Sagelva (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Foto
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(Foto)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Skjerva.jpg|Utløpet av Sagelva. Skjærvasaga til høyre.}}
<onlyinclude>{{thumb|Skjerva.jpg|Utløpet av Sagelva. Skjærvasaga til høyre.|Akershusbasen/Postkort.}}
'''[[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]''' er 2,3 kilometer lang innenfor [[Skedsmo kommune]]s grense. Den har sine hovedkilder i Elvåga og [[Losbyvassdraget]] som ligger i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]]. Derfra renner elva gjennom [[Lørenskog]], der den heter [[Fjellhamarelva]], inn i Skedsmo ved Fjellhamarveien, videre gjennom [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] før den munner ut i [[Nitelva]]. Innenfor Skedsmo har elva et totalt fall på 45 meter som er fordelt på flere mindre fossefall. Langs hele vassdraget er det registrert navn på i alt 49 sagbruk. Tettest lå sagbrukene i Sagelva der det i første halvdel av 1800-tallet på det meste fantes 30 sagbruk og fem møller. Det finnes egne artikler om [[Demninger i Sagelva]], [[Sagelvas oppgangssager]], [[Sagene skiftet eiere]], [[Sagmesterbolig (Skedsmo)|Sagmesterboligene i Strømmen]] og [[Sagelvas mange bruer]].
'''[[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]''' er 2,3 kilometer lang innenfor [[Skedsmo kommune]]s grense. Den har sine hovedkilder i Elvåga og [[Losbyvassdraget]] som ligger i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]]. Derfra renner elva gjennom [[Lørenskog]], der den heter [[Fjellhamarelva]], inn i Skedsmo ved Fjellhamarveien, videre gjennom [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] før den munner ut i [[Nitelva]]. Innenfor Skedsmo har elva et totalt fall på 45 meter som er fordelt på flere mindre fossefall. Langs hele vassdraget er det registrert navn på i alt 49 sagbruk. Tettest lå sagbrukene i Sagelva der det i første halvdel av 1800-tallet på det meste fantes 30 sagbruk og fem møller. Det finnes egne artikler om [[Demninger i Sagelva]], [[Sagelvas oppgangssager]], [[Sagene skiftet eiere]], [[Sagmesterbolig (Skedsmo)|Sagmesterboligene i Strømmen]] og [[Sagelvas mange bruer]].
Da vannsagene ble fortrengt av dampdrevne sagbruk fra omkring [[1860]], ble det etter hvert opprettet annen industri i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] og i [[Strømmen]] som utviklet seg til et tettsted. </onlyinclude>
Da vannsagene ble fortrengt av dampdrevne sagbruk fra omkring [[1860]], ble det etter hvert opprettet annen industri i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] og i [[Strømmen]] som utviklet seg til et tettsted. </onlyinclude>


{{thumb|Flaenfossen.JPG|Flaenfossen i Sagelva.}}
{{thumb|Flaenfossen.JPG|Flaenfossen i Sagelva.|Steinar Bunæs.}}
==Navnet Sagelva==
==Navnet Sagelva==
[[Bilde:Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png|thumb|Skjematisk kart fra 1854 Som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist. {{byline|Kilde: Halvor Haavelmo Fra bondegårder til by.]]
[[Bilde:Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png|thumb|Skjematisk kart fra 1854 Som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist. {{byline|Kilde: Halvor Haavelmo Fra bondegårder til by.]]
Linje 31: Linje 31:


Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860, sto det første dampsagbruket klar til bruk ved Nitelva der [[Lillestrøm]] ble til. Lokaliseringen av sagbruksvirksomheten kunne nå endres fordi sagbrukene ikke lenger trengte å bli drevet av fossekraft. Sagbruksprivilegiene og dampmaskinen førte til at alle de 30 sagbrukene langs Sagelva ble borte, og virksomheten ble flyttet til Lillestrøm. En over 300 års vannsagepoke var over. Tømmeret ble nå tatt inn i sagbruket rett fra elva, planker og bord ble lastet direkte på jernbanevogner og plankekjøringen opphørte. Samtidig ble transportomkostningene kraftig redusert.  
Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860, sto det første dampsagbruket klar til bruk ved Nitelva der [[Lillestrøm]] ble til. Lokaliseringen av sagbruksvirksomheten kunne nå endres fordi sagbrukene ikke lenger trengte å bli drevet av fossekraft. Sagbruksprivilegiene og dampmaskinen førte til at alle de 30 sagbrukene langs Sagelva ble borte, og virksomheten ble flyttet til Lillestrøm. En over 300 års vannsagepoke var over. Tømmeret ble nå tatt inn i sagbruket rett fra elva, planker og bord ble lastet direkte på jernbanevogner og plankekjøringen opphørte. Samtidig ble transportomkostningene kraftig redusert.  
{{thumb|Gisledal2.jpg|Gisledal Mølle i 1920-åra}}
{{thumb|Gisledal2.jpg|Gisledal Mølle i 1920-åra.|Akershusbasen.}}
===Ny industri fra 1870-åra===
===Ny industri fra 1870-åra===
Ny industriell virksomhet av ulik størrelse ved og i nærheten av Sagdalen ble etablert her da vannsagepoken var slutt. Fra omkring [[1875]] innledet bedriftene her den moderne industriperioden ved Sagelva og i [[Strømmen]].  
Ny industriell virksomhet av ulik størrelse ved og i nærheten av Sagdalen ble etablert her da vannsagepoken var slutt. Fra omkring [[1875]] innledet bedriftene her den moderne industriperioden ved Sagelva og i [[Strømmen]].  
Linje 43: Linje 43:
De fleste av disse bedriftene er i dag nedlagt eller fusjonert.
De fleste av disse bedriftene er i dag nedlagt eller fusjonert.


[[Fil:Ryensaga.PNG|miniatyr| Ryensaga var ei dampsag som ble etablert på Ryenstranda i Strømmen 1875.]]
[[Fil:Ryensaga.PNG|miniatyr| Ryensaga var ei dampsag som ble etablert på Ryenstranda i Strømmen 1875. Foto: Akershusbasen.]]
==== Strømmen fikk også sin dampsag ====
==== Strømmen fikk også sin dampsag ====
Det er allment kjent at etableringen av dampsagene på [[Lillestrøm]] raskt utkonkurrerte de fleste av Sagelvas oppgangssager kort etter [[1860]]. Dampmaskinene ga langt større effektivitet og dessuten mulighet for helårsdrift. Det er mindre kjent at Strømmen også fikk en dampsag i denne perioden. Den ble i 1875 anlagt på Ryenstranda, langs det som i dag heter Skjærvaveien.
Det er allment kjent at etableringen av dampsagene på [[Lillestrøm]] raskt utkonkurrerte de fleste av Sagelvas oppgangssager kort etter [[1860]]. Dampmaskinene ga langt større effektivitet og dessuten mulighet for helårsdrift. Det er mindre kjent at Strømmen også fikk en dampsag i denne perioden. Den ble i 1875 anlagt på Ryenstranda, langs det som i dag heter Skjærvaveien.
Linje 52: Linje 52:


==Noen årstall knyttet til Sagelva==
==Noen årstall knyttet til Sagelva==
{{thumb|Braate mølle og sag.jpg|Strømmen Trævarefabrik kjøpte Braate mølle og sag i 1884.}}
{{thumb|Braate mølle og sag.jpg|Strømmen Trævarefabrik kjøpte Braate mølle og sag i 1884. Foto: Akershusbasen.}}
{{thumb|Flaen Brug 2007.jpg|Flaen Brug. Det var her Oluf A. Martins Møbelindustri holdt til.|Steinar Bunæs 2007}}
{{thumb|Flaen Brug 2007.jpg|Flaen Brug. Det var her Oluf A. Martins Møbelindustri holdt til.|Steinar Bunæs 2007}}
[[Fil:Mølleparken IMG 3692.JPG|miniatyr|Mølleparken med Strømmenkverna, Strømmensaga og Møllesteinsmonumentet. <br />
[[Fil:Mølleparken IMG 3692.JPG|miniatyr|Mølleparken med Strømmenkverna, Strømmensaga og Møllesteinsmonumentet. <br />
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646

redigeringer