Sagbruk på Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(24 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker|Sagbruksnæringen]]''' har vært en viktig næringsvei på [[Eiker]], spesielt i vannsagenes tid, da sagbrukene på Eiker sto sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte betydelige mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene ble anlagt omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok etter hvert adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene var en viktig næring med mange arbeidsplasser fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake, i og med at etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]] - men disse bedriftene har først og fremst dekket det lokale markedet.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt fra vannsagenes tid, og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag|gav]]  mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri|istedet]] det lokale markedet.
<br />
 
<br />
Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. 
 
 
<nowiki/><nowiki/><nowiki/><nowiki/></onlyinclude>
===Sagbruk i 1812===
===Sagbruk i 1812===
I 1812 var det følgende sagbruk på Eiker:<ref>Johnsen, s.186-187</ref>
I 1812 var det følgende sagbruk på Eiker:<ref>Johnsen, s.186-187</ref>


Nærmere 30 personer var ansatt ved Vendelborgbruket: 6 sagmestere, 8 drenger, 2 hengslefogder, 4 tømmerdragere, 7 bordførere og 1 byggmester.
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
Linje 11: Linje 15:
| [[Vestfossagene]] || De fem [[Fossesholmsagene]], med til sammen 7 blad. Eier var [[Niels Otto Omsted]].
| [[Vestfossagene]] || De fem [[Fossesholmsagene]], med til sammen 7 blad. Eier var [[Niels Otto Omsted]].
|-
|-
| || [[Øvre Sems sag]], med 1 blad, tilhørte [[Niels Otto Omsted]] og Bugge.
| || [[Øvre Sems sag (Øvre Eiker, 48/39)|Øvre Sems sag]], med 1 blad, tilhørte [[Niels Otto Omsted]] og Bugge.
|-
|-
| || [[Skreia sag]], med 1 blad, tilhørte Bugge og [[Jacob Fegt]].
| || [[Skrei sag (Øvre Eiker, 48/40)|Skreia sag]], med 1 blad, tilhørte Bugge og [[Jacob Fegt]].
|-
|-
| || [[Hammersag]], med 1 blad, tilhørte [[Niels Otto Omsted]] og [[Jacob Fegt]].
| || [[Nye sag (Øvre Eiker, 48/41)|Hammersag]], med 1 blad, tilhørte [[Niels Otto Omsted]] og [[Jacob Fegt]].
|-
|-
| || [[Monka sag]], med 1 blad, tilhørte Bugge, M. Kirkegaard og Cappelen.
| || [[Munkesaga (Øvre Eiker, 48/42)|Monka sag]], med 1 blad, tilhørte Bugge, M. Kirkegaard og Cappelen.
|-
|-
| || [[Skjelbred sag]], med 1 blad, tilhørte M. Kirkegaard, Bugge, [[Madam Omsted|Ellen Dedekam Omsted]] og H. Hofgaard.
| || [[Skjelbred sag (Øvre Eiker, 48/43)|Skjelbred sag]], med 1 blad, tilhørte M. Kirkegaard, Bugge, [[Madam Omsted|Ellen Dedekam Omsted]] og H. Hofgaard.
|-
|-
| || [[Møller sag]], med 2 blad, tilhørte H. Hofgaard og [[Madam Omsted|Ellen Dedekam Omsted]].
| || [[Møller sag (Øvre Eiker, 48/44)|Møller sag]], med 2 blad, tilhørte H. Hofgaard og [[Madam Omsted|Ellen Dedekam Omsted]].
|-
|-
| || [[Sems nedre sag]], med 1 blad,tilhørte Bugge og [[Jacob Fegt]].
| || [[Nedre Sems sag (Øvre Eiker, 48/45)|Nedre Sems sag]], med 1 blad,tilhørte Bugge og [[Jacob Fegt]].
|-
|-
| || Til sammen sysselsatte sagbruksvirksomheten i Vestfossen rundt 100 personer: To sagfogder, hengslefogd, rennefogd, 12 sagmestre, 24 sagdrenger, 12 bordførere og 46 tømmerdragere.
| || Til sammen sysselsatte sagbruksvirksomheten i Vestfossen rundt 100 personer: To sagfogder, hengslefogd, rennefogd, 12 sagmestre, 24 sagdrenger, 12 bordførere og 46 tømmerdragere.
Linje 45: Linje 49:
| ||
| ||
|-
|-
| Hoenssagene || [[Winter sag]], [[Hoen øvre sag]] og [[Hoen nedre sag]], [[Hobbelstad sag]] og [[Saugstø sag]] - alle med hvert sitt blad. Eier var [[Jens Hofgaard]].
| [[Hoenssagene]] || [[Winther sag (Hoenselva)|Winther sag]], [[Hoen øvre sag]] og [[Hoen nedre sag]], [[Hobbelstad sag (Hoenselva)|Hobbelstad sag]] og [[Saugstø sag (Hoenselva)|Saugstø sag]] - alle med hvert sitt blad. Eier var [[Jens Hofgaard (1711–1782)|Jens Hofgaard]].
|-
|-
| || Ved dette bruket arbeidet det 5 sagmestre og 12 drenger.
| || Ved dette bruket arbeidet det 5 sagmestre og 12 drenger.
Linje 51: Linje 55:
| ||
| ||
|-
|-
| Hellefossagene || To sager med hvert sitt blad, eid av [[Christopher Hoen]].
| [[Hellefossagene]] || To sager med hvert sitt blad, eid av [[Christopher Hoen]].
|-
|-
| || Sagene hadde 1 mester og 3 drenger,
| || Sagene hadde 1 mester og 3 drenger,
Linje 57: Linje 61:
| ||
| ||
|-
|-
| Vendelborgsagene || Seks sager med hvert sitt blad, alle eid av [[Elias Smith]].
| [[Vendelborgsagene]] || Seks sager med hvert sitt blad, alle eid av [[Elias Smith]].
|-
|-
Nærmere 30 personer var ansatt ved Vendelborgbruket: 6 sagmestere, 8 drenger, 2 hengslefogder, 4 tømmerdragere, 7 bordførere og 1 byggmester.
 
|-
|-
| ||
| ||
Linje 75: Linje 79:
| ||
| ||
|-
|-
| [[Solbergsagene|Solberg sag]] || Ei silkesag med 7 blad. Eiere var jomfru Koht, Erich Hansen og Hr. Malling.
| [[Solbergsagene (Nedre Eiker)|Solberg sag]] || Ei silkesag med 7 blad. Eiere var jomfru Koht, Erich Hansen og Hr. Malling.
|-
|-
| ||
| ||
Linje 83: Linje 87:
| ||
| ||
|-
|-
| [[Gunhhildrud sag]] || Ei sag med 2 blad. Eier var J. Elster og [[Boel Margrethe Elster]].
| [[Gunhildrud sag]] || Ei sag med 2 blad. Eier var J. Elster og [[Boel Margrethe Elster]].
|}
|}
<br />
 


Av mindre sager, som ikke produserte for eksport, fantes:
Av mindre sager, som ikke produserte for eksport, fantes:
*[[Kjemperud sag]] ved [[Knivebekken]]
*[[Kjemperudsagene|Kjemperud sag]] ved [[Knivebekken]]
*[[Verkenssaga|Hassel jernverks silkesag]] i [[Bingselva]]
*[[Verkenssaga (Hasselverket)]]|Hassel jernverks silkesag]] i [[Bingselva]]
*[[Bermingrud silkesag]] i [[Honselva]]
*[[Bermingrud sag]] i [[Honselva]]
*[[Østerud sag]] i [[Østerudbekken]]
*[[Østerud sag (Østerud)|Østerud sag]] ved [[Tørrbekk (Øvre Eiker)|Tørrbekk]]
*[[Hakavik sag]] i [[Hakavikelva]]
*[[Hakavik sag]] i [[Hakavikelva]]
*To mindre sager i [[Fiskumelva]]
*To mindre sager i [[Fiskumelva]]
Linje 101: Linje 105:
===Vannsagenes siste tid: 1850-1875===
===Vannsagenes siste tid: 1850-1875===
Etter at [[Stortinget]] hadde vedtatt å oppheve [[sagbruksprivilegiene]] fra og med [1. januar]] [[1860]] var det klart for de fleste at det bare var et spørsmål om tid før de gamle vannsagene ville bli utkonkurrert av dampsager. Den første dampsaga i Drammen ble satt i drift [[2. januar]] 1860, og i løpet av kort tid vokste det fram en betydelig sagbruksindustri i byen. Produksjonstallene viser likevel at vannsagene hang med i konkurransen i flere år.
Etter at [[Stortinget]] hadde vedtatt å oppheve [[sagbruksprivilegiene]] fra og med [1. januar]] [[1860]] var det klart for de fleste at det bare var et spørsmål om tid før de gamle vannsagene ville bli utkonkurrert av dampsager. Den første dampsaga i Drammen ble satt i drift [[2. januar]] 1860, og i løpet av kort tid vokste det fram en betydelig sagbruksindustri i byen. Produksjonstallene viser likevel at vannsagene hang med i konkurransen i flere år.
<br />
 
<br />
==Referanser:==
==Referanser:==
<references/>
<references />
<br />
<br />


==Kilder:==
==Kilder:==
*[[Nils Johnsen (1868-1932)|Johnsen, Nils]]:  [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
*[[Nils Johnsen (1868-1932)|Johnsen, Nils]]:  [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
<br />
*Moseng, Ole Georg: "Sigden og sagbladet" EIKERS HISTORIE Bind II
<br />
 
{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Sagbruk]]
{{bm}}
Skribenter
95 756

redigeringer