lokalhistoriewiki.no

Sagbruk på Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Sagbruk på Eiker (vis kilde)

Sideversjonen fra 5. apr. 2024 kl. 10:18

70 byte lagt til ,  5 april
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(31 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker|Sagbruksnæringen]]''' har vært en viktig næringsvei på [[Eiker]], spesielt i vannsagenes tid, da sagbrukene på Eiker sto sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte betydelige mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene ble anlagt omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok etter hvert adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene var en viktig næring med mange arbeidsplasser fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake, i og med at etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]] - men disse bedriftene har først og fremst dekket det lokale markedet.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt fra vannsagenes tid, og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag|gav]]  mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri|istedet]] det lokale markedet.
<br />
 
<br />
Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. 
 
 
<nowiki/><nowiki/><nowiki/><nowiki/></onlyinclude>
===Sagbruk i 1812===
===Sagbruk i 1812===
I 1812 var det følgende sagbruk på Eiker:<ref>Johnsen, s.186-187</ref>
I 1812 var det følgende sagbruk på Eiker:<ref>Johnsen, s.186-187</ref>


Nærmere 30 personer var ansatt ved Vendelborgbruket: 6 sagmestere, 8 drenger, 2 hengslefogder, 4 tømmerdragere, 7 bordførere og 1 byggmester.
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
! Sagbrukssted !! Sager !! Arbeidsstokk
| '''Sagbrukssted''' || '''Sager og eiere'''
|-
| [[Vestfossagene]] || De fem [[Fossesholmsagene]], med til sammen 7 blad. Eier var [[Niels Otto Omsted]].
|-
| || [[Øvre Sems sag (Øvre Eiker, 48/39)|Øvre Sems sag]], med 1 blad, tilhørte [[Niels Otto Omsted]] og Bugge.
|-
| || [[Skrei sag (Øvre Eiker, 48/40)|Skreia sag]], med 1 blad, tilhørte Bugge og [[Jacob Fegt]].
|-
|-
| [[Vestfossagene]] || *De fem [[Fossesholmsagene]], med til sammen 7 blad. Eier var [[Niels Otto Omsted]] ||  Til sammen sysselsatte sagbruksvirksomheten i Vestfossen rundt 100 personer: To sagfogder, hengslefogd, rennefogd, 12 sagmestre, 24 sagdrenger, 12 bordførere og 46 tømmerdragere.
| || [[Nye sag (Øvre Eiker, 48/41)|Hammersag]], med 1 blad, tilhørte [[Niels Otto Omsted]] og [[Jacob Fegt]].
|-
|-
| || *[[Øvre Sems sag]], med 1 blad, tilhørte [[Niels Otto Omsted]] og Bugge
| || [[Munkesaga (Øvre Eiker, 48/42)|Monka sag]], med 1 blad, tilhørte Bugge, M. Kirkegaard og Cappelen.
|-
|-
| || *[[Skreia sag]], med 1 blad, tilhørte Bugge og [[Jacob Fegt]]
| || [[Skjelbred sag (Øvre Eiker, 48/43)|Skjelbred sag]], med 1 blad, tilhørte M. Kirkegaard, Bugge, [[Madam Omsted|Ellen Dedekam Omsted]] og H. Hofgaard.
|-
|-
| || *[[Hammersag]], med 1 blad, tilhørte [[Niels Otto Omsted]] og [[Jacob Fegt]]
| || [[Møller sag (Øvre Eiker, 48/44)|Møller sag]], med 2 blad, tilhørte H. Hofgaard og [[Madam Omsted|Ellen Dedekam Omsted]].
|-
|-
| || [[Monka sag]], med 1 blad, tilhørte Bugge, M. Kirkegaard og Cappelen
| || [[Nedre Sems sag (Øvre Eiker, 48/45)|Nedre Sems sag]], med 1 blad,tilhørte Bugge og [[Jacob Fegt]].
|-
|-
| || *[[Skjelbred sag]], med 1 blad, tilhørte M. Kirkegaard, Bugge, [[Madam Omsted|Ellen Dedekam Omsted]] og H. Hofgaard
| || Til sammen sysselsatte sagbruksvirksomheten i Vestfossen rundt 100 personer: To sagfogder, hengslefogd, rennefogd, 12 sagmestre, 24 sagdrenger, 12 bordførere og 46 tømmerdragere.
|-
|-
| || *[[Møller sag]], med 2 blad, tilhørte H. Hofgaard og [[Madam Omsted|Ellen Dedekam Omsted]] || Celletekst
| ||
|-
|-
| || *[[Sems nedre sag]], med 1 blad,tilhørte Bugge og [[Jacob Fegt]]
| [[Skotselvsagene]] || De fem [[Ullelandsagene]], med hvert sitt blad, tilhørte S.W. Bugge.
|-
|-
| || To sager, med hvert sitt blad, som tilhørte [[Peder von Cappelen]].
|-
|-
| || To sager, med hvert sitt blad, som tilhørte [[Niels Otto Omsted]].
|-
|-
| [[Skotselvsagene]] || *De fem [[Ullelandsagene]], med hvert sitt blad, tilhørte S.W. Bugge || Sagene i Skotselv sysselsatte over 50 personer: 13 sagmestere, 26 drenger, 13 bordførere, 3 hengslefogder og 1 brukssmed.
| || Ei sag med 1 blad som tilhørte [[Jacob Fegt]].
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| ||Ei sag med 1 blad som tilhørte M. Cappelen.
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| || Ei sag med 1 blad som tilhørte [[Elias Smith]].
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| || Sagene i Skotselv sysselsatte over 50 personer: 13 sagmestere, 26 drenger, 13 bordførere, 3 hengslefogder og 1 brukssmed.
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| ||
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Hoenssagene]] || [[Winther sag (Hoenselva)|Winther sag]], [[Hoen øvre sag]] og [[Hoen nedre sag]], [[Hobbelstad sag (Hoenselva)|Hobbelstad sag]] og [[Saugstø sag (Hoenselva)|Saugstø sag]] - alle med hvert sitt blad. Eier var [[Jens Hofgaard (1711–1782)|Jens Hofgaard]].
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| || Ved dette bruket arbeidet det 5 sagmestre og 12 drenger.
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| ||
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Hellefossagene]] || To sager med hvert sitt blad, eid av [[Christopher Hoen]].
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| || Sagene hadde 1 mester og 3 drenger,
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| ||
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Vendelborgsagene]] || Seks sager med hvert sitt blad, alle eid av [[Elias Smith]].
|-
 
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| ||
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Mjøndalssagene]] || Ei silkesag med 7 blad, samt seks vanlige sager med hvert sitt blad. Eier var Anders Hosfaards enke.
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| || Ved Mjøndalssagene arbeidet det rundt 20 mann: 5 sagmestere, 10 sagdrenger, 4 tømmerdragere og 1 brukssmed.
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| ||
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Møllenhof sag]] || Ei silkesag med 8 blad. Eiere var [[Casper Holter]], Thore Christensen og Lars Christensen.
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| || Saga hadde en mester og to drenger.
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| ||
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Solbergsagene (Nedre Eiker)|Solberg sag]] || Ei silkesag med 7 blad. Eiere var jomfru Koht, Erich Hansen og Hr. Malling.
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| ||
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Fiskumsagene|Fiskum sag]] || Ei sag med 1 blad. Eier var [[Lars Krom]].
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| ||
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Gunhildrud sag]] || Ei sag med 2 blad. Eier var J. Elster og [[Boel Margrethe Elster]].
|}
|}
'''[[Vestfossagene]]:'''<br />


'''[[Skotselvsagene]]:'''<br />
*To sager, med hvert sitt blad, som tilhørte [[Peder von Cappelen]]
*To sager, med hvert sitt blad, som tilhørte [[Niels Otto Omsted]]
*Ei sag med 1 blad som tilhørte [[Jacob Fegt]]
*Ei sag med 1 blad som tilhørte M. Cappelen
*Ei sag med 1 blad som tilhørte [[Elias Smith]]
''' [[Hoenssagene]]:'''<br />
*[[Winter sag]], [[Hoen øvre sag]] og [[Hoen nedre sag]], [[Hobbelstad sag]] og [[Saugstø sag]] - alle med hvert sitt blad. Eier var [[Jens Hofgaard]]
Ved disse brukene arbeidet det 5 sagmestre og 12 drenger.
''' [[Hellefossagene]]:'''<br />
*To sager med hvert sitt blad, eid av [[Christopher Hoen]]
Sagene hadde 1 mester og 3 drenger.
''' [[Vendelborgsagene]]:'''<br />
*Seks sager med hvert sitt blad, alle eid av [[Elias Smith]]
Nærmere 30 personer var ansatt ved Vendelborgbruket: 6 sagmestere, 8 drenger, 2 hengslefogder, 4 tømmerdragere, 7 bordførere og 1 byggmester.
''' [[Mjøndalssagene]]:'''<br />
*Ei silkesag med 7 blad, samt seks vanlige sager med hvert sitt blad. Eier var Anders Hosfaards enke.
Ved Mjøndalssagene arbeidet det rundt 20 mann: 5 sagmestere, 10 sagdrenger, 4 tømmerdragere og 1 brukssmed.
''' [[Møllenhof sag]]:'''<br />
*Ei silkesag med 8 blad. Eiere var [[Casper Holter]], Thore Christensen og Lars Christensen
Saga hadde en mester og to drenger.
''' [[Solberg sag]]:'''<br />
*Ei silkesag med 7 blad. Eiere var jomfru Koht, Erich Hansen og Hr. Malling
''' [[Fiskum sag]]:'''<br />
*Ei sag med 1 blad. Eier var [[Lars Krom.]]
''' [[Gunhildrud sag]]:'''<br />
*Ei sag med 2 blad. Eier var J. Elster og [[Boel Margrethe Elster]]


Av mindre sager, som ikke produserte for eksport, fantes:
Av mindre sager, som ikke produserte for eksport, fantes:
*[[Kjemperud sag]] ved [[Knivebekken]]
*[[Kjemperudsagene|Kjemperud sag]] ved [[Knivebekken]]
*[[Verkenssaga|Hassel jernverks silkesag]] i [[Bingselva]]
*[[Verkenssaga (Hasselverket)]]|Hassel jernverks silkesag]] i [[Bingselva]]
*[[Bermingrud silkesag]] i [[Honselva]]
*[[Bermingrud sag]] i [[Honselva]]
*[[Østerud sag]] i [[Østerudbekken]]
*[[Østerud sag (Østerud)|Østerud sag]] ved [[Tørrbekk (Øvre Eiker)|Tørrbekk]]
*[[Hakavik sag]] i [[Hakavikelva]]
*[[Hakavik sag]] i [[Hakavikelva]]
*To mindre sager i [[Fiskumelva]]
*To mindre sager i [[Fiskumelva]]
Linje 130: Linje 105:
===Vannsagenes siste tid: 1850-1875===
===Vannsagenes siste tid: 1850-1875===
Etter at [[Stortinget]] hadde vedtatt å oppheve [[sagbruksprivilegiene]] fra og med [1. januar]] [[1860]] var det klart for de fleste at det bare var et spørsmål om tid før de gamle vannsagene ville bli utkonkurrert av dampsager. Den første dampsaga i Drammen ble satt i drift [[2. januar]] 1860, og i løpet av kort tid vokste det fram en betydelig sagbruksindustri i byen. Produksjonstallene viser likevel at vannsagene hang med i konkurransen i flere år.
Etter at [[Stortinget]] hadde vedtatt å oppheve [[sagbruksprivilegiene]] fra og med [1. januar]] [[1860]] var det klart for de fleste at det bare var et spørsmål om tid før de gamle vannsagene ville bli utkonkurrert av dampsager. Den første dampsaga i Drammen ble satt i drift [[2. januar]] 1860, og i løpet av kort tid vokste det fram en betydelig sagbruksindustri i byen. Produksjonstallene viser likevel at vannsagene hang med i konkurransen i flere år.
<br />
 
<br />
==Referanser:==
==Referanser:==
<references/>
<references />
<br />
<br />


==Kilder:==
==Kilder:==
*[[Nils Johnsen (1868-1932)|Johnsen, Nils]]:  [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
*[[Nils Johnsen (1868-1932)|Johnsen, Nils]]:  [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
<br />
*Moseng, Ole Georg: "Sigden og sagbladet" EIKERS HISTORIE Bind II
<br />
 
{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Sagbruk]]
{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 756

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/954235...2350452»