277 588
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
(Tilføyd opplysninger) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
'''Oppsving og kongelig kontroll'''. Oppsvinget i trelasthandelen gjorde den til et skatteobjekt, og i 1545 innførte kong Christian 3. skatt på skjæring av tømmer. Fra 1587 kom flere innskrenkninger. Flere gårdsbruk etablerte oppgangssager, «flomsager». der vassdragene ga mulighet for det. I 1614 viste skattelistene at det var 17 «flomsager» Røyken. Fra 1616 ble det bestemt at man måtte ha "kongelig privilegium" (tillatelse) for å kunne drive sagbruk. | '''Oppsving og kongelig kontroll'''. Oppsvinget i trelasthandelen gjorde den til et skatteobjekt, og i 1545 innførte kong Christian 3. skatt på skjæring av tømmer. Fra 1587 kom flere innskrenkninger. Flere gårdsbruk etablerte oppgangssager, «flomsager». der vassdragene ga mulighet for det. I 1614 viste skattelistene at det var 17 «flomsager» Røyken. Fra 1616 ble det bestemt at man måtte ha "kongelig privilegium" (tillatelse) for å kunne drive sagbruk. | ||
'''18 sagbruk i Røyken ble nektet brukt av kongen'''. I 1624 var antallet «flomsager» økt til 26. Kun åtte av disse tilhørte odelsbønder og fikk tillatelse til å drive videre. De øvrige 18 ble «avdømt», og ble nektet brukt. | '''18 sagbruk i Røyken ble nektet brukt av kongen'''. I 1624 var antallet «flomsager» økt til 26. Kun åtte av disse tilhørte odelsbønder og fikk tillatelse til å drive videre. De øvrige 18 ble «avdømt», og ble nektet brukt. Rammer for mengden av trelast som kunne produseres var f. eks antall sagblad i saga, når på året det kunne skjæres og hva slags trelast til hvilke markeder. | ||
'''Det strenge regimet smuldret – teknologien ga muligheter for «gårdssagene»'''. Dette strenge regimet brøt etter hvert sammen, og medførte at trelastprisene og statens skatteinntekter gikk ned. I 1688 ble antallet privilegerte sagbruk kraftig redusert. Eiere av sager uten privilegier kunne heretter kun skjære tømmer fra egen skog til eget bruk. I 1836 var det ifølge opptegninger seks sagbruk i Røyken som kunne «skjære til bygdens behov og/eller for utskiping». De var Stokker, Vear, Åros, Kjekstad, Lingsom og Kjos. | '''Det strenge regimet smuldret – teknologien ga muligheter for «gårdssagene»'''. Dette strenge regimet brøt etter hvert sammen, og medførte at trelastprisene og statens skatteinntekter gikk ned. I 1688 ble antallet privilegerte sagbruk kraftig redusert. Eiere av sager uten privilegier kunne heretter kun skjære tømmer fra egen skog til eget bruk. I 1836 var det ifølge opptegninger seks sagbruk i Røyken som kunne «skjære til bygdens behov og/eller for utskiping». De var Stokker, Vear, Åros, Kjekstad, Lingsom og Kjos. | ||
| Linje 102: | Linje 102: | ||
Avisarkiv - Drammens tidene og Buskerud blad | Avisarkiv - Drammens tidene og Buskerud blad | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Røyken]] | [[Kategori:Røyken]] | ||
[[Kategori:Sagbruk]] | [[Kategori:Sagbruk]] | ||