322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Tidlig i 1941 begynte SS å sette inn fanger fra Sachsenhausen og andre leire i den tyske rustningsindustrien. SS tjente store penger på dette, ettersom det ble betalt en avgift per fange fra arbeidsgiverne. I april ble «Klinkerwerk» etablert som egen underleir, etter at foretaket hadde vokst ytterligere. Som del av det tyske eutanasiprogrammet, der psykisk utviklingshemma personer ble tatt av dage, ble 269 personer drept i Sachsenhausen i juni 1941. Den 27. juni ankom 244 franske gruvearbeidere som var arrestert etter en streik. 26 var døde ved ankomst. De politiske fangene satt i gang en solidaritetsaksjon for å hjelpe dem, med stor fare for sine egne liv. I august dette året ble en brakke i «Industriehof» bygd om til et sted for massehenrettelser, kamuflert som legekontor. Det ble også satt inn tre nye krematorieovner. På samme tid ble en del av leiren sperra av og brukt til sovjetiske krigsfanger. I september begynte massehenrettelser av krigsfanger, blant annet med en spesialbygd bil der eksosen ble leda inn i lasterommet. Den 1. desember var massehenrettelsene over, og det ble meldt til Berlin av over 18 000 krigsfanger var drept, med enn 13 000 av dem med nakkeskudd. Den 2. oktober kom flere norske fanger til leiren. En måneds tid senere brøt det ut [[flekktyfus]]. Epidemier av flekktyfus, [[dysenteri]] og andre smittsomme sykdommer tok livet av tusener av fanger i løpet av krigsårene. Ved årsskiftet 1941/1942 var det 10 709 fanger i leiren. Hvor mange sovjetiske krigsfanger som kan ha vært i live på det tidspunktet er ukjent. Det vi vet er at selv om fangetallet var omtrent det samme som ett år tidligere, var de trengt sammen på et mindre område fordi en del av leiren ble brukt til krigsfangene. | Tidlig i 1941 begynte SS å sette inn fanger fra Sachsenhausen og andre leire i den tyske rustningsindustrien. SS tjente store penger på dette, ettersom det ble betalt en avgift per fange fra arbeidsgiverne. I april ble «Klinkerwerk» etablert som egen underleir, etter at foretaket hadde vokst ytterligere. Som del av det tyske eutanasiprogrammet, der psykisk utviklingshemma personer ble tatt av dage, ble 269 personer drept i Sachsenhausen i juni 1941. Den 27. juni ankom 244 franske gruvearbeidere som var arrestert etter en streik. 26 var døde ved ankomst. De politiske fangene satt i gang en solidaritetsaksjon for å hjelpe dem, med stor fare for sine egne liv. I august dette året ble en brakke i «Industriehof» bygd om til et sted for massehenrettelser, kamuflert som legekontor. Det ble også satt inn tre nye krematorieovner. På samme tid ble en del av leiren sperra av og brukt til sovjetiske krigsfanger. I september begynte massehenrettelser av krigsfanger, blant annet med en spesialbygd bil der eksosen ble leda inn i lasterommet. Den 1. desember var massehenrettelsene over, og det ble meldt til Berlin av over 18 000 krigsfanger var drept, med enn 13 000 av dem med nakkeskudd. Den 2. oktober kom flere norske fanger til leiren. En måneds tid senere brøt det ut [[flekktyfus]]. Epidemier av flekktyfus, [[dysenteri]] og andre smittsomme sykdommer tok livet av tusener av fanger i løpet av krigsårene. Ved årsskiftet 1941/1942 var det 10 709 fanger i leiren. Hvor mange sovjetiske krigsfanger som kan ha vært i live på det tidspunktet er ukjent. Det vi vet er at selv om fangetallet var omtrent det samme som ett år tidligere, var de trengt sammen på et mindre område fordi en del av leiren ble brukt til krigsfangene. | ||
Det kom flere sovjetiske krigsfanger i mars 1942. Den 4. april kom det også 54 norske fanger, og den 27. mai 114 norske fanger. Blant disse var gislene som var tatt etter [[Brenningen av Tælavåg|Telavågtragedien]]. I mai/juni starta det opp en helt spesiell operasjon i Sachsenhausen, nemlig produksjon av falske dokumenter og penger. Mange av fangene som ble satt til dette arbeidet var jøder. Historien ble senere fortalt i boka ''Falskmynter i Sachsenhausen, der den norske jøden [[Moritz Nachtstern]] fortalte sin historie. Det er også laget film om denne operasjonen. Den 22. august 1942 ble SS-Sturmbannführer Anton Kaindl utnevnt til leirkommandant. Omtrent på samme tid begynte SS-legen Schmitz å utføre medisinske eksperimenter på fanger i Sachsenhausen. I oktober ble 19 tyske kommunister overført fra brakker til Zellenbau, etter mistanke om at de planla organisert motstand i leiren. De ble den 27. november samme år sendt til Flossenberg for å bli likvidert i et steinbrudd, men seksten av dem overlevde. Den 19. desember ankom 70 norske fanger. Det hadde også kommet mindre grupper av nordmenn etter den store transporten i mai, slik at det på dette tidspunkt var omkring 330 nordmenn som hadde kommet til Sachsenhausen. Av dem hadde 35 omkommet. Det var ved årsskiftet 1942/1943 16 577 fanger i leiren. | Det kom flere sovjetiske krigsfanger i mars 1942. Den 4. april kom det også 54 norske fanger, og den 27. mai 114 norske fanger. Blant disse var gislene som var tatt etter [[Brenningen av Tælavåg|Telavågtragedien]]. I mai/juni starta det opp en helt spesiell operasjon i Sachsenhausen, nemlig produksjon av falske dokumenter og penger. Mange av fangene som ble satt til dette arbeidet var jøder. Historien ble senere fortalt i boka ''Falskmynter i Sachsenhausen'', der den norske jøden [[Moritz Nachtstern]] fortalte sin historie. Det er også laget film om denne operasjonen. Den 22. august 1942 ble SS-Sturmbannführer Anton Kaindl utnevnt til leirkommandant. Omtrent på samme tid begynte SS-legen Schmitz å utføre medisinske eksperimenter på fanger i Sachsenhausen. I oktober ble 19 tyske kommunister overført fra brakker til Zellenbau, etter mistanke om at de planla organisert motstand i leiren. De ble den 27. november samme år sendt til Flossenberg for å bli likvidert i et steinbrudd, men seksten av dem overlevde. Den 19. desember ankom 70 norske fanger. Det hadde også kommet mindre grupper av nordmenn etter den store transporten i mai, slik at det på dette tidspunkt var omkring 330 nordmenn som hadde kommet til Sachsenhausen. Av dem hadde 35 omkommet. Det var ved årsskiftet 1942/1943 16 577 fanger i leiren. | ||
I 1943 fortsatte transportene av fanger til Sachsenhausen for full maskin. I januar kom det 5500 nye fanger, deriblant mer enn 600 fra Norge. De første danske fangene ankom også i løpet av våren 1943, etter at tilstanden i Danmark hadde endre seg i retning av mer motstand mot okkupasjonen. Det var ved slutten av januar hele 21 415 fanger i leiren. I mars ble det bygd et gasskammer i Station Z, massehenrettelsesstedet som var oppretta i 1941. Den generelle behandlinga av fangene ble også verre. Fra 1. juni 1943 var det vekking kl. 04:30 og rosignal 22:00. Det meste av tida fangene skulle være våkne måtte de jobbe, med altfor lite mat og uten helsestell. Den 10. desember ble 300 fanger sendt til dødsleiren [[Maidanek]], og to dager senere ankom den til da største norske gruppa, 378 fanger. Det kom i løpet av 1943 20 031 fanger, hvorav 1550 nordmenn. Ved årsskiftet satt det 28 224 fanger i leiren. I tillegg ble et betydlig antall personer ført rett til henrettelsesstedet Station Z, uten å bli ført inn som fanger. | I 1943 fortsatte transportene av fanger til Sachsenhausen for full maskin. I januar kom det 5500 nye fanger, deriblant mer enn 600 fra Norge. De første danske fangene ankom også i løpet av våren 1943, etter at tilstanden i Danmark hadde endre seg i retning av mer motstand mot okkupasjonen. Det var ved slutten av januar hele 21 415 fanger i leiren. I mars ble det bygd et gasskammer i Station Z, massehenrettelsesstedet som var oppretta i 1941. Den generelle behandlinga av fangene ble også verre. Fra 1. juni 1943 var det vekking kl. 04:30 og rosignal 22:00. Det meste av tida fangene skulle være våkne måtte de jobbe, med altfor lite mat og uten helsestell. Den 10. desember ble 300 fanger sendt til dødsleiren [[Maidanek]], og to dager senere ankom den til da største norske gruppa, 378 fanger. Det kom i løpet av 1943 20 031 fanger, hvorav 1550 nordmenn. Ved årsskiftet satt det 28 224 fanger i leiren. I tillegg ble et betydlig antall personer ført rett til henrettelsesstedet Station Z, uten å bli ført inn som fanger. | ||