Sagbruk i Lillestrøm: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(Korr)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(20 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Brandvalsaga''' var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd i [[Lillestrøm]], og det ble satt i drift da [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. Omtrent samtidig begynte stedets andre sagbruk, [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]], eller Tandbergsaga som den ble kalt, produksjon av planker og bord. Stedets bebyggelse vokste fram omkring disse og de andre brukene som etter hvert ble etablert. Sagbrukene hadde vanligvis stor tilgang på tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og [[Leira]] eller slept med dampslepebåter fra [[Fetsund lenser]].  
<onlyinclude>'''[[Sagbruk i Lillestrøm]]''' er en oversikt over ulike sager på [[Lillestrøm]] fra 1860. Brukene skiftet ofte eiere, og eierforholdene er derfor kompliserte.
 
[[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]] var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd i Lillestrøm, og det ble satt i drift da [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. Omtrent samtidig begynte stedets andre sagbruk, [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]], eller Tandbergsaga som den ble kalt, produksjon av planker og bord. Stedets bebyggelse vokste fram omkring disse og de andre brukene som etter hvert ble etablert. Sagbrukene hadde vanligvis stor tilgang på tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og [[Leira]] eller slept med dampslepebåter fra [[Fetsund Lenser]].  


Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige på grunn av krisen i jordbruket i 1860-åra og omleggingen som fant sted i jordbruksnæringen fram mot århundreskiftet. Pengesterke borgere investerte i Lillestrøm fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden. En annen årsak var at transport av trelast til hovedstaden med jernbane ble mer effektiv og langt billigere enn med hestetransport. </onlyinclude>
Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige på grunn av krisen i jordbruket i 1860-åra og omleggingen som fant sted i jordbruksnæringen fram mot århundreskiftet. Pengesterke borgere investerte i Lillestrøm fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden. En annen årsak var at transport av trelast til hovedstaden med jernbane ble mer effektiv og langt billigere enn med hestetransport. </onlyinclude>


Tabellen nedenfor viser utbyggingen av trelastindustrien i Lillestrøm fra 1860. Brukene skiftet ofte eiere, og eierforholdene er derfor kompliserte.
Antall arbeidere ved de fire største dampsagbrukene omkring 1885:
{|class="wikitable"
|-
!Sagbruk
!Antall arbeidere
|-
|Lillestrøm Dampsag & Høvleri
|188
|-
|Nitelvens Dampsag
|132
|-
|Haneborg Dampsag & Høvleri
|66
|-
|Øieren Dampsag & Høvleri
|60
|-
|}
 
==Se også==
*[[Sagbruk i Skedsmo]]
*[[Lillestrøm]]




Linje 25: Linje 49:
|-
|-
|1869
|1869
|[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]], senere slått sammen med Brandvalsaga. De første åra kalt Hønensaga
|[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]], senere slått sammen med Brandvalsaga. Kalt Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga
| 1965 (brann)
| 1965 (brann)
|-
|-
Linje 74: Linje 98:
|}
|}


==Litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978
*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.
*Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
*Hodne, Fritz: ''Norges økonomiske historie 1815-1970.'' Bergen 1981.
*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversight over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar.'' Kristiania 1921.
*Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.  
*Sejersted, Francis: «Teknisk utvikling i sagbruks- og treforedlingsindustrien under krisen i 1880-årene.» I ''Vekst gjennom krise''. Oslo 1982.
*Wiig, Jan: «Trelastindustrien.» I Mamen, H. Chr. (red.): ''Akershus. Bygd og by i Norge''. Oslo 1981.
 


[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Sagbruk i Akershus]]
 
[[Kategori:Sagbruk i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
{{bm}}
[[ikke koord}}