Sachsenhausen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
(24 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|KZ Sachsenhausen-Turm A.jpg|Hovedinngangen til tårn A i Sachsenhausen|MandyM|2005}}
{{thumb|KZ Sachsenhausen-Turm A.jpg|Hovedinngangen til tårn A i Sachsenhausen|MandyM|2005}}
'''[[Sachsenhausen]]''' var en [[konsentrasjonsleir]] i Oranienburg, omkring tre og en halv mil nord for [[Berlin]] i [[Tyskland]]. Den ble drevet som konsentrasjonsleir fra 1936 til 1945, og som sovjetisk interneringsleir fra 1945 til 1950. I dag er leiren et museum. Sachsenhausen var den konsentrasjonsleiren hvor det satt flest nordmenn under krigen. Ut fra lister som ble utarbeida under og etter [[andre verdenskrig]] var 3420 nordmenn innom leiren, og omkring 2000 av dem satt der over lengre tid. De fleste av de norske fangene var motstandsfolk eller politiske fanger, men også en del norske [[jøder]] var i Sachsenhausen i kortere tid før de ble sendt videre østover til dødsleirene.
'''[[Sachsenhausen]]''' var en [[konsentrasjonsleir]] i Oranienburg i [[Brandenburg]], omkring tre og en halv mil nord for [[Berlin]] i [[Tyskland]]. Den ble drevet som konsentrasjonsleir fra 1936 til 1945, og som sovjetisk interneringsleir fra 1945 til 1950. I dag er leiren et museum. Sachsenhausen var den konsentrasjonsleiren hvor det satt flest nordmenn under krigen. Ut fra lister som ble utarbeida under og etter [[andre verdenskrig]] var 3420 nordmenn innom leiren, og omkring 2000 av dem satt der over lengre tid. De fleste av de norske fangene var motstandsfolk eller politiske fanger, men også en del norske [[jøder]] var i Sachsenhausen i kortere tid før de ble sendt videre østover til dødsleirene.


==Før krigsutbruddet==
==Før krigsutbruddet==
=== Forløper 1933-1934 ===
21. mars 1933 etablerte det lokale regimentet, Standard 208 tilhørende Sturmabteilung (SA) den første konsentrasjonsleiren i [[Preussen]] i en nedlagt bryggeribygning i sentrum av Oranienburg. Denne leiren fikk navnet Oranienburg konsentrasjonsleir. I de følgende månedene etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse, ble Oranienburg sentral i forfølgelsen av opposisjonelle, særlig i hovedstaden [[Berlin]].


Den 12. juli 1936 ble femti fanger overført fra konsentrasjonsleiren Esterwegen for å bygge opp Sachsenhausen. SS-Standartenführer Karl Koch ble utnevnt til leirkommandant. Allerede i august kom det 900 fanger til fra Esterwegen, og ved årsskiftet 1936/1937 var det hele 2000 fanger i leiren. De fleste av fangene før krigsutbruddet var politiske fanger som hadde sonet ferdig sine dommer, og som så fikk status som «Schutzhäftlinge». Dette var en ordning som ble brukt mot politiske motstandere, slik at man kunne holde dem innesperra på ubestemt tid.
Disse tidlige leirene var hovedsakelig «hevnleire» hvor nasjonalsosialistene fengslet politiske motstandere fra den politiske kampen som hadde vært i Weimarrepublikken. De innsatte og vaktmannskapene kom fra de samme miljøene, nabolag og også familier, eksempelvis opplevde kommunisten Willi Ruf da han ble satt inn i leiren at faren var vakt for SA der.
 
Da Hitler ved hjelp av [[Schutzstaffel|SS]] knuste SA's makt og innflytelse ved «De lange knivers natt», den blodige politiske utrenskningen som startet natten til 30. juni 1934, ble leiren stengt og satt i beredskap.
 
=== Etablering 1936 ===
Den 12. juli 1936 ble femti fanger overført fra konsentrasjonsleiren Esterwegen for å bygge ut Oranienburgleiren til Sachsenhausen. SS-Standartenführer Karl Koch ble utnevnt til leirkommandant. Allerede i august kom det 900 fanger til fra Esterwegen, og ved årsskiftet 1936/1937 var det hele 2000 fanger i leiren. De fleste av fangene før krigsutbruddet var politiske fanger som hadde sonet ferdig sine dommer, og som så fikk status som «Schutzhäftlinge». Dette var en ordning som ble brukt mot politiske motstandere, slik at man kunne holde dem innesperra på ubestemt tid.


I mai 1937 hadde man atten brakker i leiren, og på det tidspunkt begynte bygginga av Zellenbau, en fengselsbygning inne i leiren. Zellenbau ble brukt for å isolere fanger som man ville holde unna andre, og til disiplinærstraffer. I juli dette året ble Karl Koch kommandant i [[Buchenwald]], og SS-Standardtenführer Herman Branowski tok over i Sachsenhausen. Innen desember sto det hele 51 brakker i leiren, og ved årsskiftet 1937/1938 var det 2523 fanger der. Fangetallet hadde altså ikke vokst på langt nær så mye som kapasiteten. Dette kan vanskelig tolkes på annen måte enn at det var planer om massearrestasjoner i nær framtid.  
I mai 1937 hadde man atten brakker i leiren, og på det tidspunkt begynte bygginga av Zellenbau, en fengselsbygning inne i leiren. Zellenbau ble brukt for å isolere fanger som man ville holde unna andre, og til disiplinærstraffer. I juli dette året ble Karl Koch kommandant i [[Buchenwald]], og SS-Standardtenführer Herman Branowski tok over i Sachsenhausen. Innen desember sto det hele 51 brakker i leiren, og ved årsskiftet 1937/1938 var det 2523 fanger der. Fangetallet hadde altså ikke vokst på langt nær så mye som kapasiteten. Dette kan vanskelig tolkes på annen måte enn at det var planer om massearrestasjoner i nær framtid.  
Linje 35: Linje 42:


Blant fanger i Sachsenhausen som er omtalt på Lokalhistoriewiki finner vi:
Blant fanger i Sachsenhausen som er omtalt på Lokalhistoriewiki finner vi:
[[Fil:Øivind Hansen Sachsenhausen.jpg|thumb|[[Øivind Hansen]] satt i Sachsenhausen og fikk dette kortet i bursdagsgave av medfangene 11. mars 1945. Dagen etter kom de hvite bussene til leiren. Jøder fikk i utgangspunktet ikke bli med disse, men de norske fangene fikk skiftet identitet på tre norske jøder, slik at de også kunne evakueres.<ref>[https://www.hvitebusser.no/tidsvitne/oivind-hansen/ Øivind Hansen] hos hvitebusser.no. Publisert 23. juni 2015.</ref>]]


* [[Jonas Brunvoll]]
* [[Thorleif Büch-Holm]]
* [[Balzer Børsum|Baltzer Børsum]]
* [[Bjørn Egge (1918–2007)|Bjørn Egge]]
* [[Einar Gerhardsen]]
* [[Anton Marcus Hassel]]
* [[Rolf Hofmo]]
* [[Rolf Hofmo]]
* [[Alf Monrad Knudsen]].
* [[Alf Monrad Knudsen]]
* [[Odd Lindbäck-Larsen]].
* [[Hans Petter Kristensen]]
* [[Halvor Lund (1886–1943)|Halvor Lund]].
* [[Odd Lindbäck-Larsen]]
* [[Moritz Nachtstern]].
* [[Halvor Lund (1886–1943)|Halvor Lund]]
* [[Sven Oftedal]].
* [[Moritz Nachtstern]]
* [[Johannes Stubberud]].
* [[William Nyrén]]
* [[Arnulf Øverland]].
* [[Sven Oftedal]]
* [[Kristian Ottosen]]
* [[Frode Rinnan]]
* [[Johannes Stubberud]]
* [[Leiv Vidar (1919–1996)|Leiv Vidar]]
* [[Hugo van der Vlugt]]
* [[Arnulf Øverland]]


Det finnes ikke noen offisiell liste over alle fanger i Sachsenhausen, ettersom SS brant store deler av arkivene for å fjerne bevismateriale før det forestående oppgjøret. De norske fangene lagde selv en komplett liste over landsmenn i leiren, men den gikk tapt i ei flyulykke før det hadde blitt laget kopier. [[Wanda Heger]] og hennes hjelperes lister var svært omfattende, og sammen med beretninger fra tidligere fanger har man klart å gjenskape ei liste som ikke bare omfatter de aller fleste nordmenn i Sachsenhausen, men der nesten alle også har blitt identifisert med bosted og fødselsdato. Lista er gjengitt i Ottosens bok om Sachsenhausen.<ref>Ottosen 1995: 329.</ref>
Det finnes ikke noen offisiell liste over alle fanger i Sachsenhausen, ettersom SS brant store deler av arkivene for å fjerne bevismateriale før det forestående oppgjøret. De norske fangene lagde selv en komplett liste over landsmenn i leiren, men den gikk tapt i ei flyulykke før det hadde blitt laget kopier. [[Wanda Heger]] og hennes hjelperes lister var svært omfattende, og sammen med beretninger fra tidligere fanger har man klart å gjenskape ei liste som ikke bare omfatter de aller fleste nordmenn i Sachsenhausen, men der nesten alle også har blitt identifisert med bosted og fødselsdato. Lista er gjengitt i Ottosens bok om Sachsenhausen.<ref>Ottosen 1995: 329.</ref>
Linje 60: Linje 81:


==Litteratur==
==Litteratur==
 
* [https://www.sachsenhausen-sbg.de/ Museet og minnestedets nettsider]
* [[Ottosen, Kristian]]: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : Liv og død : historien om Sachsenhausen-fangene''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008030404053}}
* [[Ottosen, Kristian]]: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : Liv og død : historien om Sachsenhausen-fangene''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008030404053}}
* {{WP-lenke|Sachsenhausen|nb}}.
* {{WP-lenke|Sachsenhausen|nb}}.


[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Brandenburg]]
{{bm}}