Sagmesterbolig (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 2. jan. 2014 kl. 19:27 av Steinar Bunæs (samtale | bidrag) (Ny side. --~~~~)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Etasjeskiller med opphengskroker for køyer i sagmesterboligen Taarnet.

Sagmesterbolig var betegnelsen på huset som sageieren hadde stilt til disposisjon for sagmesteren med familie. Noen av boligene hadde et stort loft hvor mannskapene kunne huses. Andre steder kunne det være ordnet slik at ble hengt ned fra innskrudde kroker i taket. Dermed kunne det anordnes en ekstra ”etasje” med køyer i halv høyde, slik at andre kunne ligge på halmmadrasser direkte på gulvet. Det ble ofte svært trangt, for langs veggene sto matkistene som mannskapet måtte ha med for hele arbeidsuken.

”Sagmestere med jord” fikk vanligvis hus og et stykke jord som en del av lønna – små bruk hvor en kunne dyrke poteter, korn, høy og lin. Med tiden fulgte det stemmerett med denne type boretten. Rundt år 1800 trengte en sagmester rundt 100 spesidaler årlig til underhold for seg og sin familie. Med lønn på 65 spesidaler måtte det resterende skaffes fra jordteigen familien hadde. Noe inntekt fikk sagmesteren også fra plankekjørere som han var pålagt å huse. ”Sagmestere uten jord” måtte klare seg uten naturalhusholdet.

Isen hindret saging om vinteren, så da ble tiden nyttet til å hente sagtømmer fra Nitelvas bredder, eller det ble fraktet ferdig plank til Christiania. Også da måtte sagmesterfamilien stille husvære til rådighet for arbeidsfolkene. Mange steder ble det også satt opp store staller som ofte rommet 30-50 hester, i ett enkelt tilfelle var hele 150 hester oppstallet.

Sagmesterboligene rundt Sagelva lå spredt. De fire gårdene Bråte, Ryen, Stalsberg og Vestby sørget alle for å ha boliger til sine sagmestere på egnede steder innenfor egen grunn. Derfor finner vi sagmesterboligene spredt rundt om på Strømmen og Skjetten. De av husene som fortsatt står er som regel bygget om i større eller mindre grad.


Litteratur og kilder

  • Bunæs, Steinar: Strømmensaga. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-4-4
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri. Lillestrøm 1955
  • Ribsskog, Øyvin: Bønder i byvegen. Oslo 1949