Sagansmia: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Halsa kommune» til «Kategori:Halsa (tidligere kommune) Kategori:Heim kommune») |
(Tidlegare kommune) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Smie fra Sagan i Halsa Norsk Folkemuseum.JPG|Smia fra husmannsplassen er fra 1800-tallet, og har stått på Norsk Folkemuseum siden 1930.|Chris Nyborg|2008}} | {{thumb|Smie fra Sagan i Halsa Norsk Folkemuseum.JPG|Smia fra husmannsplassen er fra 1800-tallet, og har stått på Norsk Folkemuseum siden 1930.|Chris Nyborg|2008}} | ||
'''[[Sagansmia]]''' er ei smie frå husmannsplassen [[Sagan (Halsa)|Sagan]] i [[Halsa kommune]] på [[Nordmøre]]. Ho blei oppført ein gong på 1800-talet. I 1930 blei ho overført til [[Norsk Folkemuseum]] i [[Oslo]], der ho blei gjenoppført samme år. | '''[[Sagansmia]]''' er ei smie frå husmannsplassen [[Sagan (Halsa)|Sagan]] i tidlegare [[Halsa kommune]] på [[Nordmøre]]. Ho blei oppført ein gong på 1800-talet. I 1930 blei ho overført til [[Norsk Folkemuseum]] i [[Oslo]], der ho blei gjenoppført samme år. | ||
Lafteveggane er karakteristiske for gamle smier, ved at det er bora ei mengd hol av forskjellig storleik i stokkane. Dette er resultatet av at smeden har prøvd navar, eller bor, før han har sendt dei frå seg. | Lafteveggane er karakteristiske for gamle smier, ved at det er bora ei mengd hol av forskjellig storleik i stokkane. Dette er resultatet av at smeden har prøvd navar, eller bor, før han har sendt dei frå seg. |
Sideversjonen fra 21. jan. 2020 kl. 12:35
Sagansmia er ei smie frå husmannsplassen Sagan i tidlegare Halsa kommune på Nordmøre. Ho blei oppført ein gong på 1800-talet. I 1930 blei ho overført til Norsk Folkemuseum i Oslo, der ho blei gjenoppført samme år.
Lafteveggane er karakteristiske for gamle smier, ved at det er bora ei mengd hol av forskjellig storleik i stokkane. Dette er resultatet av at smeden har prøvd navar, eller bor, før han har sendt dei frå seg.
Inne i smia finner ein essen like innafor døra, og bakafor den ein belg av garva saueskinn. Ved den vesle glugga, der det er best lys, står filebenken. Det skulle vere mørkt i ei smie, for då er det lettare for smeden å sjå fargen på det oppvarma jarnet; når ein ikkje hadde temperaturmålare måtte ein lite på fargen for å vite om jarnet hadde rett temperatur. Ambolten står ved avlen, og er festa til ei fururot.
Kjelder
- Mork, Paal (red.), Norsk Folkemuseum - Friluftsmuseet, By og Bygd 43, Norsk Folkemuseum, 2010.