Skribenter
95 756
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(korr., {{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt fra vannsagenes tid, og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag|gav]] mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri|istedet]] det lokale markedet. | <onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt fra vannsagenes tid, og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag|gav]] mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri|istedet]] det lokale markedet. | ||
Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. | Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. | ||
<nowiki/><nowiki/><nowiki/><nowiki/></onlyinclude> | <nowiki/><nowiki/><nowiki/><nowiki/></onlyinclude> | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
| || | | || | ||
|- | |- | ||
| [[Hoenssagene]] || [[Winther sag (Hoenselva)|Winther sag]], [[Hoen øvre sag]] og [[Hoen nedre sag]], [[Hobbelstad sag (Hoenselva)|Hobbelstad sag]] og [[Saugstø sag (Hoenselva)|Saugstø sag]] - alle med hvert sitt blad. Eier var [[Jens Hofgaard]]. | | [[Hoenssagene]] || [[Winther sag (Hoenselva)|Winther sag]], [[Hoen øvre sag]] og [[Hoen nedre sag]], [[Hobbelstad sag (Hoenselva)|Hobbelstad sag]] og [[Saugstø sag (Hoenselva)|Saugstø sag]] - alle med hvert sitt blad. Eier var [[Jens Hofgaard (1711–1782)|Jens Hofgaard]]. | ||
|- | |- | ||
| || Ved dette bruket arbeidet det 5 sagmestre og 12 drenger. | | || Ved dette bruket arbeidet det 5 sagmestre og 12 drenger. | ||
| Linje 89: | Linje 89: | ||
| [[Gunhildrud sag]] || Ei sag med 2 blad. Eier var J. Elster og [[Boel Margrethe Elster]]. | | [[Gunhildrud sag]] || Ei sag med 2 blad. Eier var J. Elster og [[Boel Margrethe Elster]]. | ||
|} | |} | ||
Av mindre sager, som ikke produserte for eksport, fantes: | Av mindre sager, som ikke produserte for eksport, fantes: | ||