Sakkerhusene ved Kongsberg sølvverk: Forskjell mellom sideversjoner

Sakkerhusene ved Kongsberg sølvverk (vis kilde)

Sideversjonen fra 9. aug. 2023 kl. 14:09

1 772 byte fjernet , 9. aug. 2023

fjernet siste avsnitt, inkl. kilde, som var dublett av tidligere avsnitt

Marianne Wiig

Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer

30 626

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Sakkerhusene ved Kongsberg sølvverk]]''' ligger i [[Saggrenda]], sju km fra [[Kongsberg]] sentrum, like ved hovedinngangen til gruveområdet. [[Norsk Bergverksmuseum]] driver i dag turisttrafikk i noen av gruvene og bruker også Sakkerhusene. Ordet ”sakkerhus” lyder fremmed, og er da heller ikke noe norsk ord. Det er en forvanskning av det tyske ”Zechenhaus” som kommer av ”Zeche” som betyr ”gruve”. Tyske bergmenn tok ordet med til Norge og Kongsberg. Det norske ordet bergstue har også vært brukt.
+'''[[Sakkerhusene ved Kongsberg sølvverk]]''' ligger i Saggrenda, sju km fra [[Kongsberg]] sentrum, like ved hovedinngangen til gruveområdet. Ordet ”sakkerhus” er en forvanskning av det tyske ”[[Leksikon:Zechenhus|Zechenhaus]]”. Det kommer av ”Zeche”, som betyr ”gruve”. Det var tyske bergmenn som tok ordet med til Norge og Kongsberg. Det norske ordet bergstue har også vært brukt om husene. [[Norsk Bergverksmuseum]] driver i dag turisttrafikk i noen av gruvene og bruker også Sakkerhusene.
 [[Fil:Vestre Bergstue.jpeg|rammeløs|høyre|Arbeiderne samlet utenfor vestre bergstue ca.1905. Klikk på bildet for stor utgave.]]
-Sakkerhusene har opprinnelig hatt tre hovedfunksjoner: oppholdsrom for arbeiderne, kontor for stigeren (gruvesjefen) og materiallager.
+Sakkerhusene hadde opprinnelig tre hovedfunksjoner. De var oppholdsrom for arbeiderne, kontor for stigeren (gruvesjefen) og materiallager.
 I motsetning til i [[Tyskland]], ble sakkerhusene på Kongsberg allerede fra tidlig på 1800-tallet brukt til overnatting, da mange av arbeiderne bodde langt unna. De eldste og minste sakkerhusene var i tømmer og delt i to rom: et stort folkerom og et mindre, låsbart stigerkammers. I kammerset ble den rikeste sølvertsen oppbevart og stigeren hadde kontor, hvor han førte regnskap over arbeidet. Vinduet i dette rommet var sperret med jernkors for å forhindre innbrudd. En fortegnelse fra 1648 nevner i alt åtte sakkerhus.
@@ Linje 13: / Linje 13: @@
 [[Fil:Sakkerhus.jpg|rammeløs|høyre|Sakkerhus]]
 I 1860-åra begynte planlegging av et stort sentralt anlegg med bl.a. sakkerhus ved [[Christian 7.]] [[stoll]]. Etter store sølvfunn i slutten av 1820-åra var det lenge gode tider, og Sølvverket kunne bruke store ressurser til bl.a. byggevirksomhet. Planering og oppføring av grunnmurer ble gjort i 1867. Arkitekt [[Georg Andreas Bull]] ble engasjert i 1868. Han arbeidet som stadskonduktør (byplansjef) i [[Christiania]], og hadde tegnet bl.a. [[Vestbanen]] og [[Østbanen]].
 De nye sakkerhusene skulle bestå av i alt tre bygninger: ''Østre og Vestre bergstue'' og ''Mellombygningen''. De var bygd rundt et tun, med de to bergstuene lagt speilvendt tvers overfor hverandre, med Mellombygningen på tvers i den øvre enden.
@@ Linje 28: / Linje 29: @@
 == Fredet ==
 Etter Sølvverkets nedleggelse i 1958 ble sakkerhusene solgt til en privatperson, men forutsetningen var at de skulle bevares. Forfallet hadde satt inn, og i 1987 ble sakkerhusene fredet etter [[kulturminneloven]]. I perioden 1990 - 1992 ble det foretatt en gjennomgripende restaurering, som et stort samarbeidsprosjekt med flere instanser involvert. Bergverksmuseet overtok sakkerhusene i 1993 og bruker dem som en del av sin museumsvirksomhet.
-== De nye sakkerhusene ==
-Etter store sølvfunn i slutten av 1820-åra var det lenge gode tider, og Sølvverket kunne bruke store ressurser til bl.a. byggevirksomhet.
-I 1860-åra begynte planlegging av et stort sentralt anlegg med bl.a. sakkerhus ved Christian 7. stoll (gruvegang). Planering og oppføring av grunnmurer ble gjort i 1867. Arkitekt Georg Andreas Bull ble engasjert i 1868. Han arbeidet som stadskonduktør (byplansjef) i Christiania, og hadde tegnet bl.a. Vestbanen og Østbanen.
-De nye sakkerhusene skulle bestå av i alt tre bygninger: Østre og Vestre bergstue og Mellombygningen. De var bygd rundt et tun, med de to bergstuene lagt speilvendt tvers overfor hverandre, med Mellombygningen på tvers i den øvre enden. Østre bergstue ble tømret opp i 1868, innredet med piper, skorsteiner, brannmurer og noe himlinger og golv neste år. Innredningen var ferdig i 1871, og ved årsskiftet 1871-1872 sto huset ferdig til innflytting.
-Vestre bergstue ble reist i 1869, og Mellombygningen, som nå ble kalt Kontorbygningen, i 1873. Hele anlegget var ferdig i 1874. Det finnes detaljerte lister over materialforbruk, og også hvilke farger som ble valgt. Hvem som utførte arbeidene er også kjent. Noen endringer ble gjort i forhold til Bulls tegninger. Husene ble stående med synlige tømmervegger, ikke panelt som planen opprinnelig var. De var også tenkt tekt med skifer, og ikke med teglstein. Sakkerhusene har elementer fra sveitserstilen: åpne verandaer foran inngangene, arker og stort taktutstikk med profilerte åser og sperrer. De høye vinduene med småruter og de okerfargete tømmerveggene gir bygningene sin spesielle karakter.
 == Kilder og litteratur ==
-*Artikkelen er basert på et særtrykk fra årbok 1994 for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring av Bjørn Ivar Berg: ”Sakkerhusene til sølvverket – og G. A. Bull”
+*Artikkelen er basert på et særtrykk fra årbok 1994 for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring av Bjørn Ivar Berg: ”Sakkerhusene til sølvverket – og G. A. Bull”.
-*Siste avsnitt er basert på en artikkel av Jørn Jensen på det nedlagte nettstedet historieboka.no.
 {{Historieboka.no}}