakerne i sammensvergelsen til Sachsenhausen, der de ble satt i Zellenbau. Brakke 58 ble også omgjort til isolasjonsbrakke for framtredende fanger fra forskjellige land. I løpet av 1944 kom det 50 560 nye fanger til Sachsenhausen, hvorav omkring 400 norske. Det var ved årsskiftet 1944/1945 47 565 fanger i leiren.  
SS oppretta i februar 1944 en spesialkommisjon for å etterforske mistanker om at fangene hadde organisert seg. Mange ble utsatt for grov tortur. Den 22. mars ble industrien i Oranienburg bomba av allierte fly, og også Sachsenhausen ble truffet på grunn av feilbombing. Den 27. mars ble det oppdaga en radio i leiren, og det ble også funnet antinazistiske løpesedler. Spesialkommisjonen ble derfor enda mer brutal i sin jakt på fanger som kunne finne på å gjøre opprør. Den 18. april ble en flyfabrikk i Oranienburg bomba, og 230 fanger som jobba der omkom. Etter attentatforsøket mot Hitler den 20. juli 1944 kom flere av deltakerne i sammensvergelsen til Sachsenhausen, der de ble satt i Zellenbau. Brakke 58 ble også omgjort til isolasjonsbrakke for framtredende fanger fra forskjellige land. I løpet av 1944 kom det 50 560 nye fanger til Sachsenhausen, hvorav omkring 400 norske. Det var ved årsskiftet 1944/1945 47 565 fanger i leiren.  


Den røde armé var tidlig i 1945 på frammarsj mot Tyskland. Utekommandoene til Sachsenhausen ble evakuert, og i februar/mars ble omkring 20 000 fanger sendt fra Sachsenhausen til andre leire, blant annet [[Bergen-Belsen]] og Dachau. I løpet av februar ble omkring 4000 fanger drept i Station Z, og mot slutten av måneden begynte SS å brenne arkivene. Den 15. mars ble flere tusen kvinnelige fanger sendt til Sachsenhausen etter at industrikomplekset Auerwerk i Oranienburg var bomba. Noen dager senere ble vannforsyning til leiren ødelagt av bombing. Den 16. til 18. mars henta det svenske [[Røde Kors]] ut de norsk og danske fangene, som ble transportert til [[Neuengamme]]. Selv om tusener av fanger var sendt vekk og tusener drept, kom det også 17 813 nye fanger fra januar til april. Fangetallet den 20. april var 36 687. Dagen etter begynte evakueringa. Omkring 33 000 fanger ble sendt ut på dødsmarsjen mot Østersjøen, der de skulle plasseres på store skip som så skulle senkes. De omkring 5000 fangene som ble igjen var for det meste syke. Omkring 2000 av dem var kvinner og barn. Den 22. april ankom den første sovjetiske militæravdelinga sammen med en polsk infanteridivisjon. Sovjetiske offiserer overtok leirledelsen den 23. april 1945, og de overlevende fangene fikk medisinsk hjelp. Overlevende fra dødsmarsjen ble de første dagene i mai frigjort av sovjetiske styrker.  
Den røde armé var tidlig i 1945 på frammarsj mot Tyskland. Utekommandoene til Sachsenhausen ble evakuert, og i februar/mars ble omkring 20 000 fanger sendt fra Sachsenhausen til andre leire, blant annet [[Bergen-Belsen]] og Dachau. I løpet av februar ble omkring 4000 fanger drept i Station Z, og mot slutten av måneden begynte SS å brenne arkivene. Den 15. mars ble flere tusen kvinnelige fanger sendt til Sachsenhausen etter at industrikomplekset Auerwerk i Oranienburg var bomba. Noen dager senere ble vannforsyning til leiren ødelagt av bombing. Den 16. til 18. mars henta det svenske [[Røde Kors]] ut de norsk og danske fangene, som ble transportert til [[Neuengamme]]. Selv om tusener av fanger var sendt vekk og tusener drept, kom det også 17 813 nye fanger fra januar til april. Fangetallet den 20. april var 36 687. Dagen etter begynte evakueringa. Omkring 33 000 fanger ble sendt ut på dødsmarsjen mot [[Østersjøen]], der de skulle plasseres på store skip som så skulle senkes. De omkring 5000 fangene som ble igjen var for det meste syke. Omkring 2000 av dem var kvinner og barn. Den 22. april ankom den første sovjetiske militæravdelinga sammen med en polsk infanteridivisjon. Sovjetiske offiserer overtok leirledelsen den 23. april 1945, og de overlevende fangene fikk medisinsk hjelp. Overlevende fra dødsmarsjen ble de første dagene i mai frigjort av sovjetiske styrker.  


==Nordmennene i Sachsenhausen==
==Nordmennene i Sachsenhausen==


{{thumb|Halvor Lund.jpg|Halvor Lund var en av nordmennene som satt i Sachsenhausen, og som døde der. Årsaken var at han hjalp russiske krigsfanger i hjembygda Stange.|Ukjent, fra ''Våre falne''.}}
Som nevnt ankom de første nordmennene den 24. august 1940. Denne gruppa på tolv personer ble sendt tilbake til Norge etter bare tre måneder. Våren 1941 kom så neste gruppe, og fra da av kom det regelmessig nordmenn til leiren. Av de 3420 nordmennene som var der – hvorav omkring 2000 satt der i lengre tid – omkom rundt 200.  
Som nevnt ankom de første nordmennene den 24. august 1940. Denne gruppa på tolv personer ble sendt tilbake til Norge etter bare tre måneder. Våren 1941 kom så neste gruppe, og fra da av kom det regelmessig nordmenn til leiren. Av de 3420 nordmennene som var der – hvorav omkring 2000 satt der i lengre tid – omkom rundt 200.  


Linje 35: Linje 36:
Blant fanger i Sachsenhausen som er omtalt på Lokalhistoriewiki finner vi:
Blant fanger i Sachsenhausen som er omtalt på Lokalhistoriewiki finner vi:


* [[Einar Gerhardsen]]
* [[Rolf Hofmo]]
* [[Rolf Hofmo]]
* [[Alf Monrad Knudsen]].
* [[Alf Monrad Knudsen]]
* [[Odd Lindbäck-Larsen]].
* [[Odd Lindbäck-Larsen]]
* [[Halvor Lund (1886–1943)|Halvor Lund]].
* [[Halvor Lund (1886–1943)|Halvor Lund]]
* [[Moritz Nachtstern]].
* [[Moritz Nachtstern]]
* [[Sven Oftedal]].
* [[Sven Oftedal]]
* [[Johannes Stubberud]].
* [[Johannes Stubberud]]
* [[Arnulf Øverland]].
* [[Hugo van der Vlugt]]
* [[Arnulf Øverland]]
 
Det finnes ikke noen offisiell liste over alle fanger i Sachsenhausen, ettersom SS brant store deler av arkivene for å fjerne bevismateriale før det forestående oppgjøret. De norske fangene lagde selv en komplett liste over landsmenn i leiren, men den gikk tapt i ei flyulykke før det hadde blitt laget kopier. [[Wanda Heger]] og hennes hjelperes lister var svært omfattende, og sammen med beretninger fra tidligere fanger har man klart å gjenskape ei liste som ikke bare omfatter de aller fleste nordmenn i Sachsenhausen, men der nesten alle også har blitt identifisert med bosted og fødselsdato. Lista er gjengitt i Ottosens bok om Sachsenhausen.<ref>Ottosen 1995: 329.</ref>


==Etter krigen==
==Etter krigen==
Linje 51: Linje 56:


Etter at interneringsleiren ble nedlagt i 1950 ble Sachsenhausen omgjort til museum. Bygninger ble restaurert, og noen av de bygningene som var revet ble rekonstruert slik at man lettere kan forestille seg hvordan leiren så ut under krigen.  
Etter at interneringsleiren ble nedlagt i 1950 ble Sachsenhausen omgjort til museum. Bygninger ble restaurert, og noen av de bygningene som var revet ble rekonstruert slik at man lettere kan forestille seg hvordan leiren så ut under krigen.  
==Referanser==
<references/>


==Litteratur==
==Litteratur==
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer

Navigasjonsmeny